Til hovedinnhold

Tekst  forsker Judit Sandquist  foto  Harald Danielsen

Når det gjelder transport og biler, er ikke biodrivstoff nødvendigvis den beste løsningen. Hvorfor? Det finnes mer effektive løsninger og råvaretilgangen er begrenset. Men det er bedre enn fossilt drivstoff, og kan implementeres direkte eller med forholdsvis små investeringskostnader. Elbiler og hydrogenbiler representerer teknologier som er mer effektive, men mer eller mindre umodne. Dessuten kan vi ikke forvente at alle i Norge på kort sikt skal skifte bil.

Heller kan det ikke forventes at infrastrukturen legges til rette på kort sikt. Det ville vært en stor miljøbelastning også. Biodrivstoff kan med varierende andel blandes i fossilt drivstoff og tankes i eksisterende biler. Det kan tankes i hybridbiler også, og det er den beste miljøløsningen vi kan få til akkurat nå. For å benytte rent biodrivstoff kreves det mindre endringer. Vi trenger biodrivstoff – som en midlertidig løsning, helt til noe enda bedre kommer og tar over. Og det vil antakelig bli mange års midlertidig løsning.

Andregenerasjons biodiesel
Det er mange som mener at nåværende biodrivstoff ikke har gode miljøregnskap, og at det kreves mye jordbruksareal for å produsere plantene på. Det er sant, og derfor skal vi ikke nøye oss med eksisterende, de såkalte førstegenerasjons biodrivstoffløsninger, men heller å produsere biodrivstoff som er egnet til å bevare miljøet i mye større grad. Det sistnevnte kalles andregenerasjons biodrivstoff og er produsert av lignocellulose, som er selve stoffet plantene er bygget av. På den måten kan hele planten brukes i motsetning til førstegenerasjons biodrivstoff, som er produsert av bare deler av planten.

Produksjon av andregenerasjons biodrivstoff er fortsatt på pilotstadiet.  Kvalitetsmessig oppfører andregenerasjons biodiesel seg som veldig ren fossil-diesel (dvs ingen endring i infrastrukturen er nødvendig). For produksjonen av andregenerasjons biodiesel blir mye av de oljerelaterte teknikker brukt, og akkurat der har Norge utrolig bra kunnskap, som kan utnyttes med stor fordel.

Biodrivstoff og Norge
Det er for tiden stor interesse for biodrivstoff i Norge, men utover det kan vi ikke vise fram mye. Forskningsmessig ligger Norge langt bak andre europeiske land. Det er stort sett studier og utredninger som viser at det er interesse. Det er noe førstegenerasjons biodiesel produksjon, men det kan ikke forventes å bli mye pga vårt kalde klima. Forsøk med biogass og andregenerasjons produksjonsplaner med bioetanol gir positive signaler fremover. SINTEF Energiforskning vil være med å starte opp forskningsmiljø i Norge.

Intern satsing på biodrivstoff
SINTEF Energiforskning satser internt på områder som vi mener er interessante. Målet med disse interne satsninger er å utvikle god nok kompetanse for å etablere prosjekter med industrien. Det interne biodrivstoff prosjektet ble startet først og fremst for å øke kunnskapen innen biodrivstoff, med spesielt hensyn til produksjon av andregenerasjons biodrivstoff.

Prosjektet består av tre deler:
Den første er en litteraturstudie, hvor vi samler informasjon knyttet til biodrivstoff fra hele verden. Vi skal vurdere ulike teknologier og velge ut noen å anbefale. Det blir utført en case-studie hvor vi skal se på hvordan de forskjellige valgte teknologiene kan implementeres i Norge.

Den andre delen består av undersøkelse av gassifisering av biomasse hvor målet er å produsere renest mulig gass til andregenerasjons biodiesel. Gassifisering og gassrensing er per i dag den vanskeligste og dyreste delen ved produksjon av andregenerasjons biodrivstoff. Instituttet har god kompetanse i gassifisering og vi har gode muligheter til å bli anerkjent dette området.

Den tredje delen handler om kompetansespredning og prosjektplanlegging. Kunnskapen om biodrivstoff vil bli lagt frem i seminarier og workshops.

Kontakt:
Judit Sandquist

Senioringeniør Willy Horrigmo i arbeid med å bygge om innmatingen til multifuelreaktoren.