Til hovedinnhold

Vi kunne startet dette innlegget med å rope høyt om klimaendringer og behov for tiltak nå. Det gjør vi likevel ikke, fordi det tiltaket vi her vil fremme er fornuftig uansett. Det vi snakker om er vindkraft til havs som vil kunne gi en storstilt energiproduksjon, men også skape en industri som representerer en naturlig forlengelse av vår offshore olje- og gassvirksomhet. Dette gjør selvfølgelig ikke miljøargumentet mindre betydningsfullt; det bare viser at klimatiltak kan være rasjonelle også i en energi- og industrisammenheng.

Utvikle eksisterende kompetanse
Vi vil med dette argumentere for en storstilt satsning på utvikling av teknologi for å bygge nye store vindmølleparker langt til havs basert på flytende vindturbiner. Her kan vi utnytte norsk kompetanse fra offshore olje- og gassvirksomhet og gi grunnlag for utvikling av ny industri. Markedet er globalt og teknologien vil kunne bidra stort både til sikring av fremtidig elektrisitetsforsyning og være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. En slik satsing på vindmølleparker til havs kan være et ”månelandingsprosjekt” på linje med fjerning av klimagassen CO2 fra gasskraftverk som statsminister Jens Stoltenberg lanserte i sin nyttårstale. Senter for Fornybar Energi (SFFE) ved NTNU-SINTEF-IFE ser store muligheter innen offshore fornybar energi. Det samme gjør norsk industri, blant annet Hydro og Sway.

Industri og forskning i forkant
Vi snakker her om fremtidens vindkraftproduksjon, basert på flytende turbiner, titalls kilometer og langt utenfor synsvidde fra land. Det er her vi kan bygge de virkelig store anleggene som både kan sikre elektrisitetsforsyningen på land og sørge for nok elektrisk strøm til oljeplattformene til havs. Dette kan bli et betydelig bidrag til løsning av klimautfordringen. Basisteknologien finnes, men denne må videreutvikles og testes grundig før en storstilt utbygging kan realiseres. Norsk industri og forskningsmiljø er allerede i gang og i forkant av den internasjonale utviklingen. Utfordringen for Norge er å satse langsiktig og tungt nok. Gjør vi dette riktig kan norsk industri bli en ledende leverandør til et globalt marked. Tidsperspektivet for realisering er 10-15 år.

Landfast og offshore
En strategi for utvikling av flytende vindturbiner til havs må også omfatte utbygging av vindkraft på land og bunnfaste offshore vindturbiner. Dette for å sikre kompetanse i alle ledd både når det gjelder bygging og drift av vindkraftverk. En slik utbygging er uansett rasjonell i forhold til å utnytte det norske vindkraftpotensialet og bidra til ren og fornybar kraftforsyning. Innfasing av vindkraft vil ikke gjøre strømmen til forbruker dyrere, men tvert om bidra til å dempe strømprisen. Vindkraft er en effektiv løsning på klimautfordringen.

Europeiske planer
Den globale vindkraftindustrien omsatte i 2005 for ca 100 milliarder kroner og er i vekst. I hovedsak bygges stadig mest vindkraft på land. Totalt var det ved utgangen av 2005 installert 59 206 MW vindkraftkapasitet i verden, hvorav 670 MW var installert offshore, og da som bunnfaste installasjoner på grunt vann. Store offshore parker er imidlertid under planlegging - bare i Europa finnes planer for over 10 000 MW offshore vindkraft. I henhold til BTM Word Market Update 2005 kan markedet for offshore vindkraft i 2010 være omkring 30 milliarder kroner. Flytende vindkraftverk er ennå ikke bygd, men vil kunne oppnå vesentlig markedsandeler og bidra til at det totale markedet for vindkraft øker.

Timingen for en norsk satsning er nå. Den internasjonale vindkraftindustrien går for full rulle, og alle de store leverandørene av vindkraftverk har ordrebøkene fulle ut 2008. Dette bedrer konkurransesituasjonen for nye aktører

Trinnvis utvikling
En utfordring med vindkraft langt til havs er nettopp avstanden til land. Overføring av kraftproduksjonen må da skje med lange sjøkabler som både kan være dyrt og teknisk krevende. Norsk industri har imidlertid meget god kompetanse på slik teknologi. Nettilkoblingen kan også sees i sammenheng med forsyning av elkraft til oljeplattformer, eventuelt også tilkoblet kabler for kraftutveksling med andre land. En trinnvis utvikling er realistisk. Et mindre demonstrasjonsanlegg kan kobles direkte til en oljeplattform for samdrift med gassturbinene på denne og reduksjon av CO2 og NOx-utslipp. Vindparken kan senere utvides og da med kabling til land, eventuelt også til andre oljeplattformer og/eller andre land. I denne sammenheng er det verd å merke seg at NorNed kabelforbindelsen som bygges nå (700 MW, 580 km) koster i overkant av 4 milliarder kroner, men gir lønnsomhet alene gjennom kraftutveksling mellom Norge og Nederland. Etterbruk av oljeplattformer til transformatorstasjoner og sammenkobling av kabler er en annen interessent mulighet.

En fordel med vindkraft langt til havs er at vindforholdene generelt er bedre jo lenger til havs en kommer. Vindparkene vil ikke være synbare fra land, og det vil være mulig å bygge svært store anlegg. Innenfor et område på ca 100 km2 kan en 1000 MW flytende offshore vindpark bygges, og denne vil kunne gi 4,5 TWh elproduksjon i året. Det er realistisk med en utbygging mange ganger større enn dette - potensialet for kraftproduksjon fra vindkraft til havs er tilnærmet ubegrenset.

Klar beskjed
Kostnadene for flytende offshore vindkraft bør på sikt kunne konkurrere med konvensjonell vindkraft. Flyteanordningen vil nok koste mer enn fundamentering på land, men ikke mer enn fundamentering på grunt vann. Ferdig montert vindturbin med flyter kan slepes fra verft til felt med taubåt. På stedet kan vindkraftverkene holdes på plass med ankerliner eller strekkstag, og så må hver turbin stabiliseres så de ikke velter på grunn av vind og bølger. Dette siste er et spørsmål om ballastering av flyteren og aktiv styring av turbinen. Løsninger er allerede skissert og testet i skala 1:47 med hundreårs vind og bølger. Norge ligger her helt i front av utviklingen – ingen andre land har gjort dette. Norsk industri og forskning er allerede på banen, så nå gjelder det bare at det gies nok trøkk også fra myndighetenes side.

Til Jens Stoltenberg er oppfordringen klar: gjør også vindkraft til havs til et månelandingsprosjekt – vi trenger både CO2-rensing og fornybar kraft.

Kontakt:
John Olav Giæver Tande


Foto: Jørgen Schytte/Samfoto