Til hovedinnhold

Tekst Mette K. Høiseth foto: privat

Nils Flatabø

Annet hvert år reiser seniorrådgiver Nils Flatabø til Paris. Og det har han gjort i flere titalls år. Da vet vi kolleger at det er CIGRÉ-år.

På grunn av sitt store engasjement i arbeidsgrupper, komiteer og forskjellige verv i bortimot 30 år, sier vi CIGRÉ og Flatabø i samme åndedrag. Selv vil han nok dempe dette utsagnet og trekke frem at det er mange andre kolleger som har bidratt med mye også.

Men bransjefolk i Norge og i utlandet vet å verdsette innsatsen. Flere priser og utmerkelser er beviset på det.

Hvorfor fenger internasjonalt arbeid deg?

- I tillegg til det faglig lærer du hva andre folk tenker og tror. Det er ganske stor forskjell på Nord-Europa og Sør-Europa i måten de tenker og hvordan de formulerer seg. Det er en kompetanseoppbygning både faglig og mellommenneskelig. Det er utfordrende og fantastisk lærerikt å jobbe med personer fra forskjellige kulturer. Det er viktig å forstå andre tenkemåter, for det tar tid før man er i stand til å samarbeid når ikke alle tenker på samme måte.

Hvilke utfordringer ligger det i internasjonalt samarbeid?

- Utfordringen er i grunnen å få det til - der også, som i vanlig forskning. Å løse et eller annet problem. Men det er litt forskjellig. Når du sitter for deg selv som forsker og som doktorstudent så er det bare å bli ferdig med å løse et problem, sånn i prinsippet for deg selv. Mens når du er sammen med andre, må du løse problemet i fellesskap.

En av de andre utfordringene er at du er villig til å lede, ikke bare sitte og se på, mener Flatabø. Ingen kommer til det uten å være aktivt med i arbeidet hele veien.

- I studiekomitéer og arbeidsgrupper kommer vi borti hele spekteret av problemstillinger, fra produksjonsplanlegging, nettdrift, vedlikehold, høyspenning av alle slag. Jeg har lært mye og fått et bedre oversiktsbilde av kraftforsyningen enn om jeg bare skulle sittet her på huset og jobbet med produksjonsplanlegging i tjue år…

Hva med kulturforskjeller?

- Nordmenn er direkte i ord og handling. Og hos oss kan vi ta en beslutning i løpet av en dag. I større europeiske organisasjoner bruker de lenger tid, fordi det er flere nivåer i organisasjonen som skal vurdere og mene noe. Det er en kamp mot byråkratiet.

Når vi ikke får så rask respons som vi er vant med her, kan det være lett å gi opp. Vi må lære å akseptere at de har andre prosedyrer enn oss.

Uvanlig velkomst. Selv for en bereist forsker og erfaren foredragsholder er det overraskende å bli møtt med et banner i silke i dette formatet. Her er Nils Flatabø sammen med kona Solveig i Hyderabad.

Tenke langsiktig?

Ja. Og du må regne med at ting tar tid. Men når det først er kommet til det stadiet at du har fått avtalen eller prosjektet på plass, så kan det bli noe bra ut av det. Ingen må tro at man kan presentere prosjektforslag en uke og begynne å jobbe neste uke.

Inntrykket av at europeerne er mer utålmodige enn oss stemmer altså ikke?

Vi trenger vel ikke å gå lenger enn til Sverige for å finne personer som må tenke voldsomt mye før de kan ta en beslutning.
- Kan hende at vi tenker litt for lite, sier Flatabø med et smil.

Flatabø har blitt invitert til å holde mange gjesteforelesninger i utlandet. Nylig kom han tilbake fra en tur i Asia der temaet var deregulering.

- Deregulering går i prinsippet ut på å skille konkurransedelen fra monopoldelen i kraftforsyningen. Dvs. å skille produksjon og kraftomsetning fra nettvirksomhet.

Hva er spesielt med den norske dereguleringen?

- I Norge var vi nesten like tidlig ute som England. Men i motsetning til England lyktes vi med vår dereguleringsløsning i første forsøk. Vi innførte konkurranse mellom produsentene, men det ble ikke pålagt at all kraftomsetning skulle gå gjennom en sentral kraftbørs. Det var rom for andre salgskanaler også, sier Flatabø.

- I England var det i første omgang pålagt bruk av en sentral kraftbørs, der all kraftomsetning skulle foregå. Denne ordningen ble ingen suksess, og etter en tid ble den erstattet med en ny løsning, som er mer lik den norske og nordiske løsningen.

Han mener at i Norge gikk overgangen til den nye markedsløsningen forholdsvis lett fordi vi hadde erfaring fra kraftomsetning på børs. Samkjørings-børsen omsatte overskuddskraft alt på 1970-tallet, og dessuten var det kraftomsetning mellom de nordiske land også på den tiden. Slik at etablering av en nordisk børs var en naturlig løsning.

Det nordiske kraftsystemet er i dag ca 50 prosent varmekraft inkludert kjernekraft og 50 prosent vannkraft. Store variasjoner i tilsig til vannkraftverkene gjør at Norge, som har et rent vannkraftsystem, både kjøper og selger mye kraft på den nordiske kraftbørsen. Ved import blir denne kraften produsert i varmekraftverk i de andre nordiske landene, eller i land utenfor Norden.

Den siste turen ble omfattende - Singapore, Kuala Lumpur, Hongkong, New Dehli, og Hyderabad?

- Dette var en foredragsturné som kom i stand etter invitasjon fra lokale avdelinger av IEEE, og som en del av IEEEs ”Distinguished Lecturers Program (DLP)”. I alle disse fem byene ble det holdt heldagsforedrag (tutorial) om ”Deregulering av elforsyningen i de nordiske landene”.

I New Delhi holdt jeg også et times foredrag om dette temaet under ”Thomas Alva Edisons minneforelesning”. Grunnen til at dette temaet er interessant på disse stedene, er at de alle forventer framtidige endringer i landets organisering av elforsyningen. De ønsker å vite mer om hva deregulering går ut på, og hvilke erfaringer de nordiske landene kan vise til etter 10-15 år med deregulering. Tilhørerne var fra blant annet fra elforsyning, universitet, konsulenter, regulatorer og departement.

Mye reising i jobben har ført til at feriene blir i Norge. Enten i Øystese i Hardanger, hvor han kommer fra, eller på hytta på Brekken ved Røros.
- Jeg synes ikke det er artig bare å reise, sier han, derfor er det godt å være i ro i feriene.

Når jeg spør om hvilke pensjonistplaner han har, sier han at det har han ikke hatt tid til å tenke på ennå.
- Jeg blir vel her til jeg er 67 år kanskje. Da må en jo ut uansett, svarer Flatabø med understatement og glimt i øyet.

Nils Flatabø er født i 1942 i Øystese, Hardanger

Akademisk karriere:
2001 Seniorrådgiver ved SINTEF Energiforskning
1996-2001 forskningssjef ved avdeling Kraftproduksjon og Marked
1991-1996 forskningssjef ved avdeling Energisystemer
1986-1991 gruppeleder for Produksjonsplanlegging
1978 tilsatt ved EFI/SINTEF Energiforskning
1976-1978 tilsatt som overingeniør ved BKK, Elektroanleggsavdelingen
1972-1974 tilsatt i NVE - Statskraftverkene, driftsavdelingen, Oslo, først som avd. ing. og deretter overingeniør
1972 Dr.ing. grad
1969-1972 tilsatt ved NTH, Institutt for vekselstrømsteknikk, først som vitenskapelig assistent og deretter stipendiat
1969 ferdig utdanna som sivilingeniør ved NTH, Elkraftteknikk

Flatabø har erfaringer innen fagområdene:
Strategiske energistudier, kraftsystem-analyse, nettplanlegging, analyse av reaktiv effekt og spenningsstabilitet, drifts-sikkerhet, drifts- og utbyggingsplanlegging i vannkraftsystem, problemstillinger knyttet til kraftmarked, risiko-
analyser i kraftmarked og kraftsystem.

Internasjonalt arbeid har blant annet vært:
Sekretær i Nordel systemdriftsdatagruppe (NOSY) fra 1974-1976, medlem av CIGRÉ Studiekomite 38 “Power system analysis and techniques”, fra 1982-1994, medlem av Den norske komité for CIGRÉ fra 1994 og formann fra 1998. Medlem av CIGRÉ Administrative Council fra 1998-, medlem av CIGRÉ Executive Committee, 2000-2002, CIGRÉ Technical Committee, 2002-2004. Han har deltatt i WEC studiekomité for “The Benefits and Deficiencies of Energy Sector Liberalisation”, 1996-1998, og studiegruppe for “Energy Market Reforms”, 2002-2004.

Innen IEEE har han deltatt i arbeidsgrupper for "Voltage Stability“, 1990-1994, og "System Oscillations“, 1990-1994.

Han har blitt tildelt Den norske komité for CIGRÉs Elkraftpris for 1990, og CIGRÉ Technical Committee Award i 1995.


CIGRE (International Council on Large Electric Systems) er en internasjonal medlemsorganisasjon for elforsyningsspørsmål innen produksjon, overføring, fordeling, drift og fabrikasjon av utstyr. Organisasjonen publiserer eget arbeid innen disse områdene. Medlemmene kommer fra kraftselskap, universitet, forskningsinstitusjoner, industribedrifter og personlige medlemmer.

IEEE ( Institute for Electrical and Electronic Engeneering) er en anerkjent, internasjonal publiseringsorganisasjon for tekniske publikasjoner.

Xergi 3-2005

Lokal elforsyning i Hyderbad.
Lokal elforsyning i Hyderbad.

Faktaboks Nils Flatabø