Til hovedinnhold

Godt avslappet i en lenestol, sitter Anngjerd Pleym. Fersk forskningssjef for avdeling Elkraftteknikk og første kvinne i en forskningssjef-stilling i SINTEF Energiforsknings 53-årige historie.

Det er tilfeldigvis to dager etter den internasjonale kvinnedagen at intervjuet finner sted på det nye kontoret hennes. Hun er en av kvinnene som media har etterlyst den siste tiden: kvinner i ledende stillinger og styrer.
- Om jeg er en superkvinne? Anngjerd Pleym spør med en lun latter. Jeg har en av-og-på knapp. Den har jeg brukt i mange år. Det gjelder å bruke arbeidstida godt og ikke dra med seg dårlig samvittighet hjem. Helt siden studietiden har jeg vært ganske strukturert og det hjelper godt.

STRUKTUREN har hun hatt god bruk for. Den eldste datteren, Astrid, ble født da Pleym gikk i 3. klasse på NTH. Hun er én av få jenter som har gjort unna studiene med barn.
- Astrid hadde plass hos dagmamma fra kl 9 til 15. Jeg studerte de timene, sier hun med den største selvfølgelighet. I eksamensperioder ble det litt mer stressende. Men jeg var heldig og har en mann som ikke skulle ha eksamener, han var ferdig med den slags. Derfor fikk jeg brukt ekstra tid. Men vanligvis studerte jeg fra ni til tre, og det ble mindre kantineteknikk og sånn av det.

- Kantineteknikk?

- Hehe, sitte i kantina og skravle, ler forskningssjefen. Har du ikke hørt den før?

- Jeg har alltid vært et travelt menneske. Både på ungdomsskolen og på videregående gjorde jeg noe hver eneste ettermiddag. Det har alltid vært en travelhet. Men jeg kom allikevel ut fra skolen med rimelig greie resultater. (Etter hva redaktøren har hørt, er dette et understatement.)

Det har alltid vært få jenter i fagmiljøet rundt høyspenningsteknikk. Da Pleym begynte på EFI*) var det bare to jenter på avdelingen.

- Hva er grunnen til det tror du?

- Kanskje det er ansett for å være et tøft fag og at vi driver med mye laboratorievirksomhet. Men akkurat hvorfor det ikke skulle passe for jenter, det vet jeg sannelig ikke. Det er det ingen grunn til. At det er få jenter på høyspenningsteknikk påvirker nok unge jenter på energi- og miljøstudiet i valget av fagretning. Det har vært få rollemodeller å se etter. I tillegg kommer det at en del av energi- og miljøstudentene gjerne ”vil redde verden” og velger retning etter det. Jeg tror at høyspenningsteknikk eller isolasjonsmaterialer ikke bærer preg av å skulle redde verden. Men det er viktig å ha komponenter og systemer som virker etter hensikten, dersom vi ønsker å oppnå en god og miljømessig riktig utvikling.

- Hva tilfører jenter et forskningsmiljø?

- En annen type tenkning. Kanskje mer nyttetenkning, litt mer hvorfor-gjør-jeg-nå-dette tenkning, tror jeg jenter i større grad spør seg om. Uten at jeg påstår at menn aldri gjør det. Men de er kanskje mer fokusert på detaljer i fysikken og mekanismene som opptrer enn den rent praktiske nytteverdien. Og så tror jeg at det har med kommunikasjon og åpenhet å gjøre.

- Det er akademiske miljøer vi snakker om. At navnet står først i artikkelen betyr noen ting for ganske mange. Og der tror jeg kvinner generelt er litt mer tilbakelent, eller man kan kalle det at de ikke stikker hodet langt nok fram. De er kanskje ikke så opptatt av egen prestisje sånn på det jevne, men vi finner ekstreme jenter her også. Andre prioriteringer vil påvirke kommunikasjonen i arbeidssituasjonen og måter å angripe sakene på. Legger vi prestisje til side blir vi mer åpne og opptatt av å dele. Det vil kunne tilføre miljøene ganske mye.

DA ANNGJERD PLEYM STARTET karrieren som forsker i 1992, arbeidet hun mye i laboratoriet. Denne erfaringen drar hun nytte av nå i ny lederjobb, for Elkraftteknikk er en laboratorietung avdeling. I laboratoriemiljøene har hun møtt stor åpenhet.
- Det var og er et miljø hvor det er naturlig å dele kunnskap, erfaring og arbeidsoppgaver. Terskelen var høy for prøving og feiling. De erfarne forskerne fikk seg gjerne en god latter av mine til tider hårreisende forslag, men kom alltid med konstruktive tilbakemeldinger. De mer teoretisk rettede miljøene opplevde jeg som mer lukkede og personfokuserte. Nå må jeg skynde meg å si at dette bildet har fått flere nyanser etter hvert som årene har gått.

- Hvorfor er det attraktivt å være forskningssjef?

- Lederrollen i seg selv er en utfordring. Jeg synes det er moro å prøve å få folk til å jobbe sammen mot felles mål. I en bedrift som vår, der kapitalen stort sett er folks hoder, er det viktig å utvikle disse hodene, eller egentlig hele mennesket, for å utvikle bedriften. Jeg ønsker å gjøre laglederne bevisste på at de er en del av ledelsen på avdelingen. Elkraftteknikk er halvparten av størrelsen til de to andre fagavdelingene hos SINTEF Energiforskning. Det gir oss muligheter til å jobbe litt annerledes enn de øvrige avdelingene gjør. Avdelingen er mer oversiktlig, og det gir rom for tettere kontakt mellom den enkelte forsker og meg.

OLJEINDUSTRIEN ER EN NY bransje for Anngjerd Pleym. Høyt tempo, ukjente problemstillinger, mye penger, mange aktører og kjappe avgjørelser er en hverdag som hun må venne seg til. - Dette er en spennende del av jobben,
å sette seg inn i nye fagområder. I oljebransjen har de et bevisst forhold til forskning og utvikling, det er de nødt til. Skal de få opp oljen fra felter som i dag kan synes utilgjengelige, må de utvikle metoder og utstyr som gjør det mulig,
sier hun.

- Hvordan har familien merket din nye sjefsjobb?

Anngjerd drar litt på det.
- De har ikkje sagt så mye, det har de ikkje. Den avslepne Sauda-dialekten slår av og til i gjennom.
- Men jeg tror de følger med og er på vakt i forhold til om det blir mer reising og møter. Til å begynne med var det litt dårlig samvittighet og PC-en var med hjem hver dag. Det tror jeg de kjente litt på. Men nå har det roet seg.

FORSKNINGSSJEFEN HAR BLITT TØFFERE til å prioritere både privat og på arbeid.
- Hjemme, for eksempel, har vi lært oss til å leve med et ganske høyt nivå av rot. Det er vi overens om, at rotet klarer vi å leve med. Da går vi heller på tur. Her har jeg ingen store problemer med å si at sånn er det. Det fikk man ikke gjort noe med. Punktum. Jeg trenger ikke ha håndklær som matcher tapetet på badet, selv om det sikkert hadde vært fint. Er det et håndkle fra hvert prestegjeld så er det greit det, så lenge det fungerer.

- Hva tror du blir forventet av deg som forskningssjef?

- Den største utfordringen min er kanskje å tørre. Jeg må finne meg til rette og være komfortabel med at det faktisk er en del ting jeg kan bestemme, som jeg tidligere ville spurt Petter Støa (forskningssjef på avdeling Energisystemer) om. Det var trygt og greit å kunne overlate avgjørelser til ham. Nå har jeg plutselig havnet der selv at jeg skal ta avgjørelser - gjerne de vanskelige avgjørelsene.

Anngjerd Pleym er opptatt av å ta riktige avgjørelser og å være tydelig. Hun er krystallklar på at en leder må ha evnen til å gjøre om på en beslutning som bærer galt av sted.
- Å innse og kunne si at dette ikke var spesielt smart, er viktig. At vi må finne en annen måte å gjøre det på denne gangen. Det er en balansegang. Jeg må bruke tid på å sette meg inn i hva de forskjellige folkene på avdelingen gjør, hvem kundene er og hvordan vi beveger oss framover. Jeg må ha et grunnlag å ta valgene på.

- Er det noen lederegenskaper du bevisst legger vekt på?

- Omsorgsfullheten jeg har opplevd hos ledere jeg har hatt, har jeg lyst til å ta med meg. Dessuten må en leder kunne lytte. Det er en verdifull egenskap. Det gjelder å ha bygget opp et tillitsforhold slik at alle stiller seg lojalt bak beslutningene som tas.

- Det er takknemlig å ta over en avdeling med god økonomi. Det gir meg rom og ro. Ordrereserven er fylt opp. Jeg har kommet til dekket bord. Og det skal Hallvard Faremo (tidligere forskningssjef) og resten av avdelingen ha honnør for. En bedre start kunne ingen ønske seg.


*) Energiforsyningens Forskningsinstitutt A/S (EFI)  (Instituttet skiftet navn til SINTEF Energiforskning AS i 1998 etter at store deler  av SINTEF Energi ble slått sammen med EFI.)

Tekst og foto: Mette K. Høiseth

VERNESKO:
Forskningssjefen tar opp et par fargerike og nette sko, verneskoene hennes. Det er lenge siden de har vært brukt. Men historien om kjøpet husker hun fortsatt godt, for det er ikke helt vanlig med vernesko i damestørrelse.

Fakta:

Anngjerd Pleym (40)
Stilling:
Forskningssjef avdeling Elkraftteknikk

Sivilstatus:
Gift med Helge Løseth.

Tre barn:
Astrid (17), Solveig (14) og Torbjørn (11)

Aktuell:
Første kvinnelige forskningssjef ved SINTEF Energiforskning AS


Utdanning og praksis:
1987 Ingeniør fra Bergen Ingeniørhøgskole, elkraftteknikk

1990 Sivilingeniør fra NTH, elkraftteknikk

2000 Dr.ing. fra NTNU, elkraftteknikk

1992-1995 Forsker EFI, høyspenningsteknikk

2000-2004 Forsker/lagleder avdeling Energisystemer

2005 - Forskningssjef avdeling Elkraftteknikk

Kontakt: