Til hovedinnhold

Prosjektets varighet er 4 år, og det har en økonomisk ramme på 250 millioner norske kroner. SINTEF Energiforskning har tatt initiativet til prosjektet og fått ansvaret for prosjektledelse og administrativ koordinering for deltakergruppen som omfatter 15 aktører fra 7 nasjoner.

To år etter at første initiativ ble tatt er vi endelig i gang. Prosjektsøknaden ble sendt inn i desember 2004, og den fikk veldig god evaluering i EU med 28 av 30 oppnåelige poeng. Tildelingen ble ikke beskåret i forhold til søknadsbeløpet. Oppstartmøtet gikk over to dager og ble arrangert på Radisson SAS Royal Garden hotell. Administrerende. direktør Sverre Aam, SINTEF Energiforskning, åpnet møtet og ønsket velkommen med en kort orientering om SINTEF og NTNU og forskningssamarbeidet innen energisektoren.

EUs representant, Andreas Heinz (National Expert,) orienterte om bakgrunnen for EUs satsinger på bioenergiområdet og om deres forventninger til NextGenBioWaste. Noe av det han kom inn på og la vekt på var:

  • Bruk av bioenergi bidrar til å redusere utslippene av klimagasser (biomasse er CO2-nøytral).
  • EU har ambisiøse mål mht økt utnyttelse av fornybar energi og spesielt bioenergi (se faktaboks).
  • Utnyttelsen av bioenergi er for dårlig, dagens trend vil ikke oppfylle målsetningene i 2010.
  • EU har ulike instrument for å utvikle bioenergimarkedet bl.a. en ”Aksjonsplan for biomasse i Europa”.
  • Energi fra biomasse og avfall forventes å utgjøre et betydelig bidrag i Europas fremtidige energisystem.

Heinz gikk også gjennom kontraktsvilkårene for EU-prosjekt. Det er mange forhold å ta hensyn til, og regelverket må følges nøye blant annet med hensyn til rapporteringstidspunkt og dokumentasjon. Hovedbudskapet og formaningene fra Heinz til prosjektdeltakerne var:

  • Følg alle regler nøye
  • Informer alltid om endringer
  • Spør om det er tvil
  • EU følger reglene nøye. Du må ikke risikere å tape de pengene du fortjener.
  • Sørg for kvalitet i alle ledd!
  • Alle leveranser må ha god kvalitet og leveres til rett tid                            

Både prosjektets generalforsamling og styringskomite ble konstituert. I generalforsamlingen har alle partnerne en representant, og Pamela Henderson fra Vattenfall Utveckling er valgt til leder. Styringskomiteen består av representanter fra 6 av partnerne og ledes av SINTEF ved Sverre Aam.

Omvisning på Heimdal Varmesentral
På møtets andre dag var det orientering og omvisning på Heimdal Varmesentral, hvor det nå bygges en ny forbrenningslinje som skal stå ferdig i 2007. Dette vil mer enn doble anleggets kapasitet. På Heimdal var også media til stede, og det ble radiointervju på direkten og TV-innslag senere på kvelden.

Trondheim Energiverk Fjernvarme (TEVF) deltar i prosjektet innenfor flere aktiviteter. Ved forbrenningsanlegget på Heimdal skal nye styringssystemer demonstreres, og ved biobrenselanlegget på Marienborg skal langtidseffekter av å brenne biomasse med ulik kvalitet studeres. TEVF skal også kartlegge ulike behandlingsmetoder for bunnaske.

Konsortiet omfatter 15 partnere fra 7 land
SINTEF Energiforskning har fått ansvaret for prosjektledelse, koordinering og administrativ støtte til deltakergruppen som omfatter 15 partnere fra 7 europeiske land. Partnerne representerer FoU- institusjoner, anleggseiere (energileverandører) og teknologileverandører. Prosjektkoordinator er Lars Sørum og prosjektleder er Einar Jordanger.

1.  SINTEF Energiforskning AS, Norge
2.  Vattenfall Utveckling AB. Sverige
3.  TNO, Nederland
4.  Joint Research Centre of the EC, Nederland
5.  KEMA, Nederland
6.  Vattenfall Europe Waste to Energy GmbH, Tyskland
7.  Keppel Seghers Technology Group, Belgia
8.  Max-Planck-Institute, Tyskland
9.  SVUM, a.s., Prague, Tsjekkia
10. Gemeinschaftskraftwerk Schweinfurt GmbH, Tyskland
11. Trondheim Energiverk Fjernvarme AS, Norge
12. Afval Energie Bedrijf, Amsterdam, Nederland
13 Vattenfall AB Business unit Nordic Heat, Sverige
14. N.V. Afvalverwerking Rijnmond, Nederland
15. ASM BRESCIA SPA, Italia

Arbeidsoppgaver i prosjektet
NextGenBioWaste fokuserer på selve forbrenningsanlegget fra brenselet kommer inn til røyken går ut pipa. Prosjektet er organisert i 4 delprosjekter i tillegg til prosjektadministrasjon. Vattenfall Utveckling har ansvaret for SP1 som omhandler preparering og blanding av brensel. Konverteringsteknolgier (SP2 )som er det største delprosjektet med om lag 75% av budsjettet, ledes av TNO fra Nederland, mens Håndtering og bruk av aske (SP3) ledes av KEMA fra Nederland. SINTEF har ansvaret for Informasjon og resultatspredning fra prosjektet (SP4).

Prosjektet omfatter demonstrasjon av ny teknologi støttet av forskningsaktviteter. Prosjektdeltakerne tar fatt i teknologi som er utprøvd i laboratorieskala. I prosjektet skal løsningene oppskaleres til full skala, ved at eksisterende forbrenningsanlegg bygges om.

SINTEFs rolle i prosjektet
SINTEF skal lede prosjektet og er også ansvarlig for delprosjektet som omfatter informasjon og resultatspredning. I tillegg har SINTEF forskningsoppgaver innenfor to av de andre delprosjektene. I en avansert multibrenselreaktor skal det gjennomføres eksperimenter for å studere innflytelsen av brenselkvalitet, preparering og blanding på røykgassammensetning og askekvalitet. Resultatene skal brukes som basis for valg av brensel som skal testes ut i demonstrasjoner på anlegg. SINTEF skal studere også effekten av å endre brenselkvalitet og driftsbetingelser med hensyn på korrosjon og beleggdannelse i forbrenningsanleggene ved hjelp av likevektsberegninger. Innenfor kjeloptimalisering skal SINTEF, ved bruk CFD beregninger (Computational Fluid Dynamics), studere partikkelstrømning og avsetning i kjelen for et av demonstrasjonsanleggene i prosjektet.

SINTEFs andel av budsjettet er 18 millioner NOK i løpet av 4-årsperioden. Av dette kommer 50% fra EU, mens Norges forskningsråd dekker deler av SINTEFs egeninnsats.

Neste fellessamling i Italia
Neste gang alle prosjektdeltagerne samles vil være om et år hos ASM i Brescia i Italia. Nå må prosjektaktivitetene detaljplanlegges og settes i gang. I løpet av det første året skal anlegg bygges om, demonstrasjoner skal startes og 26 leveranser skal ferdigstilles.

Mer informasjon kan finnes på prosjektets internettside.


Prosjektlederteamet: Fra venstre, Einar Jordanger (SINTEF), Andreas Heinz (EU), Lars Sørum (SINTEF), Pamela Henderson (Vattenfall), Robert von Kessel (NTO), Frans Lamers (KEMA) og Mette Bugge (SINTEF)..

Tekst forsker
Mette Bugge
og ingeniør Harald Danielsen
Foto: Harald Danielsen

EUs målsetninger for fornybar energi - Innen 2010

  • Øke fornybar energiproduksjon fra 6% til 12%
  • Øke grønn elektrisitetsproduksjon fra 14% til 21%
  • Øke andel biodrivstoff til 5,75%

Innen 2020 - Øke fornybar energiproduksjon til 20% med fordeling:

  • 13% Bioenergi
  • 2,4% Vind
  • 2,1% Hydro
  • 1,5% Solvarme
  • 1% Geotermisk og solceller

Prosjektets hovedmålsetninger

  • Øke elektrisk virkningsgrad med ca 50% for energigjenvinningsanlegg for avfall (fra 22 til 30%)
  • Doble levetiden for varmevekslerkomponenter
  • Øke elektrisk virkningsgrad for anlegg som brenner biomasse fra 33% til 35% og samtidig gjøre disse mer kostnadseffektive ved å brenne mer lavverdig brensel
  • Senke brenselkostnadene med minst 1 mill. per år for et 100 MWth biomasse forbrenningsanlegg ved bruk av lavverdig brensel.
  • Demonstrere teknologi som gjør det mulig å utnytte opp til 70% av bunnasken fra avfallsforbrenning.