Til hovedinnhold

Tekst: Arne Asphjell, NTNU Info Foto: Mette K. Høiseth

Gode historier med gode anekdoter slår alltid an, og på dette området hadde EFIKS en uslåelig foredragsholder: Alf Bjørseth, tidligere REC, nå Scatec.

Silisiumeventyret i Glomfjord
Bjørseth er mannen som står bak etableringen av Norges største industrielle suksess i nyere tid, solcellegiganten REC. Bedriften ble etablert i 1994, leverte de første silisiumwafers fra fabrikken i Glomfjord i 1997, og har i dag en børsverdi på utrolige 124 milliarder kroner. Tredje størst på Oslo Børs, og den største bedriften som ikke har statlig eierskap.

Men midtveis i løpet var ikke alt så lystelig, ifølge Bjørseth. Deres viktigste kilde til superrent silisium var en amerikansk produsent, eid av japanske Komatsu (mest kjent for gravemaskiner). Da de besluttet å legge ned fabrikken i staten Washington, konkluderte REC med at de ville kjøpe den.

REC, som Bjørseth mener er det minste selskapet som noen gang har forhandlet med gigantiske Komatsu, klarte å overbevise eieren om at det ville bli rimeligere å selge fabrikken enn å legge den ned.

De ble enige om en symbolsk kjøpesum på 1 dollar, men de ble pålagt å drive videreutvikling av fabrikken til en verdi 20 millioner dollar. For å klare det måtte de ha ny kapital fra en av sine aksjonærer, og Bjørseth kunne fortelle at det ble et langt og vanskelig styremøte om akkurat dette.

Billigbillett til 20 millioner dollar
En av eierne var en sveitsisk investorfamilie, og representanten fra denne gruppen reiste alltid på billigste måte. Dagen gikk mot slutten, og den sveitsiske investoren var lite lysten på å kaste vrak på sin rimelige flybillett som ikke kunne endres. Etter å ha sett flere ganger på klokka, sa han til slutt at ”vi tar fabrikken” og stilte opp med 20 millioner dollar.

Han slapp å endre flybilletten, og han har nok heller ikke angret på sin investering. Markedet tok helt av like etter dette, og et år senere kjøpte REC enda en fabrikk i USA.

Energifaglig Nytt på nytt-humor
Seansen med Nytt på nytt-vert Jon Almaas var lagt opp som et TV-program inndelt i ulike seksjoner, og der hver seksjon ble innledet med en humoristisk TV-snutt. I disse snuttene som var spesiallaget for EFIKS, fikk vi bl.a. se Roberts Stoltenberg i sine klassiske roller.

Yngve Freiholt kom med en sterk oppfordring til folk om å redusere bruken av krølltenger, og Pekka bante og svor over en bil som ikke ville gå på biobrensel.

Her er et knippe eksempler på hvordan Jon Almaas-humor kan friske opp en faglig debatt:

- Kumøkk er det hotteste på energifronten akkurat nå. Før har vi dratt i tappene under der, mens vi egentlig burde stått med en bøtte bak.

- Nå blir det elektrisk stemning her, vi får inn en professor i elektrisitet. Robert Nilssen har brukt hele livet på å følge strømmen.

- Dette med fugler i propellen på vindmøllene – er ikke det bare noe Frederic Hauge-surr?

- Ville det ikke bli mindre miljødiskusjon om vindmøller hvis vi gjorde dem bitte, bitte små – spredde dem utover omtrent som tyttebær?

- Kan dere garantere at det alltid vil blåse vind på vindmøllene, eller må det settes opp store vifter foran dem?

- Er solcellebiler særlig lurt - trafikken vil jo stoppe opp når det er overskyet? Og vil skape ytterligere problemer for Petter Solberg.

- Bør det ikke forskes mer på mulighetene for å få mer penger til forskning?

Et par av Almaas underfundige spørsmål ble besvart av fagfolkene:

- Er Erna Solberg biomasse? Ekspertsvaret: Ja nesten alt, unntatt det du vil finne igjen i urna, det er mineraler. Bare det har vokst, kan du lage biomasse av det.

- Hvor mye drivstoff kan du få ut av en stavkirke? Ekspertsvaret: Du kan drive omtrent 100 biler i ett år på en stavkirke.

Almaas avsluttet seansen med å lese opp en del telegrammer, blant annet fra Kongen: "Kjære UFIKS..."

Vi gleder oss allerede til neste EFIKS.  

Alf Bjørseth etablerte suksessbedriften REC. Norges største industrisuksess i nyere tid. Nå starter han ny fabrikk i Årdal som blir konkurrent til solcellegiganten REC.