Til hovedinnhold

Når børstene slites produseres det elektrisk ledende kullstøv som kan danne baner for krypstrømmer, noe som fører til økt risiko for overslag og ikke planlagt generatorstopp. Generelt fører børsteslitasje til økte vedlikeholdskostnader ved at børstestøv må fjernes og børster må byttes.

Gjennom feltmålinger ved ulike norske vannkraftgeneratorer, har forskerne funnet flere faktorer som fører til høy børsteslitasje. I tillegg er det bygget en testrigg
i SINTEFs laboratorier der flere parametere som kan påvirke børsteslitasjen kan undersøkes under kontrollerte forhold.
 
En av konklusjonene i rapporten fra prosjektet er at børsteslitasjen øker med økende strømtetthet. Men en reduksjon av antall børster vil allikevel kunne føre til en reduksjon i total mengde børstestøv som blir produsert.

Børstelengden bør måles med mikrometerskrue, og børsteslitasje bør regnes ut i millimeter lengdereduksjon per kilometer sleperingslengde. På denne måten kan ulike tiltak for å redusere slitasjen vurderes på en objektiv måte.
 
Høy periferihastighet på sleperingen kan føre til dårlig kontakt mellom børste og slepering, noe som kan gi seg utslag i gnister, høy slitasje og ujevn strømfordeling mellom børstene. Ujevn strømfordeling kan i verste fall føre til at tilførselsledningene til børstene brenner av, og at maskinen mister magnetiseringsstrømmen.

For øvrig har børstens egenskaper, sleperingens polaritet og eventuell tilstedeværelse av forurensninger en stor betydning for slitasjen.

Kontaktperson:
Svein Magne Hellesø  

 

Illustrasjon: Kjetil Strand