Til hovedinnhold

Tekst: Mette K. Høiseth Foto: Knut Samdal

Det er forskjellige måter å finne ut om en stolpe er råtten. Fra det helt enkle, en hammer til å banke på stolpen (derav navnet knock on wood) til det mer sofistikerte som for eksempel en resistograf.

Hammer og ultralyd
Utstyret som blir brukt varierer. Og metodene krever varierende grad av kompetanse, måleutrustning og nøyaktighet under kontrollen. Den enkleste og vanligste metoden er å bruke en hammer. Bankingen kombineres gjerne med et tilvekstbor for å bestemme skalltykkelsen.

Med resistografen borer kontrollørene gjennom stolpen og samtidig blir den relative tettheten tegnet ut. Det vil si at hvis det er hardt så er treverket kraftig og sterkt, og hvis det er mykt så er det råte. Det er flere varianter av resistografer. De som er koblet til en pc og de som altså skriver ut resultatet på papir med en nål akkurat, som en løgndetektor. Noen bruker ultralydutstyr som registrerer råtelommer.

Stolpe i møte med løgndetektor. Jan Gunnar Vaktskjold fra BKK Nett.

Møtes ute
- Knock On Wood er en festival vi arrangerte 18. – 20. september, som del av et prosjekt i regi av Statkraft-alliansen, der hensikten var å få fagfolk til å møtes for å utveksle erfaringer, sier prosjektleder Knut Samdal.

Tre dager som inneholdt et heldagsseminar og to dager i skogen, ga de 25 deltakerne et godt innblikk i de forskjellige metoder, utstyr og praksis som nettselskapene bruker for å sjekke råte. 

Bytter for mange
Forsker Steinar Refsnæs hos SINTEF Energiforskning har holdt på med tilstandskontroll av kraftledninger i ti år, og stolper er en del av dette fagområdet. Han var foredragsholder første dag.
- Det skiftes ut for mange stolper, sier Refsnæs. Ca 70 prosent er dømt ut for tidlig.

Her er det mye å spare. Grunnen til at så mange stolper blir byttet ut mener forskeren er at metodene ikke er gode nok og at kunnskapen er for liten.
- Men det finnes ikke en enkel metode i dag som gir det riktige svaret. Vi må kombinere flere metoder, fremhever Refsnæs.

Stolpene blir ofte skiftet på grunn av alder og ikke nødvendigvis fordi de er dårlige eller svikter. Det er vanlig praksis i dag. Derfor trengs det kunnskap om hvor lenge stolpene kan stå.

Temperatur og jordsmonn
Råtehastigheten varierer med klimaet i Norge. Det går i hovedsak på temperaturen og fuktigheten.
- Råten starter ved ca 5 grader og når et maksimum ved 24 grader. I Finnmark, i Nord-Østerdalen eller høyt til fjells er det for eksempel lite råte, men på Sørlandet og langs kystlinja er det ofte mye mer, forteller Refsnæs.

Jordsmonnet påvirker også. Morenejord eller dyrka jord er to ytterligheter. Morenejord er drenerende og lite fuktig, dyrka jord er både fuktig, oksygenrik og full av næringssalter. Dette er ikke bra for stolpene.

Mange av tilfellene hvor stolpene har gått over ende har ofte vært i forbindelse med arbeid på linja hvor linene blir kappet. Det er få registrerte tilfeller hvor stolpene har gått over ende av seg selv.

Først og fremst sikkerhet
Det viktigste argumentet for å få vite om stolpen er sterk eller svak er av sikkerhetsgrunner.
Sikkerhet for publikum og for nettselskapenes montører som skal jobbe i og nær disse stolpene. Dessuten er det jo et poeng at om stolper faller ned så forsvinner strømmen.

Nachspiel
Det blir et etterspill. Til våren blir de 15 stolpene som er sjekket tatt ned. De skal bøyes til brudd.
- Da skal vi få fasiten på hvor sterk eller svak stolpen er og hvor den var sterk eller svak, sier Samdal.

For det er nemlig slik at de ulike metodene har forskjellig evne til å sjekke råte over hele stolpens lengde. Noen sjekker over jordbandet, men med en spesiell boreteknikk kan man bore 45 grader ned og faktisk komme under jordbandet. Med de andre metodene må man grave vekk jorda ca 30-35 cm ned for å kunne foreta en forsvarlig kontroll.

Steinar Refsnæs skal bearbeide resultatene fra bøyeprøvene og legge frem dette på en tredje samling i Trondheim som ”en fasit”. I oppsummeringen blir fasiten sammenlignet med funnene i Larvik. Hensikten er å vurdere hva som er styrker og svakheter med de ulike metodene og ut i fra det som er lært bestemme hva som må forbedres.

Take a break
Neste festival er allerede under planlegging. Det blir samme opplegg, men da skal det handle om diagnostisering av effektbrytere med seniorforsker Magne Runde hos SINTEF Energiforskning som ekspert.
- Take A Break-festivalen skal foregå i Trondheim og vi skal ha en 132 kV bryter i laben og så håper vi å ha to brytere i Trondheim Energi sitt nett som vi får anledning til å leke oss med, sier Knut Samdal.

Navnene på arrangementene er selvsagt ikke tilfeldig plukket. Ildsjelene bak ønsker å pirre til nysgjerrighet og deltakelse. Et humoristisk tilsnitt og glimt i øyet har da heller aldri skadet forskningen.

NRK Dagsrevyen 21 var på pletten for å forevige festivalen, og innslaget (starter etter 20 min) kan sees på NRKs webside.  

 

Ultralydmåling av trestolpen ved hjelp av Purl. Jens Bang fra Istad Nett.

Runar Weholt fra Skagerak Nett  bruker PoleTest.

Runar Weholt fra Skagerak Nett (tv) mixed double med stolpeforsker Steinar Refsnæs fra SINTEF Energiforskning.