Til hovedinnhold

Hvithåret og bestefar ja, men pensjonist? Uhyre vanskelig å forestille seg. Travel, engasjert, framsynt, kravstor, perfeksjonist, inspirerende, initiativrik, positiv, ambassadør og ”byens beste foredragsholder” kan brukes om Per-Erling Frivik. Likeså ”I god tid etter fristens utløp”…

Alltid travelt
– Jeg lærte tidlig å stå på egne bein. Jeg har stått på hele tida; med skolegang og feriejobber. I desember 1965 leverte jeg diplomen på NTH. 2. januar 1966 begynte jeg å jobbe på Gløshaugen. Jeg hadde selv skaffet meg et NATO-stipend med den fyrstelige årsgasje på kr 18 000. Det skulle holde til en hel familie på fire.

Frost i jord, Ruhrgas, varmepumper, flerfase, LNG, Spung…
- Jeg kom inn i et krevende, men godt miljø. Vi har fått til mye, men det er i liten grad min fortjeneste. Professor Gustav Lorentzen hadde satt målestokken, og tømret en kultur i årene før jeg kom inn. Sammen skrev vi forslag til det første, store varmepumpeprogrammet under daværende NTNF (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd). At varmepumper nå er ”in” får vi ta litt av æren for. Det var vi som bygget opp kunnskapen. Plateapparatene som vi (Einar Brendeng, Helge Johansen, Knut Glasø og jeg, og med Gustav i bakgrunnen) bygget i forbindelse med ”Frost i jord”, er fortsatt i bruk. ”Round-Robin”-testene våre viste at vi lå på topp i verden. Isolasjonen som vi testet for kuletankerne Kværner utviklet for frakting av LNG (flytende naturgass), var en spissjobb som ingen i verden kunne måle seg med.

- I 1980 holdt jeg foredrag i Berlin på en av de første IEA-konferansene (International Energy Agency) om ENØK/Varmepumper med OED-folk i salen. Ruhrgasprosjektet, med påbygging av tre etasjer på gamle Kuldeteknikk, ble ett resultat av dette. Jeg tror det har betydd mye for miljøet her. I Ruhrgasprosjektet bygget vi opp et team som dannet grunnlaget for videre arbeid med KFK-fri teknologi og CO2 teknologi.

- Sammen med Halvor Aschehoug i Forskningsrådet skrev jeg det første programutkastet til Spung (Statlig program for utnyttelse av naturgass). Selve programmet ble annerledes, men hovedelementene, og ikke minst omfanget ble beholdt. Resultatene fra Spung er nærmest overveldende. Snøhvit og Tjeldbergodden er svært synlige, men det viktigste er kanskje menneskene vi utdannet.
- Ansvaret for Flerfaselaboratoriet og flerfaseforskning var både krevende og interessant, og arbeidet som ble gjort sammen med IFE (Institutt for energiteknikk), førte til utrolig mye verdiskaping; TOGI (Troll Olje Gass Injeksjon), Troll-gass, Snøhvit, Ormen Lange…

Sydøst-Asia
Ett års opphold som Kværner Process Systems Asias forskningssjef i Kuala Lumpur og senere tre år som NTNU/SINTEFs forskningsrepresentant i Sydøst-Asia, med base i Singapore, betegner han som kjempeår.
- På alle måter svært givende, både profesjonelt og privat, mener han.
- Å være ute såpass lenge var usedvanlig interessant. Jeg fikk se at miljøet her holder kvalitet. Jeg er stolt av NTNU/SINTEF-miljøet i vid forstand, i alle sammenhenger. Det beste vi gjør kan matche hvem som helst i verden. Det fikk jeg bekreftet da jeg så det utenfra.
- Arne M. Bredesen fulgte etter meg i Kværner-systemet, med ett år i Indonesia. Vi jobbet begge mye med ambassadene i områdene, og med internasjonalisering generelt, i et industrielt miljø.

- Jeg er veldig opptatt av at NTNU ikke skal bli noen distriktshøyskole. Det bør bli det nasjonale vitenskaps- og teknologiuniversitet det var tenkt å være, med en kvalitet som holder mål internasjonalt, og opprettholde kontakt med hele verden. Internasjonalt samarbeid i vesentlig større omfang enn i dag er veldig viktig.

Gassteknisk Senter
- Etter at jeg kom hjem fra Asia ble det mer og mer energi og gass. Jeg ble involvert i en søknad til NFR om et Senter for fremragende forskning i gassteknologi, sammen med en gruppe professorer; Bjarne Foss, Geir Owren, Sigurd Skogestad og Olav Bolland. Vi begynte å diskutere et større gassteknisk senter i NTNU-sammenheng. Etter hvert kom også SINTEF med. Gassteknisk Senter NTNU/SINTEF ble vedtatt og kom på lufta i 2003. Dette har siden blomstret og jeg håper inderlig at senteret er levedyktig. (Se Xergi 2/2003 om åpningen av senteret.)

NTNU/SINTEF
- Jeg har et stort hjerte for NTNU, selv om jeg i hovedsak har jobbet for SINTEF. NTNU har en enormt viktig oppgave med å rekruttere nye, dyktige folk, samt å gi dem gode verktøy og oppgaver i langsiktig forskning og undervisning. SINTEF må rette sine øyne mer mot industrien. Begge har stor nytte av å samarbeide, og det er fortsatt mye å hente ved tettere kompaniskap. Men det krever klar fordeling av ansvar og oppgaver, og gjensidig respekt. Dette har jeg hele tiden forsøkt å arbeide etter.

Voksenopplæring
- Jeg har i alle år jobbet med å få i gang og å utvikle store programmer, samt å rekruttere unge, dyktige mennesker. Noe av gleden ved å være her har vært at jeg stadig har måttet sette meg inn i helt nye ting. Det har vært kontinuerlig voksenopplæring. Det å jobbe med veldig gode folk har gitt meg mye. Som samarbeidet med Arne M. Bredesen. Vi er veldig ulike, men vi har hatt et supert samarbeid. Jeg tror det er lurt ikke å være for like. Jeg har oppdaget stadig nye mennesker i Gløshaugen-miljøet som det har vært veldig nyttig å arbeide sammen med. Jeg har hatt stor glede av alle positive folk, studenter, hovedfags- og dr.grads-studenter. Jeg tar med meg en kjempesekk med gode minner herfra, fra studenter, kolleger, og en profesjonell stab i administrasjon og verksted.

Nok er nok
- I fjor begynte det å butte litt i mot å jobbe like mye som før. Det var da jeg bestemte meg for å gå av ved fylte 65 år. Det er fint å få unge mennesker inn i systemet. At Nils Røkke tok over etter meg, føles bra. Han vil bli svært verdifull framover.

- Hva har vært det beste med jobben din?
- Det er mye som har vært veldig bra. Frihet til å gjøre det en syns er bra og riktig for Norge og for NTNU/SINTEF. Frihet til å utvikle idéer, til å ta initiativ. Det er inspirerende å jobbe med folk som er positive og som tar i et tak selv.
 
- Hva med høydepunkter?
- De har vært mange, men om jeg velger noen få: vår første Nord-maskin i Termodata sitter godt i minnet, åpningen av Ruhrgas-bygget likeså. Jeg husker også med stor glede da kong Olav var her ved NTH-jubileet, smiler han.

- Er det noe du syns har vært vanskelig?
- Oppsigelser og omplasseringer som følge av omorganiseringer har vært vanskelig. Å si opp folk synes jeg må være av de største utfordringer en kan få. Jeg har alltid prøvd å gå rett på, men enkelt har det ikke vært. Forandringer er bra og nødvendig. Å fornye organisasjoner innenfra gjør at en slipper ”jordskjelv”. En må unngå miljøer som gjør stadig mer irrelevante ting bedre og bedre. Dette har jeg prøvd å bidra til.

- Jeg var blant dem som tok initiativ til å slå sammen EFI og SINTEF Energi til SINTEF Energiforskning, med felles studieprogram for termisk og elektrisk energi. Ved å utdanne energi- og miljøingeniører ligger vi langt framme i forhold til andre. Det er gjerne sånn at elektroingeniører ser ned på maskiningeniører, og omvendt.

- Noen gode råd på tampen?
- For å kunne kombinere ledelse og vitenskapelig aktivitet bør en ha noen fundamentale kunnskaper med seg. Dette har ligget under det meste av det jeg har gjort. Ikke alle kan lede alt. Det er viktig å være vitenskapelig, også som leder, men dine medarbeidere bør kunne mer enn deg. Det er imidlertid av stor betydning å forstå hva de holder på med for å kunne ta viktige beslutninger.

- Jeg har vært opptatt av å se framover, å se i tide hva som kommer. Du har grunn til å være fornøyd med strategien når alle tror det som skjer, skjer naturlig. Jeg har vært opptatt av ikke å manipulere eller lure, men å jobbe langs lange linjer. ”Å være, men ikke synes”, kan være et motto for det jeg har forsøkt å gjøre.

- Når vi lykkes med ting er det viktig å se hva som fungerte godt, og å ta dette med seg. Hvorfor ble det vellykket? Alt for mange er opptatt av hva som gikk galt. Du må finne ut hva slags kurs du gikk etter da du fikk til ting. Jeg har mange ganger beundret min kones fortreffelige intuisjon, og etter hvert lært meg å bruke min egen!

Pensjonisttilværelsen
En periode framover skal han jobbe litt for både SINTEF og NTNU, men øverst på timeplanen står utvidelse av huset i Sogn. Neste sommer planlegger han og fru Margit å flytte fra Hundhammeren og hjem til Kyrkjebø i ytre del av Sognefjorden. Det gleder han seg til. Å oppleve våren der igjen. Det har han ikke gjort siden han 14 år gammel flyttet hjemmefra for å begynne på realskolen.

- Jeg har alltid vært selvdrevet. Jeg har sjelden hatt behov for å bli fortalt hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg fortsatt ung, og kan ikke tenke meg at jeg forandres nå når jeg er pensjonist, sier han selv.
- Jeg har hatt data som hobby siden GIER kom til Gløshaugen i 1963. Data har blitt en del av livet mitt, og med bredbånd i huset vil jeg fortsette å holde meg oppdatert. Jeg har alltid lest mye i ledige stunder; fag, historie og skjønnlitteratur. Jeg har også stor glede av musikk; klassisk, svensk visesang og The Beatles. Dessuten skal jeg fiske i Sognefjorden, sier han drømmende.

- Familien har sterke bånd, forteller han. Hans store stolthet er barnebarnet, Per Alexander, på fire år. Med barn bosatt i Sverige, Sveits og California og med kinesisk svigerdatter samt en svensk og en amerikansk svigersønn, og med kort vei til Førde flyplass, er det lite sannsynlig at Margit og han vil gro fast hjemme i sofakroken.

- Jeg er ikke opptatt av å se meg tilbake. Med ett unntak, sier han tankefullt.
- Vi må huske de menneskene som har gått foran oss, de som har lært oss opp. Jeg tenker da på foreldre og familie, lærere på alle trinn i utdannelse, og kolleger og andre som vi møter gjennom livet. De arbeidet ofte under atskillig magrere kår, uten å kreve og klage. Vi må ikke glemme å ære disse.

Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs åpnet Gassteknisk Senter 22. april 2003. Professor Bjarne A. Foss (tv) er leder for senterets NTNU-del og var en av pådriverne sammen med Per Erling Frivik Foto: Roger Bjerkan.

Per Erling Frivik forlater kontoret på Gløshaugen for å gå inn i pensjonistenes rekker.

Tekst og foto  Bjørg Hernes