Til hovedinnhold
Forbrenning av bioslam og annet våtorganisk avfall
Relaterte tema

Publisert 21. september 2007

I samarbeid med SINTEF Energiforskning har Norsk Inova utviklet en forsøksrigg for forbrenning av våtorganisk avfall. Riggen er plassert i de varmetekniske laboratorier ved SINTEF/NTNU i Trondheim. Utviklingen av riggen er gjort mulig gjennom økonomisk støtte fra Norges forskningsråd og SkatteFunn. Riggen er et ledd i en satsning for å utnytte og videreføre Norsk Inova sin patenterte teknologi knyttet til forbrenning av bioslam. Teknologien anvendes i dag på cruiseskip.

Tekst og foto  Harald Danielsen

Forsker Edvard Karlsvik ved SINTEF Energiforskning er prosjektleder for arbeidet med forsøksriggen og han forteller at bakgrunnen for prosjektet og samarbeidet med Norsk Inova er behovet for blant annet å kunne møte de krav som vil bli stilt gjennom EU-direktivet som forbyr deponering av brennbart organisk materiale med virkning fra 2009.

Ved å tilpasse Norsk Inova sin patenterte forbrenningsteknologi, som i dag utnyttes på cruiseskip, til landbaserte enheter, vil man langt på vei for å kunne løse bioslamproblemet knyttet til EU-direktivet.

Patentert interntørke
- Konseptet baserer seg på bruk av Norsk Inova sin patenterte interntørke som gjennom FoU kan implementeres i nye forbrenningsanlegg og tilpasses allerede eksisterende forbrenningsanlegg. Implementering av teknologien krever imidlertid mer kunnskap om samspillet mellom de forskjellige brenselkvaliteter, slamkvaliteter og typer forbrenningsanlegg. En slik kunnskap vil kunne gi økt kapasitet og større sikkerhet om at man oppnår vellykkede installasjoner, sier den engasjerte forbrenningsforskeren Edvard Karlsvik, som har stor tro på resultatet av det gode samarbeidet med Norsk Inova.

Den nyutviklede forsøksriggen vil stå sentralt i dette arbeidet. Det planlegges nå en ny fase i arbeidet etter at det pågående forskningsrådsprosjektet blir ferdig i 2007. Det er gjennom dette prosjektet utviklet beregningsverktøy og innsikt i ulike forhold og variable som er viktige for å oppnå god tørking og utbrenning av bioslammet. Dette kan nå studeres i den nyutviklede forsøksriggen.

Maksimalt 1 MW
- Man skal spesielt fokusere på strømningsforhold og varmeovergang fram til utbrent slam når det brukes forskjellige biomassebaserte støttebrensel. Også innmatingsproblematikken vil kunne studeres i forsøksriggen. Forsøksriggen kan kontrollere lufttilførselen i de forskjellige seksjonene i riggen og innmatingsposisjonen av bioslammet kan flyttes horisontalt inne i riggen slik at strømningsbildet og varmeovergangen kan endres, forteller Karlsvik.

Forsøksriggen er dimensjonert for en maksimaleffekt på 1 MW, men det tas sikte på å utnytte omlag halvparten av riggens ytelse i laboratoriet. Karlsvik fremholder at det er viktig at slike forsøk gjennomføres i storskalaforhold som dette. Da er man mer sikre på at resultatene er relevante for å kunne tilpasses kommersielle løsninger. Forsøksriggen planlegges klar til bruk i løpet av 2007.

Vil lykkes med bredt samarbeid
Det pågående forskningsrådsprosjektet blir ferdig i 2007 og i videreføring av prosjektet vil man bygge på dette arbeidet og bruk av den nyutviklede forsøksriggen. På sikt planlegges å gjennomføre utprøving av FoU-resultatene i allerede eksisterende anlegg. Dette for å sikre at de utviklede løsningene også fungerer i praksis. Til slutt i prosjektet planlegges at løsningene tas i bruk kommersielt for å løse et slamproblem som mange kommuner i dag ikke har noen løsning på når EU-direktivet trår i kraft.

For å lykkes i det videre arbeidet vil et samarbeid mellom industrien, kommunene, Forskningsrådet, ENOVA og Statens forurensningstilsyn være nødvendig.
- De innledende kontaktene har vært positive og engasjerende, sier Edvard Karlsvik til slutt og han har stor tro på at prosjektet skal lykkes i sine målsettinger.


Forsker Edvard Karlsvik viser den forskyvbare innmatingsåpningen for slammet.

Kontakt:

Det er relativt store dimensjoner på testriggen som har en maksimaleffekt på 1 MW.