Til hovedinnhold

En del av strømforbruket skyldes økt komfort samt at apparater som PC med internett, TV-spill, DVD og hjemmekinoanlegg har blitt mer vanlig.

Energifordeling
I REMODECE-prosjektet (Residential Monitoring to Decrease Energy Use and Carbon Emissions in Europe) ønsker vi å se nærmere på fordelingen av energiforbruket i europeiske husholdninger. Hvor mye en vanlig husholdning bruker på romoppvarming, varmtvann, belysning, kjøleskap, frysere osv. Denne kunnskapen vil bidra til kostnadseffektive løsninger som i fremtiden vil kunne redusere energietterspørselen og dermed utslippet av drivhusgassen CO2. Eksempler på dette er mer energieffektive apparater og overgang til bruk av biobrensel til oppvarming. En stor del av aktiviteten i prosjektet vil være å samle inn timemålinger fra ca 100 norske husholdninger. Vi ønsker å finne gode anslag på årlig forbruk i ulike apparater som vanligvis finnes i hjemmene. Målingene vil bli koordinert med SSB (Statistisk sentralbyrå) sin forbruksundersøkelse som gjennomføres i år. Fra SSB vil vi for eksempel bruke tall som angir hvor mange apparat av ulike typer det kan forventes at en gjennomsnittlig husholdning eier og benytter.

Mest til varme og varmtvann
Hovedresultatet fra en foreløpig studie viser at over halvparten av strømforbruket hos norske husholdninger, går til oppvarming og varmtvann: 42 prosent til romoppvarming og 22 prosent til vannvarming. Ikke så uventet. Forbruket i øvrige elektriske apparater (elspesifikt forbruk) utgjør dermed litt over en tredjedel. Ved å registrere så mye som mulig av det elspesifikke forbruket (inkl. vannvarming), vil forbruket til romoppvarming kunne beregnes som differansen mellom totalforbruket og det elspesifikke forbruket. Noe forbruk er ikke med i studien, for eksempel ventilasjon. Dersom slike forbruk blir registrert vil dette bidra til å redusere det beregnede oppvarmingsbehovet. Derfor er antagelig andelen til romoppvarming noe mindre enn beregnet. Figur 1 viser fordelingen av energiforbruket på ulike formål (apparater) fra en foreløpig studie.

Utgiftene går opp for husholdningene
Det kan være interessant å se på hvilket kronebeløp en gjennomsnittlig husholdning betaler for elektrisitetsforbruket i de ulike apparatene gjennom et år. En slik beregning er gjennomført og vist i figuren nedenfor. Nettleie og kraftpris fra et midtnorsk everk er benyttet i beregningen ut fra et årlig forbruk på 17 000 kWh. Med nettleie, kraftpris og avgifter, blir gjennomsnittlig elektrisitetspris ca 94 øre/kWh.

Fra figur 2 kan vi se at varmtvann og romoppvarming koster ca 10 000 kroner til sammen. Totalt koster et årlig forbruk av elektrisitet gjennomsnittlig 15 600 kroner pr år.

Interessante modellresultater Forhåndsstudien er utført for å undersøke om analysemetodikken i beregningsverktøyet Useload kan benyttes i prosjektet. Useload er et programsystem som modellerer ulike norske strømkunders forbruk, samtidig som forbruket deles opp i enkeltformål. Les mer om Useload.

Resultatene er interessante fordi den viser en formålsfordeling av energiforbruket for husholdningssektoren for Norge i 2001 som stemmer meget bra med tilsvarende tidligere beregninger, dette øker troverdigheten til den nye beregningen.

Utgangspunktet for beregningene er typiske belastningskurver for boliger i Norge som vist i figur 3. Disse profilene er basert på timesmålinger fra norske boliger innhentet i tidligere måleprosjekter. Vi ser at i helger kommer aktiviteten senere på dagen i forhold til arbeidsdager. Vi ser også at effektforbruket er høyere om vinteren både for helg og arbeidsdager. Videre bygger den foreløpige studien på noen innsamlede data for enkeltapparater. For typiske apparater som brukes i de fleste norske hjem er det timevise effektforbruket registrert for lengre perioder. Figur 4 viser et eksempel på registrert forbruk for en varmtvannsbeholder. En av hovedoppgavene i REMODECE er å samle inn ytterligere datamateriale som vil bidra til at slike kurver blir mer pålitelige.

Effektfordeling
Den 5. februar 2001 klokka 11 ble det til nå høyeste effektforbruket for Norge registrert, 22,6 GWh/h. Figur 5 viser imidlertid at husholdningene i Norge hadde sitt høyeste forbruk (9 GWh/h) senere på dagen (kl 19), og at forbruket kl 11 er ”bare” 7,5 GWh/h.

Figur 6 viser dessuten at romoppvarming utgjør den største posten av husholdningenes effektforbruk ved maksimaltidspunktet med ca 67 prosent, og at vannvarming utgjør den nest største posten med ca 14 prosent. Det elspesifikke forbruket utgjør dermed 19 prosent. Antagelig er den elspesifikke delen noe større enn estimert, og romoppvarming noe mindre. De foreløpige resultatene viser at en overgang til oppvarming med for eksempel biobrensel vil bidra til å redusere problemene
i perioder med høyt effektbehov i Norge. Et annet alternativ som kan være billig for kunden er å tillate nettselskapet å styre forbruket i gitte situasjoner mot redusert nettleie (jfr. prosjektet ”Markedsbasert forbrukstilpasning – MabFot").

For at resultatene skal bli så representative som mulig, er det viktig å måle hos forskjellige typer husholdninger. Fra før vet vi at boligtype som enebolig, rekkehus og leilighet har stor betydning. I dette prosjektet ønsker vi å fokusere på sosioøkonomiske faktorer som familiestørrelse, familiesammensetning, livsfase etc.

Bildetekster:

Figur 1. Estimert årlig fordeling i ulike apparattyper av elektrisitetsforbruket i en gjennomsnittlig norsk husholdning. Resultat fra foreløpig studie i prosjektet REMODECE. Ved beregningen av fordelingen er det tatt hensyn til de klimatiske forholdene i landet i løpet av 2001

   

Figur 2. Estimert årlig kostnad for diverse apparater av elektrisitetsforbruket i en gjennomsnittlig norsk husholdning. Resultat fra foreløpig studie i prosjektet REMODECE. En elektrisitetspris på ca 94 øre/kWh er benyttet. Vi ser at kostnaden per år for en typisk norsk husholdning er ca 15 600 kr.

Figur 3. Profiler for totalt effektforbruk for fire typiske døgn i eneboliger for helg/hverdag i typiske lastperioder (vinter/sommer). Profilene er basert på timedata fra norske boliger innhentet i prosjektvirksomhet. Vi ser at i helger kommer aktiviteten senere på dagen i forhold til arbeidsdager. Vi ser også at effektforbruket normalt er høyere om vinteren både for helg og arbeidsdager.

Figur 4. Profiler for effektforbruket i varmtvannsbeholdere for helg og hverdag. Profilene er basert på timedata fra norske boliger innhentet i prosjektvirksomhet. Vi ser at i helger kommer aktiviteten senere på dagen i forhold til arbeidsdager.

Figur 5. Estimert årlig fordeling i ulike apparater av elektrisitetsforbruket i en gjennomsnittlig norsk husholdning for dagen med høyest forbruk i året 2001 (5 februar 2001). Resultat fra foreløpig studie i prosjektet REMODECE. Ved beregningen av fordelingen er det tatt hensyn til de klimatiske forholdene i landet for den aktuelle dagen.

Figur 6. Formålsfordeling av effektforbruket i norske husholdninger kl 11 den 5. februar 2001. Legg merke til den store andelen av effektforbruket som medgår til romoppvarming og varmtvannsbereding.

REGISTRERER FORBRUK: Forskerne Bjørn Grinden og Nicolai Feilberg viser frem måleren som de skal bruke i REMODECE-prosjektet. Måleren registrerer timeforbruket i apparater som for eksempel kjøleskap, vaskemaskin og pc. Foto: Mette K. Høiseth

Kontakt:
Nicolai Feilberg