Til hovedinnhold
Dobbeltrensa energibunt
Relaterte tema

Publisert 27. november 2007

Scenen er et møterom midt oppe på Gløshaugen. Sverre Aam er ”in caracter” i rollen som direktør for SINTEF Energiforskning, og ivrig på å fortelle om selskapet stadige miljøteknologiske fremskritt. Men at 60-årsjubilanten lar seg lokke ut på de skrå bredder til slutt ligger liksom litt i kortene.

Tekst: Kenneth Stoltz

Han er kjent for sitt vidsyn, for å kunne se like godt inn i fremtiden som å skue tilbake i fortiden. Han representerer den gylne middelvei mellom bygd og urbanitet, mellom ungdom og voksenliv. Man ser ham like gjerne glattbarbert som med rufsete skjegg.

Vi snakker naturligvis om guden Janus fra romersk mytologi, som har gitt navn til måneden januar.

Og – kanskje ikke helt tilfeldig – den 22. i denne måneden passerer Sverre Aam 60-årsmerket i 2008.

Prolog
- En felles holdning preger de fleste innslag, en tendens man kan si er fredelig opprørsk, skrev Adresseavisens evigunge anmelder Martin Nordvik, om UKErevyen “Åja” I 1971.

Som ved en skjebnens ironi kom disse ordene på trykk samme dag som økofilosof Sigmund Kvaløy fikk stadfestet sin dom i Høyesterett for å ha demonstrert mot Mardølautbyggingen, ”for rettsstridig ulydighet mot et lovlig fattet vedtak i Stortinget”. Andre bind av Einar Gerhardsens erindringer, ”Samarbeid og strid” fikk spaltemetre på samme avisside, den 25. oktober 1971

Opprøret antok altså ulike former på begynnelsen av 1970-tallet, i lokaldemokratiets trassalder, og venstreorienterte Studentenes Interne Teater spilte utvilsomt en rolle.

Mer enn én rolle i SIT ble gestaltet av en ung Sverre Aam, Kommandør av Den Gyldne Kat.

To år senere: I Adresseavisen raser debatten om kvinnelige konstabler er egnet til operativ tjeneste på landets politikamre. Samfunnsdebatten ble også holdt levende i UKErevyen ”Skubidi”, som tok for seg temaer som sentralisering, forurensning, sanering, byråkratisering og fremmedgjøring.

- Skyteskiver er stort sett byråkrater og teknokrater som planlegger over hodene på folk, i en festlig, småfrekk og forfriskende morsom forestilling, skrev den samme anmelderen.

Felles for begge revyene var at sjarmen ble en redningsplanke, skal vi tro Adressas utsendte i Studentersamfundets storsal.

Sceneskifte
I dag er arenaen en annen, men den tilbakelente sjarmen er intakt hos Sverre Aam. Rollen som teknokrat har et ganske annet spillerom nå.

- En drømmerolle, mener han selv, om å være kaptein på fjortende året på skuta som bidrar til å utvikle morgendagens løsninger på energiområdet, både nasjonalt og internasjonalt.

Mellom de to revyene i 1971 og 1973 ble Aam hentet inn til EFI som sivilingeniør og forsker med spesialfelt hydrologiske modeller ved planlegging av produksjon for kraftverk. Men hans ideer om tilstandsoptimering av kraftnett gikk ikke helt upåaktet hen i forskningsmiljøet, ettersom han hadde et bein innenfor både elkraft og kybernetikk:
- Det var en kontroversiell diskusjon om optimaliseringsmetoder, husker jeg. Det var litt av grunnlaget for at jeg fikk jobben her, forteller Aam, som er knapt fire år eldre enn sin egen arbeidsplass. - Arne Johannessen, som er pensjonist nå, var en forbilledlig forsker som har stått bak mye av oppbyggingen av instituttet. Når jeg står fast i et problem eller skal tenke dype tanker, havner jeg ofte på kjøkkenbenken til Arne på Hoeggen, smiler jubilanten.

Curriculum uten sidesprang
Den videre karrieren vitner om stor lojalitet til både fagfelt og fagmiljø innenfor SINTEF. 35 år uten sidesprang er en sjeldenhet i dagens arbeidsmarked.

I 1981 ble utnevnt som overingeniør av styret i EFI. Senere fikk han plass i styret som ansatterepresentant i EFI-styret, og han tjenestegjorde dessuten som medlem av styret i Norges forskningsråd i fire år. Han forteller med innlevelse om den tidens lokale ”EU-kamp”: skulle forskningsinstituttene fristilles eller gå inn i SINTEF-gruppen? Styret var delt, men falt ned på at SINTEF-tilknytning var det rette veivalget. Knut Herstad kom inn som direktør, og dermed la striden seg ganske hurtig i EFIs ”EU-kamp”.

I 1985 ble han utnevnt til forskningssjef innen energisystemer. De begynte litt med kunstig intelligens, et arbeid der Petter Støa var en sentral drivkraft.

- Det kom egentlig aldri noe ut av den kunstige intelligensen, men mange nye, gode hoder ble skapt gjennom denne satsingen, understreker Aam.

Han var avdelingssjef til våren 1991. Siden fulgte et tre år langt mellomspill som sjef for SINTEF reguleringsteknikk – mentoren Jens Glad Balchens område.

- Det var en inspirerende periode, og kjempegøy å være tilbake i det miljøet, der både kybernetikere, elkraftingeniører, fysikere og matematikere jobbet tett sammen.

Høsten 1994 sto direktørjobben åpen for ham. Det var drømmejobben den gang, og er det fortsatt i dag, røper Aam smilende.

Utfordrer vanetenking
Med ham i sjefsstolen ble det et økt fokus på markedstenkning med industriell markedsføring, B2B og kommersialisering. Et eksempel på dette er at Powel Data, med basis i to softwaresystemer som hadde blitt utviklet ”på huset”, ble etablert og skilt ut som eget selskap.

- Dette blir en suksess, dette blir trygt! sa jeg for å overbevise folk som var vant til å ha det trygt. Men det er svært kreative folk vi snakker om her. Resultatet er at Powel har vokst fra 36 medarbeidere i 1996 til dagens arbeidsstokk på 240. De har vokst ifra morselskapet, noe jeg faktisk spådde den gang, forteller Aam.

Vel, det stemmer ikke helt, for SINTEF Energiforskning dro til med nok et nytt rekordår i rekken i 2006, og slo med sine 245 millioner kroner i omsetning knoppskuddet Powel med godt og vel 37 millioner kroner. Aam kunne dessuten konstatere at pene 28 millioner la seg pent og pyntelig i blått nede på bunnlinja for fjoråret.

Nyskapende var det også å innlede samarbeidet med NTNU i 1998 om et nytt studium som het Energi og Miljø, som har fått stor oppmerksomhet og krever gode karakterer for å komme inn.

- Dette merker vi har gitt en ny giv på energifronten. Det ansettes mange nye fra dette studiet her hos oss i SINTEF Energiforskning, sier Aam.

Han er opptatt av å utvikle en god lederkultur, og har blant annet hentet inn NTNU-sosiologen Per Morten Schiefloe for å la seg ”grille”, forteller han. Sosiolog-resepten for godt lederskap er kort fortalt:

  • Å tørre å være åpne
  • Si ting som de er
  • Frihet og å jobbe strategisk
  • Ledelse med store frihetsgrader
  • Ledelse som ikke er detaljorientert
  • Modenhet og dyktighet til å ta egne avgjørelser
  • Frihet er avgjørende for kreativitet og nyskaping i en forskerkultur

- Denne lærdommen har hatt mye å si for utviklingen av selskapet, bedyrer Aam.

På den internasjonale arena
SINTEF Energiforskning er blitt så store, og forskningsoppgavene så komplekse og avanserte, at selskapet er blitt en stadig mer ettertraktet aktør internasjonalt. De spiller rett og slett en viktig rolle i en av vår tids viktigste oppgaver: å løse utfordringene knyttet til den globale oppvarmingen og klimaendringer som utgjør en alvorlig trussel mot store deler av verdenssamfunnet.

- I den forbindelse må jeg få trekke fram noe som jeg er spesielt stolt av: vi er, i samarbeid med NTNU, med i ni av totalt elleve EU-prosjekter på feltet CO2-fangst innenfor EUs sjette rammeprogram for forskning. Med dette er vi med på å prege utviklingen innenfor et svært viktig forskningsområde, forteller Aam engasjert, og fortsetter:

- Foruten CO2-fangst og -lagring, er vi etter hvert blitt veldig gode på LNG (liquefied natural gas), undervanns kraftforsyning, vindkraft, varmepumper og bioenergi. Og kabelteknologi, fortsetter han. Og energisystemtenkning, som dreier seg om å designe modeller av hele kraftsystemet for å optimalisere planlegging og drift.

Den teknologiske spissforskningen og dens samfunnsmessige relevans bidrar derfor til at SINTEF Energiforskning er et sunt selskap i sterk vekst. Bare i år har 30 nyansatte kvittert ut nøkkelkort til det som fortsatt omtales som ”nybygget” på Gløshaugen – selv om det strengt tatt begynner å bli en stund siden det rosa mur- og glassbygget i sørenden av Elektro ble reist midt på nittitallet.

Det tette samarbeidet med NTNU vender han ofte tilbake til, og kan ikke få fullrost nok menneskene som deltar i de tre felles Geminisentrene: - De er trivelige, dyktige og visjonære folk, forteller Aam med et uttrykk som understreker hvor viktig det er å fremheve nettopp dette poenget. Forholdet mellom NTNU og SINTEF har blitt enda tettere i året som har gått, gjennom en ny samarbeidsavtale mellom de to forskningslokomotivene i trønderhovedstaden, og Aam er en av arkitektene bak den nye avtalen.

- Vi snakker mye om hvordan vi kan hevde oss innenfor EU-nyskapningen European Institute of Innovation and Technology, røper Aam. Den vesentligste delen av omsetningen i selskapet skriver seg fra Norge. Men nå skal EU bli et hjemmemarked for oss, håper vi. Det primære målet er å kapre flere EU-prosjekter i det sjuende rammeprogrammet, og også der vil NTNU være en god og helt nødvendig partner.

Men andre partnere får også et godt skussmål fra direktøren, som påpeker at det uhyre viktig for SINTEF Energiforskning at de har Norges forskningsråd med på laget.

Nærmer seg rollebytte
Etter tretten år i førersetet for en organisasjon som har utviklet seg enormt i tiden han har vært der, leker Sverre Aam med tanken om å se seg selv et annet sted enn i direktørstolen.

- Jeg sitter ett år i gangen så lenge styret vil det. Men jeg tror ikke det er en stilling å sitte i til jeg fyller 67, smiler han lunt, og ser for seg at han med tid og stunder kanskje kan gå over i en rådgiverstilling med fokus på strategi og markedsjobbing. – Det er den veien lysten går, og nyskaping er jeg opptatt av, sier Aam.

Kanskje blir det mer tid til fysisk aktivitet når 60-tallsmerket rundes. I ungdommen var det fotball og skøyter som var det store hjemme på Ås. Burvokter Aam prøvde seg også på håndballbanen, men det ble en svært kort karriere, da han brakk kravebeinet under oppvarmingen. I dag har han i hvert fall en uttalt ambisjon om å holde formen noenlunde i sjakk med skiturer i Bymarka, som ligger rett utenfor inngangsdøra i Nedre Ferstadvei på Ugla.

Kanskje blir det også mer tid til spillopper med bror Oddvar eller de andre medskuespillerne fra først på syttitallet, da han var med i sangforening og en teatergruppe ”litt ut på venstresida”, som han sier det.

Både datteren Anne og sønnen Ivar er nok blitt farget av de mange kveldene i det røde, runde huset i Elgeseter gate 1, og følgelig bitt av teaterbasillen. Anne som en ny generasjon Aam i Studentersamfundets Interne Teater, mens Ivar går på teaterhøgskole i Fredrikstad. At teater har hatt mye å si jobbmessig, er jubilanten hellig overbevist om.

- Det å stå fram foran en forsamling, kjenne hvor publikum er – det har vært en svært viktig skole, avslutter Sverre Aam. 

Fra venstre: Anne Ma Sødahl Wessel, Marthe Gjestland d.y. (på trehjulsykkel), Jo Laaveg, Tom Christian Arnulf, Sverre Aam og Terje Christensen. Foran på benken ser vi Torfinn Carlsen. Foto: Truls Gjestland

- Feiringen av SINTEFs 40-årsjubileum blir ingen spøk, advarte festkomiteen ved f.v. Truls Gjestland, Bjørg Swendgaard, Gunnar Sand og Sverre Aam. Berlinmuren har nettopp falt i grus, og året er 1989.

- Tvillingbror Oddvar Aam er direktør for MARINTEK, og sammen styrer de to brødrene to av de store forskningsinstituttene ved SINTEF, som til sammen omsatte for nær en halv milliard kroner i 2006.

Fem om Sverre

Som to dråper
Oddvar Aam, tvillingbror og administrerende direktør i MARINTEK:
- Sverre er et frihetssøkende menneske som prøver å stimulere sine omgivelser til selvstendighet og pågangsmot, men er tvillingbror og medjubilant Oddvar. Han har opplevd et utall episoder som har utviklet seg til den rene forviklingskomedie. En fremstående KrF-politiker er blant de som har blitt ”lurt”:
- Da Einar Steensnæs hadde sin siste periode som Olje- og energiminister for noen år tilbake, drev Sverre med oppdatering av departementet og Stortingspolitikerne angående energisituasjonen hva gjaldt status, utfordringer og teknologiske muligheter. Gjennom denne type aktiviteter hadde Sverre opparbeidet et relativt nært forhold til minisiteren som dermed kjente ham godt av utseende og profil.

I den anledningen holdt Sverre et foredrag for ministeren i Oslo. Umiddelbart etter foredraget dro Steensnæs direkte til Brasil og deltok i UDs delegasjon til Brasil i forbindelse med Kongen og Dronningens besøk til dette landet. I delegasjonen deltok nøkkelpersoner fra norsk olje- og gassindustri og en av disse var altså meg, i egenskap av jobben som direktør ved MARINTEK, som blant annet driver Havbassenget i Trondheim der man tester ut plattformer og flytere til oljeinstallasjoner.

Rett etter landingen i Brasil ble det holdt et informasjonsmøte for UDs delegasjon der ministeren var til stede, og på først benk satt Oddvar Aam. Steensnæs spurte litt forundret "er du her også?" "Ja", var mitt korte svar. Ikke særlig avklarende, men møtet forsatte som normalt, med en noe forundret minister. Det hører med til historien at Morten Loktu neste dag gav Steensnæs en forklaring på hvordan det hele hang sammen. Det er jo ofte folk tar feil av oss, og vi gidder ikke alltid å forklare forholdet.

 

Næringsvett og engasjement
Unni Steinsmo, konsernsjef SINTEF-gruppen:
- Sverre er og har alltid vært en moderne og ung leder med innsikt i hva som skaper resultater i en kunnskapsorganisasjon. Han viser stor tillit, gir stor frihet og har arbeidet systematisk med utvikling av lederteamet på SINTEF Energiforskning over lang tid. Han har vist mot ved å skille ut Powel, som da utgjorde en tredjedel av virksomheten, og næringsvett ved å sitte igjen med noen av aksjene og selge de på gunstige tidspunkt. Historien om Powel er en av de mange historiene som forteller hvorfor SINTEF Energiforskning har utviklet seg til en tung forskningsvirksomhet med god økonomi under Sverre. Som person er han dessuten morsom å være sammen med, han har et glimt i øyet og kan synge. Han er samfunnsengasjert og har brukt sine evner, sin innsikt og arbeidskapasitet, og ikke minst sitt varme hjerte, for at kunnskap skal bli tatt i bruk til beste for alle. Du kan ha gode samtaler med Sverre.


Typisk aamsk
Anne Aam, datter:
- Pappa har et stort hjerte og omsorg for både barn og voksne rundt seg, stor tålmodighet og evne til å slappe helt av i mellom slagene. Roen kan av og til tippe over til det som i familien har blitt kalt "aamsk" - som er evnen til å ta det meste med knusende ro!! Alt ordner seg bare man tar det med ro! Han er dedikert til faget sitt: Jeg vegret meg for å spørre pappa om hjelp til matteleksene på ungdomsskolen, for da visste jeg at jeg måtte sitte veeeldig lenge og høre på diverse forklaringer som gjerne gikk ut over den opprinnelige oppgaven. Jeg ville jo bli fort ferdig for å treffe venner, mens pappa syntes det var veldig artig å løse matteoppgaver! Tilbake til hans omsorgsevne: Pappa dro på haiketur gjennom Europa da han var ung, og siden det har han alltid plukket opp haikere. En gang plukket han opp en som kom fra Polen som skulle til Frøya for en sommerjobb. Det hele endte med at han tok haikeren med på sightseeing i hele Trondheim, spanderte kaffe på Bakklandet, kjørte ham til ferja og betalte billetten – sånn på vei hjem fra jobben. Han inspirerte meg til å bli med i Studentersamfundets Interne Teater blant mye mer.

Lekende leder
Gunnar Sand, mangeårig kollega i SINTEFs konsernledelse, nå direktør for Universitetet på Svalbard:
- Sverre er en ekte homo ludens, et lekende menneske med en grenseløs nysgjerrighet. Han finner noe positivt i de mest gudsjammerlig traurige situasjoner og kan få humøret og energien tilbake i oss alle. Sverre har en utradisjonell måte å være leder på, men den virker. Han leverer bedre resultater enn de fleste. Ærlig talt har jeg aldri helt skjønt hvordan han gjør det.

Tårer for trikken
Trond Toftevaag, revykollega, arbeidskollega og kompis:
- Sverre er veldig til stede – når han først er til stede. Sverre er en kunstner. Scenen og rampelyset er hans verden – uansett tid og sted. Han behersker kunsten å vite hvilken rolle han skal spille til fulle. Jeg har hatt mange magiske øyeblikk i samspill med Sverre, sier ”Toftis”, og varter opp med én av mange, mange historier:

- Det var juni 1988, og trikken i Trondheim skulle legges ned. Vi hadde jo et spesielt forhold til trikken siden vi bodde på Ferstad, var nesten nærmeste nabo til trikkesporet, og ofte tok trikken til byen. Sverre og meg bestemte oss for å mønstre på den siste trikken fra Lade, med hvert vårt trekkspill. Vi hadde ventet en god stund; det gikk flere trikker, og vi tok den vi mente var aller siste avgang. Trikken var smekkfull. Det var veldig ladet stemning, sterke følelser ble eksponert blant de reisende. Det var gråt og tårer, det var apati. Men vi spilte. Noen sang. Og vi følte nok at vi var med på noe helt spesielt. Da vi kjørte Innherredsveien innover mot byen kom vi plutselig på at vi nærmet oss Nidelven. Nidelven! Oi oi. Musikkdelen av venstre hjernehalvdel roterte som en snurrebass i forsøket på å huske melodi og toneart. Og i det vi rundet hjørnet ved Abrahamsen-gården var den der, både melodien og tonearten, og vi dro i vei – bokstavelig talt. Og samtlige i trikken (tror vi) sang med av full hals. Tårene trillet, ja i det hele tatt, det var sterkt. Jeg glemmer det aldri. Hadde det vært en politiker i nærheten da, hadde vedkommende, i beste fall, blitt druknet i Nidelven, tror jeg.

Rollebilde fra UKErevyen Skubidi i 1973. - Jeg har sett omtrent alle UKErevyer siden. H-dagen er den store dagen for mimring blant oss gamle SIT-ere, sier han. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondhjem


Foto: Privat


Foto: Privat


Foto: Liv Furre

Ti kjappe:

Det beste

  • På middagsbordet? Torsk
  • I glasset? Italiensk rødvin
  • På platespilleren? Siri Gjære
  • Mellom to permer? Stieg Larsson
  • På filmlerretet? Liksom i himmelen
  • Revyminnet? Dobbeltrensa sprit fra 1973
  • Feriestedet? Villa Joyjosa
  • Med Trondheim? Lite sentrum som har alt
  • Med å være 60? Klokskap gitt av mange år på baken
  • Jens Stoltenberg kan gjøre for landet de neste to årene? Doble bevilgningen til energiforskning