Til hovedinnhold

- Målet med DYNAMIS-prosjektet er at det skal stå et storskala kraftverk basert på kull eller gass med hydrogenproduksjon og CO2-håndtering på europeisk jord innen 2012 , sa prosjektleder Nils Røkke i SINTEF Energiforskning på pressekonferansen i Oslo den 7. mars. DYNAMIS er navnet på første fase i HYPOGEN.

Foran en forsamling på godt og vel 50 prosjektdeltakere fortalte Nils Røkke om visjonene for en ny form for kraftproduksjon på oppstartmøtet.

Bred europeisk deltakelse
Kraftverket og hydrogenfabrikken skal være et felles europeisk demonstrasjons-anlegg. Anlegget skal levere en elektrisk ytelse på 250 MW. Dette tilsvarer omlag kraftbehovet til alle husholdningene i Bergen, og det er litt mer enn over halvparten av ytelsen for gasskraftverket på Kårstø som er på 400 MW. Forskere og industrirepresentanter fra elleve europeiske land skal blant annet vurdere hvor det er hensiktsmessig å bygge et slikt anlegg og hvilken teknologi som bør brukes.

Røkke nevner flere spørsmål som må følges opp i prosjektet: ønsker vi slik energiforsyning, finnes det et marked for store mengder hydrogen, hvor sikkert er CO2-lagring og hvor er det hensiktsmessig. Det største spørsmålet er sannsynligvis hvordan et slikt anlegg skal finansieres. EU-kommisjonen forventer en kostnadsdeling for et slikt stort løft.


DYNAMIS-visjonen: Hydrogen fra fossile brensler til elektrisitetsproduksjon, eksport og CO2-håndtering

Kull eller gass
Prosjektet skal levere opsjoner for kraftproduksjon med hydrogeneksport og CO2-håndtering i Europa. Hydrogen kan produseres både integrert i kraftprosessen eller som en mer separat prosess. Hva som er mest lønnsomt vil dette prosjektet gi svar på. Om det blir kull eller gass vet ingen ennå. Kanskje blir det ikke enten eller, men begge deler.

Norsk interesse er først og fremst knyttet til gass, men vi har også stort utbytte av ren kullkraftteknologi.
- Gass er aktuelt for Norge. Skulle et slikt pilotanlegg være basert på kull, så vil det være deler av dette som er overførbart også til gass, som for eksempel hydrogenfyrte gassturbiner eller høyeffektive dampturbiner, forklarer Røkke.

Globalt sett er kull den store fossile råstoffkilden. Det er minst fire ganger mer kull enn olje og gass i verden, og kull er generelt sett billigere enn gass eller olje.

- Et annet interessant trekk er at man ikke ser noen klar vinner innenfor CO2-fangst teknologier, alle de tre mulighetene med post- eller pre combustion samt oxy-fuel taes videre i industrielle løp for pilot og demonstrasjon, utdyper Røkke. - Oxy-fuel for kull skal piloteres av Vattenfall, pre-combustion basert på naturgass vurderes av BP og post-combustion skal vurderes i det nylig lanserte Tjeldbergodden-prosjektet fra Statoil og Shell.

Hydrogendimensjonen
Kraftanlegget på Kårstø som er under bygging skal produsere strøm i 2007 og planen er at dette skal ha renseanlegg innen 2009 for CO2

Hva er forskjellen på det som skjer på Kårstø og det som er tanken bak DYNAMIS-prosjektet? 

- Hydrogendimensjonen er det spesielle her i forhold til Kårstø-anlegget, sier Røkke. Kommisjonen har satset mye på hydrogen, hydrogensamfunnet og veien til hydrogen. Skal vi ha hydrogenproduksjon i stor skala er det nødvendig å basere dette på fossile brensler med CO2-rensing. DYNAMIS er prosjektet som bygger broen mellom kraftverk med CO2-rensing og hydrogensamfunnet slik Røkke ser det
 
Pilotanlegg i Norge?
Prosjektet skal danne grunnlaget for videre pilotering og bygging av fullskala miljøvennlige kraftverk med hydrogenproduksjon. Det skal utarbeides flere
alternativer.

- Det er ikke utenkelig at Norge kan bli et naturlig stedsvalg. Det hadde vært en spennende idé, sier Røkke. Norske myndigheter har vist interesse til å støtte denne type prosjekter både politisk, gjennom Norges forskningsråd og GASSNOVA. Norge har en særlig sterk posisjon internasjonalt innenfor denne type forskning. Offentlig støttet norsk forskning innenfor CO2 utgjør om lag 18 prosent av den totale offentlige innsatsen i Nord-Amerika, EU, EUs medlemsland og Norge.


Utenriksminister i CO2 blir Nils Røkke kalt. Som direktør i Gassteknisk Senter, prosjektleder for DYNAMIS og organisator for en stor CO2-konferanse i Trondheim i juni, er han involvert i det meste som dreier seg om CO2-forskning i Trondheim. 

Tekst og foto Mette K. Høiseth
Illustrasjon Kjetil Strand

Kontakt:
Nils Anders Røkke

Det europeiske demonstrasjonsanlegget skal stå klart til drift i 2012-2015. Den elektriske ytelsen skal være 250 MW. DYNAMIS er første fase av prosjektet, som har fått navnet HYPOGEN.

Den totale kostnadsrammen for HYPOGEN er 1300 millioner euro som er ca 10,5 milliarder norske kroner. EU vil skyte inn en del av dette beløpet. Hvor mye det blir, er ikke klarlagt.

DYNAMIS har en varighet på tre år. Prosjektet skal utarbeide et underlag for EU-kommisjonens med opsjoner for valg av teknologi og lokalisering av et slikt demonstrasjonsanlegg.

Fem norske selskaper og institusjoner deltar i DYNAMIS-prosjektet. Foruten SINTEF og NTNU er det Statoil, Hydro og Store Norske Spitsbergen Grubekompani. 28 europeiske selskap og institusjoner deltar i prosjektet.

Arbeidspakkene i DYNAMIS:

  • SP1 Project management and administration
  • SP2 Power plant & capture technology (blir ledet av Petter Røkke, SINTEF Energiforskning)
  • SP3 Product gas handling (blir ledet av Maria Barrio, SINTEF Energiforskning)
  • SP4 Storage of CO2
  • SP5 Planning and pre-engineering of plants
  • SP6 Societal anchoreage of a HYPOGEN demo