Til hovedinnhold


Mange er enige om at utbygging av vindkraft er et viktig tiltak mot økte utslipp av klimagasser. Vårt budskap er at vindkraft også bidrar til å øke forsyningssikkerheten i kraftsystemet, skriver seniorforsker John Olav Tande og forsker Magnus Korpås ved SINTEF Energiforskning i en kronikk i Adresseavisen 19. juni.

Dagens bekymringer for klimaforandringer, minkende oljeressurser og usikker energiforsyning har gjort satsing på fornybare energikilder mer aktuelt enn noensinne. I januar i år presenterte EU et nytt energistrategisk mål om 20 prosent fornybar energi innen 2020.

Helt sentralt i initiativet står vindkraft, som er det eneste alternativet som kan gi ny kraftproduksjon på dette nivået i løpet av de 13 årene fram til 2020. Det er vanskelig å se hvordan Norge skal kunne realisere tilsvarende mål som EU når det gjelder ny fornybar energi og klimatiltak uten at vi satser skikkelig på vindkraft.

Norge har spesielt gode forutsetninger siden vi har blant de beste vindressursene i Europa. Mange er bekymret for at vindkraft ikke monner når vi trenger kraften mest. Imidlertid kjennetegnes vindforholdene i Norge av at det blåser mest om vinteren når forbruket er størst og tilsiget til vannkraftverkene er minst. Vannmagasinene gjør at vi kan regulere vannkraften svært godt, og vind blir dermed en ypperlig partner til vann for å sikre en stabil kraftforsyning.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er anstrengt, og nye store industriutbygginger i Møre og Romsdal vil gi økt forbruk og følgelig en ytterligere presset situasjon. Statnett forventer et energiunderskudd i 2010 på 12 TWh for Midt-Norge. Denne situasjonen har skapt stort hodebry for energiministeren som mener at nye kraftlinjer, bioenergi, vindkraft og energisparing i tillegg til eksisterende vannkraft- og linjekapasitet ikke vil være tilstrekkelig; man må bygge gasskraftverk. Det er ingen tvil om at gasskraft vil virke svært positivt på energi- og effektbalansen i Midt-Norge, men det er dermed ikke sagt at dette er eneste løsning for å unngå svært høye priser eller rasjonering.

For hvilke utfordringer står vi egentlig overfor? Jo, den ene er å sikre akseptabel energitilgang over året, først og fremst for å unngå problemer i tørrår. Den andre er å ha tilstrekkelig tilgjengelig effekt i de timene med høyest forbruk.

En studie som nylig er utført ved SINTEF Energiforskning analyserer dette. Hovedresultatet av studien er at gasskraft og vindkraft vil gi likeverdige bidrag til energibalansen, og at vindkraft faktisk også vil gi et betydelig bidrag til effektbalansen, rett og slett fordi det er sannsynlig at det blåser når det er kaldt og forbruket er størst.

Vi har gjort beregninger av vindkraftens effektbidrag i den timen i året med høyest forventet kraftbehov. Effektbidraget tilsvarer hvor mye maksimalforbruket kan øke uten at forsyningssikkerheten forringes. Ved lav andel vindkraft viser det seg at effektbidraget er det samme som gjennomsnittlig produksjon. Altså vil for eksempel 1 TWh vindkraft i Norge i prinsipp gi det samme bidraget til forsyningssikkerheten som om man bygde ut 1 TWh gasskraft, kullkraft eller vannkraft. Effektbidraget blir noe lavere ved stor andel vindkraft, siden vindvariasjonene da vil få større betydning.

I studien har vi sett på en situasjon med 3 TWh vindkraft i Midt-Norge, noe som vil gi et effektbidrag på 150 MW, tilsvarende kapasiteten til ett Alta-kraftverk. En viktig erkjennelse av dette er at vind bidrar når vi trenger mest kraft. Det kan selvfølgelig inntreffe at det er vindstille, men det er mer sannsynlig at vindkraftverkene produserer når det er kaldt.

Med de rette økonomiske incentiver kan vindkraft bygges ut relativt raskt og gi et viktig bidrag etter hvert som energibehovet til den kraftkrevende industrien i Midt-Norge øker. Vindkraft må selvfølgelig sees i sammenheng med andre tiltak, hvor utbygging av kraftnettet står sentralt. Planlegging og bygging av nye kraftlinjer kan ta mange år, og for å imøtegå problemet med effektbalansen på kort sikt har Statnett derfor bestilt mobile reservekraftanlegg basert på naturgass. Men som et langsiktig tiltak for Midt-Norge bør kombinasjonen av nye kraftlinjer og vindkraft sees i nytt lys.

I et 15-20 års perspektiv ser vi store muligheter for offshore vindkraft på dypt vann. Her er vindressursene enda bedre enn på land og konfliktnivået lavere ved at vindparkene tenkes plassert langt utenfor kystlinjen. Imidlertid gjenstår det mye før dette er realiserbart i stor skala, og videre utbygging på land er en forutsetning for at vi på sikt også skal gjøre oss i stand til å utnytte potensialet til havs.

Hvis Norge skal nå målet om reduserte utslipp av klimagasser, er det helt nødvendig å satse på vindkraft, annen fornybar energi og energibesparelser. Dette er også hva regjeringen legger opp til gjennom mål om 30 TWh fornybar energi og energisparing innen 2016.

Vi har imidlertid vansker med å se hvordan målet skal nås med de tiltak regjeringen til nå har fremmet. Vindkraft er den energiressursen med størst potensial, men 8 øre/ kWh i tilskudd rekker neppe til å få industrielle aktører til å investere. Siden selve drivstoffet, vinden, er gratis, vil vindkraften selges inn på markedet uansett pris. Vindkraften fortrenger dermed produksjonen fra de kraftverkene som er dyrest i drift, noe som fører til lavere strømpris og reduserte CO2-utslipp. Hvis noe av prisreduksjonen blir tilbakeført som tilskudd vil det kunne utgjøre vesentlig mer enn de 8 ørene per kWh som regjeringen legger opp til. Dette vil både være gunstig for utbyggerne og for forbrukerne som vil få billigere strøm som følge av at flere vindkraftverk kommer i drift.

Norge har blant de beste vindforholdene i Europa, men de dårligste økonomiske vilkårene. Mer kraft er nødvendig og vindkraft vil gi det samme bidraget som gasskraft til energibalansen. Det blir imidlertid ikke bygd noe uten at det er økonomi for utbygger.

Vårt budskap til energiministeren er glassklart: Det vil lønne seg å gi bedre rammebetingelser for vindkraft. Da vil vindkraften bidra så det monner, både i forhold til å redusere utslipp av klimagasser og til pålitelig kraftforsyning.


Vindmøller på Hitra. Foto: Harald Danielsen.


Se rapport hos Norges forskningsråd:
Foresightrapport 2007: Offshore vindenergi

Kontakt:
John Olav Giæver Tande


Magnus Korpås og John Olav Tande
Foto: Mette K. Høiseth