Til hovedinnhold

- Vi har bredden til å jobbe med alle delene av CO2 innen kraftproduksjon med CO2-håndtering. Innfanging, lagring, transport og hele verdikjeden, sier en entusiastisk prosjektleder, da vi møter han på kontoret i Kolbjørn Hejes vei på Gløshaugen.

Hvorfor ville du ha prosjektlederjobben?

Jeg går rett på sak. Petter Røkke smiler og ser et øyeblikk forvirret ut. For en som er sterkt engasjert i et av de mest omtalte temaene politisk og miljømessig for tiden, må spørsmålet være ”helt i det blå”.

Forskeren setter seg til rette og forteller at han har jobbet mye med CO2. Blant annet er han med i EU-prosjektet DYNAMIS og har også vært med i andre CO2-prosjekt som BIGCO2, som er det andre store interne CO2-prosjektet i SINTEF.

- I rollen som prosjektleder er utfordringen å binde sammen arbeidet som skjer i de forskjellige SINTEF-avdelingene. Det er viktig med god kontakt miljøene mellom, sier han. Gjennom arbeidet skal vi posisjonere oss mot EU og det 7. rammeprogrammet innenfor CO2. Vi jobber med å gjøre teknologiene bedre og mer effektive, sier Røkke. 

Han er opptatt av god kommunikasjon. At det er viktig med en felles forståelse.
- Jeg synes det er spennende å se hvordan andre tenker. Å ha kontakt med alle miljøene som jobber med CO2. Finne ut hvordan vi kan prøve å samle oss mot en felles innsats. Det tror jeg er med på å skape en bedre forskning, sier Røkke. - Står SINTEF samlet med hele bredden vi har, så skaper vi større prosjektportefølje og kan gjøre mye mer forskning innenfor de områdene vi ønsker, hevder han.

Det er stor oppmerksomhet rundt gasskraftverk også i forbindelse med kraftkrisen i Midt-Norge. Hvilke muligheter ser du?

- Jeg tror det blir bygget gasskraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverk uten CO2-utslipp er konfliktfylt i forhold til miljøet. Men for å løse kraftkrisen tror jeg at et nytt og moderne gasskraftverk uten CO2-håndtering, som er basert på naturgass, kan vurderes som miljøvennlig i forhold til den kraften vi kjøper fra utlandet, og som blant annet er basert på kull.

Gasskraftverk uten CO2-rensing i Norge?

- I tillegg til det som bygges på Kårstø ga NVE konsesjon til Tjeldbergodden for å bygge gasskraftverk uten CO2-rensing. Men de må ha tillatelse fra SFT for å slippe ut CO2. Og det får de ikke.

- Statoil og Shell har nylig lansert at de skal bygge et gasskraftverk med CO2-rensing og bruke CO2-en til å ta ut mer olje fra Draugen. Forutsatt bidrag fra regjeringen. Statoil og Shell-samarbeidet passet godt med DYNAMIS-oppstarten i Oslo. (Se egen artikkel.) I tillegg er det BP-prosjektet som også skal stå ferdig i 2009.

Hva er forskjellen på BP sitt prosjekt og DYNAMIS?

BP skal bygge et gasskraftverk som er basert på å produsere hydrogen fra naturgass og bruke hydrogen som brensel. Det er CO2-en som de skiller ut fra naturgassen på forhånd som skal brukes (reinjiseres) i Miller-feltet i Skottland, for å ta ut mer olje. Dette er BPs initiativ.

DYNAMIS og HYPOGEN er EU sitt strategiprogram for å etablere et slikt kraftverk. Men her er det ikke bestemt hvor gasskraftverket skal ligge. DYNAMIS-prosjektet skal utrede produksjon av hydrogen både fra naturgass og kull.  Petter Røkke kan snakke om CO2 og prosjekter og utfordringer i forskningen og samfunnet lenge. Vi vender tilbake til prosjektlederrollen.

- Min oppfatning, siden jeg begynte i SINTEF, er at SINTEF har godt fokus på å dekke de forskjellige delene i prosjektutarbeidelsen, altså fra det å skaffe prosjekt til å bygge det opp og å gjennomføre. Inntrykket er at SINTEF er flink til å få folk til å ta de forskjellige rollene. Konsernsatsingen skal være utviklende for SINTEF og kunne knytte organisasjonen bedre sammen. Når vi går mot EU så vet vi veldig godt hva de forskjellige avdelingene i SINTEF jobber med innen CO2-forskningen.

SINTEFs visjon er Teknologi for et bedre samfunn. Dette er en tenking som går igjen hos EU også.
- Skal vi bidra mot vår visjon så er EU et middel som vil gjøre SINTEF større og mer anerkjent internasjonalt. Og det faller sammen med strategien som SINTEF har om mer internasjonal aktivitet. Gjennom EU-prosjekter knytter vi gode kontakter og har muligheten til å skaffe flere prosjekter via nettverket.

Petter Røkke ble ansatt i SINTEF 1. januar 2005, men har vært i miljøet i flere år. Han tar doktorgraden på Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU i mai i år. Opprinnelig var det forbrenning i gassturbiner som arbeidet dreiet seg om, men i løpet av de fire årene med avhandlingen, ble det mer mot CO2.
- Ansettelsesforholdet ble endret, men jeg arbeider stort sett med de samme folkene som jeg kjente fra før, sier Petter Røkke fornøyd.

 

Tekst og foto Mette K. Høiseth

Kontakt
Petter Egil Røkke

SINTEFs konsernsatsing på CO2 er et tre års prosjekt fra 2006 til 2008 med et totalt budsjett på 5,8 millioner kroner.

I SINTEF forsker vi på innfanging, lagring transport og hele verdikjeden av CO2.
Følgende konsernområder er involvert:

  • Olje og energi
  • Materialer og kjemi
  • Marin
  • Teknologi og samfunn.

- Etter å ha sittet i fire år med en doktorgrad, stort sett for meg selv, er det spennende å komme ut blant folk, sier Petter Røkke. Det er en god innstilling når du skal lede og samle SINTEFs satsing på CO2.

MINI CV Petter Røkke,
31 år er fra Trondheim, er gift og har 1 barn (to i juli)

  • 2006 Doktordoktorgraden ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU
  • 2005 Ansatt i SINTEF Energiforskning
  • 1999 Ansatt hos Rolls Royce Ulstein Turbine AS
  • 1998 Sivilingeniør fra NTNU, Institutt for energi og prosessteknikk