Til hovedinnhold

Tekst og foto Svein Tønseth, SINTEF Media

SINTEF har både tatt initiativet til og fått lederansvaret for et storstilt ”grønt felttog”: Et fireårig forskningsprosjekt i EU-regi, med en ramme på 250 millioner kroner. Prosjektet er det største EU noensinne har gjennomført innenfor bioenergi.

SINTEF leder ei deltakergruppe som består av forsknings- og utviklingsmiljøer, utstyrsindustri og eiere av forbrenningsanlegg fra sju nasjoner – totalt 15 aktører.

Brorparten av prosjektet handler om forbrenningsanlegg som gjenvinner energi fra avfall. Målet er å bringe fram teknologi som gjør slike anlegg mer effektive. I tillegg skal prosjektet gjøre en større del av asken utnyttbar.

Trevirke og avfall
Bioenergi produseres ved å forbrenne enten rent trevirke, som flis og kapp, eller avfall. Energien kan utnyttes som varme, for eksempel fjernvarme, eller som
elektrisitet produsert i varmekraftverk. EU-prosjektet skal blant annet bidra til at en større andel av bioenergien i Europa hentes ut som elektrisitet. Prosjektet skal også gi løsninger som gjør det mulig å utnytte billigere og dårligere trevirke enn i dag, og fortsatt få like mye energi igjen.

Heimdal varmesentral

Skisse av Heimdal varmesentral

Bærekraftig utvikling
Trevirke er en fornybar ressurs. Forbrenning av trevirke bidrar ikke til drivhuseffekten så fremt uttaket i skogen ikke overgår gjenveksten. Så lenge denne grensa ikke overskrides, blir CO2 fra forbrenningen bli tatt opp av nye trær.

Slik er det også med mesteparten av avfallet. Ved miljøberegninger blir det antatt at 75 prosent av avfallet er produkter som stammer fra skogen eller dyrket mark. Denne delen av avfallet er altså en fornybar ressurs – og nøytral når det gjelder drivhuseffekt, såfremt det ikke er rovdrift i skogen.

To tredeler av all fornybar energi som produseres i Europa er allerede bioenergi. Ved å fokusere på effektivitetsforbedringer og kostnadsbesparelser, skal EU-prosjektet stimulere til ytterligere utbygging av bioenergianlegg.

Ledd i EUs miljøpolitikk
To sentrale miljømål EU har satt seg, utgjør prosjektets bakteppe:
• Den fornybare energiproduksjonens andel av Europas totale energiproduksjon skal økes fra dagens seks prosent til tolv prosent innen 2010.
• Samtidig skal den grønne elektrisitets-produksjonens andel av den totale kraftproduksjonen økes fra 14 prosent til 21 prosent.

Økt forskning på bioenergi er ett av flere tiltak EU griper til for å nå disse målene.

Resultater i full skala
Prosjektdeltakerne tar fatt i teknologi som er utprøvd i laboratorieskala. I prosjektet skal løsningene oppskaleres til full skala, ved at eksisterende forbrenningsanlegg bygges om. Fruktene av prosjektet kan brukes både på gamle og nybygde anlegg.

To norske deltakere
EU-kommisjonen skyter 100 millioner norske kroner inn i prosjektet. Industrideltakerne bidrar med 130 millioner kroner. I tillegg kommer 20 millioner kroner i form av egeninnsats. Noe av dette er bidrag fra nasjonale forskningsråd.

I tillegg til å være administrator, skal SINTEF delta i prosjektet sjøl. Totalt vil det fireårige prosjektet kjøpe tjenester for 16 millioner kroner i SINTEF.

Også Trondheim Energiverk Fjernvarme AS deltar i EU-prosjektet. Fjernvarmeanlegget på Rosten i Trondheim skal studere langtidseffekter av å brenne biomasse med ulik kvalitet, i full skala. Anlegget skal også demonstrere nye styringssystemer og kartlegge ulike behandlingsmetoder for bunnaske.

Xergi 3-2005

De har alle en hånd med i det store EU-prosjektet innenfor bioenergi. Fra venstre: Roger Khalil, Willy Horrigmo, Edvard Karlsvik, Morten Grønli, prosjektleder Lars Sørum, Mette Bugge, Bodil J. Sætherskar, Anne Marie Storholt og Torild Buarø.