Til hovedinnhold

Tekst og foto  Mette K. Høiseth

- Elektrisitetsverkene og bransjen hadde store motforestillinger til Energiloven, forteller seniorrådgiver Nils Flatabø ved SINTEF Energiforskning. - Det var vel heller politiske og ideologiske krefter blandet med økonomiske interesser som ønsket seg en markedsstyrt kraftbransje.

Det var altså slik at everkene (kraftselskapene het før de måtte skille ut den kommersielle delen fra resten av selskapet og så endret de navn i samme slengen fra elektrisitet til energi) strittet i mot. De var usikre på hvordan det ville gå. ”Man vet hva man har, men ikke hva man får.”
- Bransjen skal ikke skyldes for å motarbeide vedtaket om å innføre Energiloven. De har stått på for å få det til å virke, sier Flatabø.

Markedet fungerer
Målet med Energiloven var å skaffe billigere strøm. Og det gikk jo bra i ti år, helt til vinteren 2002-2003.

Det er flere grunner til at situasjonen er alvorlig nå. Det har vært mindre tilsig til magasinene, og i følge Nord Pool sine tall pr uke 35 er det 22 TWh mindre vann enn normalt. I Norden er det hele 30 TWh under normalen. I Sverige falt deler av kjernekraften ut og importen fra Danmark er liten på grunn av manglende kabelkapasitet.

Markedet virker, stor etterspørsel og lite kraft gir høye priser.

Før 1990 hadde everkene ansvaret for energidekning i eget leveringsområde, enten at de produserte kraften selv eller at de hadde kontrakt med Statskraftverkene (Statkraft nå).
- Det var rikelig med kraft før 90-tallet, sier den erfarne energiforskeren. - Og det var lave priser. Men det var jo år på den tiden også hvor vi ble reddet av gonggongen, ved store tilsig.

Flatabø etterlyser hvem det er som har ansvar for energisikkerhet på lang sikt, at vi har nok vann i magasinene eller tilgang på import av kraft. Dessuten synes han det mangler incentiver til å investere. Er ikke kraftmarkedet godt nok til å fremskaffe incentivene? Det undrer han seg over.

NYTTIG RAPPORT:
- Dette burde være obligatorisk lesestoff for alle everk og kanskje en del andre, sier seniorrådgiver Nils Flatabø. Han sikter til rapporten som ble skrevet for Nordisk Ministerråd om utredning av vannmagasindisponeringen sist det var krisetilstander i kraftforsyningen i 2002-2003.

Kontakt: