Til hovedinnhold

De har bodd i Frankrike i flere etapper over en periode på 13 år. Rett før påske kom far Atle, mor Cathrine og barna Sigurd (11) og Brage (6) tilbake fra det foreløpige siste oppholdet, som denne gangen var i Lyon. Men det blir flere reiser, for i fransk Baskerland eier de et hus i St Jean-le-Vieux, ikke så langt fra Bayonne på sørvest-kysten. Huset benytter de flittig, og det gjør familie og venner også.

- Vi liker å ha besøk. I sommer var vi på det meste 17 mennesker samtidig. Men det gikk kjempegreit, for det er sengeplass til 20, sier Atle Harby uten å se det minste affektert ut.

- Hvorfor Frankrike?

- Det er ingen bestemt grunn til det. Litt tilfeldig at Cathrine i forbindelse med doktorgradsstudier i 1992 skulle gjøre laboratorieforsøk i Pau i sørvest Frankrike og jeg hadde lyst til å være med, konstaterer han. Atle brukte året til å lære seg fransk. Språket kunne ingen av dem fra før, bortsett fra skolefransk.

Det andre oppholdet i 1999 (i Aix-en-Provence og Paris) kombinerte familien med Atles pappapermisjon. De har vært bevisste på å velge forskjellige områder i Frankrike for å oppleve mest mulig. Men det faglige har styrt hvor det skulle bli.

Jordnær forsker
På kontoret henger en plakat med flere titalls franske viner. Et minne fra det første oppholdet. Flere viner på plakaten er blitt skikkelige bra årganger. Men det er langt fra en snobb som sitter foran meg. Det ville vært en lett konklusjon å trekke med en frankofil gourmet og vinelsker. Atle Harby er en kvikk, jordnær, humoristisk og sympatisk person.

Utvikling på flere måter
Faglig oppdatering og utvikling er nødvendig i dagens forskningsmiljøer. Forskere oppmuntres til utenlandsopphold. Internasjonalisering er viktig. Mange forskere har vært i USA, men store EU-prosjekter og nye rammeprogram har gjort Europa interessant og utfordrende.

- Jeg synes at vi som holder på med forskning må holde oss orientert. Det er mange måter å gjøre det på. En av dem er å lese faglitteratur. Det bør man jo gjøre. En annen er å reise på konferanser, møter og delta i nettverk. En tredje måte er et lengre opphold hos en annen forskningsorganisasjon. Da får man en dypere og grundigere oppfatning og forståelse av hva andre holder på med.

Franske forbindelser
Atle Harby har gode kontakter i Frankrike. Han jobbet hos Cemagref i Lyon som er et stort statlig forskningsinstitutt for landbruk, jordbruk, skog og vann. Der er det et ungt og åpent miljø. En rask tur (to måneder) innom universitet i Lyon rakk han også.

I Lyon er forskerne interessert i hva SINTEF Energiforskning driver med, blant annet metoder for å studere forhold for fisk i regulerte elver i storskala. Disse metodene har de blant annet benyttet i Rhônen. Både franskmennene og forskerkolleger hos SINTEF har tidligere jobbet mye på det de kaller mikroskala, som er detaljerte undersøkelser på korte elvestrekninger. Det betyr at de velger ut noen representative områder, for det er ikke mulig å studere en hel elv på mikroskalanivå. Nå håper de at de har funnet en metode som virker på en større skala.
– Det er en grovere metode, men vi mener at den kan være bra, sier Harby.

Ved SINTEF Energiforskning har det blitt mer vanlig de siste årene at forskere reiser på gjesteopphold til utenlandske universiteter og forskningsmiljøer. Det er mye som skal ordnes når en kjernefamilie skal flytte på seg.

- Hva sa barna om å flytte til Frankrike?

- De gledet seg. Vi har vært mye i Frankrike på ferier. Avreisen ble delvis bestemt av skolestart. Særlig for Brage, som skulle begynne i 1. klasse, var det viktig å være der i september. Vi hadde blitt godt kjent med flere av dem jeg skulle jobbe sammen med og familiene deres. De kunne anbefale skoler som passet bra.

Sigurd husket en del av språket. Han gikk på skole da familien var i Paris i 1999. Minstemann Brage plukket raskt opp fransken etter et par måneder. Han lærte å lese og skrive på fransk og snakker flytende fransk med Lyon-aksent.

Kontakten med Frankrike holder Atle Harby fortsatt varm, både på faglig og personlig plan. En fransk gjesteforsker har nettopp avsluttet besøket sitt ved SINTEF Energiforskning. Det kan tenkes at det blir flere utvekslinger fra og til Norge - avec une touche française…

Atle Harby er i ferd med å kartlegge mesohabitater (deler av elva med forholdsvis ensartet miljø for fisk og bunndyr) i Rhônen. Foto: privat.

Han snakker fransk, liker god mat og elsker franske viner. Sånt må det bli utenlandsopphold av. Forsker Atle Harby og familien kom i mars tilbake til Norge etter sitt foreløpige siste Frankrike-opphold.

 


En plakat med franske årgangsviner er det eneste på kontoret til Atle Harby som vitner om interessen for Frankrike.

Kontakt:

Atle Harby

Tekst og foto Mette K. Høiseth