Til hovedinnhold

Regjeringen har lagt fram en forskningsmelding som setter høye mål for norsk forskning, og som beskriver godt forskningens store betydning for samfunnsutviklingen. Den norske forskningsinnsatsen skal opp på tre prosent av BNP innen 2010, på linje med ambisjonene i EU. Dette betyr en økning på 5,8 milliarder kroner i offentlige bevilgninger, og at næringslivet må mer enn fordoble sin forskning og øke denne med 23 milliarder kroner.

Regjeringen peker blant annet på at norsk forskning må bli mer internasjonal, kvaliteten må bli høyere og nyskapingen økes. Videre pekes det på at vi bør konsentrere ressursene om et lite antall teknologi og samfunnsområder.

Norge er en energinasjon og har rikelig med ressurser både når det gjelder olje, gass og fornybares ressurser som vannkraft, vindkraft, kraft fra havet og bioenergi. Sågar solenergien kan utnyttes i smarte løsninger også på våre breddegrader. Norge bør satse videre på utvikling av sin kompetanse og industri innenfor energiområdet. Det betyr å bygge videre på et område hvor vi er sterke og har internasjonal anerkjennelse. Slik nasjonal satsing må innebære et felles løft med sterkt engasjement fra myndigheter, forskningsmiljøer og næringslivet hvor vi spiller sammen som ett lag.

Forskningsinstituttene har forutsetninger for og er beredt til å spille en viktig rolle i denne sammenhengen. Det er gledelig å se at regjeringen også understreker instituttenes viktige rolle i verdikjeden. Renseteknologi for gasskraft og kullkraft er et område hvor SINTEF/NTNU har markert seg som et av de ledende forskningsmiljøene i Europa. Satsingen har gitt oss en sterk posisjon i EUs forskningsprogrammer på CO2-området. Dette er et eksempel på at sterk og konsentrert satsing over lang tid kan gi oss en solid posisjon på den internasjonale arenaen for forskning og industriutvikling. Norske forskningsinstitutt kan ta en ledende rolle i EU på flere områder under forutsetning av at vi får fullfinansiert arbeidet på EU-prosjektene. I dag må vi betale ca 25 prosent av innsatsen fra ”egen lomme”. Her må norske myndigheter endre sitt finansieringssystem og gi rammebetingelser på linje med de store europeiske instituttene.

Norge bør også ha sterke ambisjoner innenfor andre områder på energisektoren som hydrogenteknologi, fornybar energi, energisystemer og miljøvennlig utnyttelse av de norske petroleumsressursene. En betydelig andel av den ekstra offentlige satsingen på 5,8 milliarder kroner bør gå til energiområdet. Det forutsetter at også oljeselskapene, kraftselskapene og leverandørindustrien bidrar med sin andel av næringslivets ekstra innsats på 23 milliarder kroner. Dersom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer samarbeider tett med et høyt internasjonalt ambisjonsnivå, kan energisektoren bli en bærebjelke for det norske samfunnet de neste 50 årene slik det har vært i hele det forrige århundret. De to store drivkreftene i fremtidens energibilde blir miljøvennlig energiforsyning og effektiv energibruk.

Sverre Aam
Adm. direktør
Foto: Mette K. Høiseth