Til hovedinnhold
Tekst: Bjørn Hernes

Foto: Trygve Bølestad / Samfoto


IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), FNs Klimapanel, har tidligere sett mest på klimaendringer som følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser, og konsekvenser av klimaendringene. For et par år siden ble det opprettet en gruppe på ca 100 fageksperter, for å forfatte en rapport om status og kostnader for teknologi innen innfanging og lagring av CO2.

Fem norske CO2-eksperter
Gruppens første møte var i Oslo våren 2003.
- Der møtte utvalgte, internasjonalt kjente fagfolk fra hele verden, opplyser professor Bolland, som innrømmer at han synes det er ærefullt å være blant de fem norske. Ekspertene kommer fra land med stor aktivitet innen CO2 -håndtering.

Etter oppfølgingsmøter i Canberra, Australia, i 2003 og i Salvador i Brasil i år, hvor også Bolland var til stede, vil fjerde og siste møte være i Aviedo i Spania i april neste år.

Rapporten
- Rapportens hovedinnhold ble først satt opp av en egen ekspertgruppe. Denne ligger der som en bestilling, og underpunktene har så kommet til etter hvert. Vi som er valgt ut er med i undergrupper i henhold til fagområde. Jeg deltar, som eneste nordmann, i en gruppe på ca 12 eksperter som har med ”capture” (innfanging) av CO2, og bare dette, å gjøre, forteller Bolland.

- Den endelige rapporten, som skal være ferdig innen sommeren 2005, vil bli på 5-600 sider. Jeg tror den vil bli en verdifull samling av tilgjengelig, åpen informasjon, og en omfattende vurdering av teknologi og kostnader i forbindelse med CO2 -håndtering. I tillegg til hovedrapporten kommer to sammendragsrapporter; Technical Summary (Teknisk sammendrag) samt Summary for policy makers (Sammendrag for beslutningstakere). Disse to er bare ekstrakter på noen få sider hver, og det er nok disse som vil bli lest av de fleste, hevder Bolland.

Omstendelig godkjenningsprosess
Godkjenningsprosessen for rapporten er svært omstendelig. En gruppe på 300 fageksperter korrekturleser den store rapporten. Disse har nå hovedrapporten til annen gangs gjennomsyn. På Brasilmøtet kom 4 000 kommentarer, og rapporten skal korrigeres i henhold til disse kommentarene. Hver eneste kommentar skal behandles. Hvis en kommentar ikke aksepteres, skal dette begrunnes skriftlig. Fram til det siste møtet i Spania neste år,
vil det hele tiden komme nye kommentarer.

Begge de to sammendragsrapportene sendes til høring til 180 regjeringer i hele verden. Setning for setning gåes de gjennom og godkjennes, og det må være full enighet om hele innholdet.

- Det er vi, forfatterne, som sitter med den store rapporten og endrer denne, mens et overordnet utvalg jobber med sammendragsrapportene. Innenfor ”Capture” håndterte jeg ca 300 kommentarer på møtet i Brasil, forteller Bolland.

- Sammendragene vil ha bred politisk tilslutning fra nesten alle verdens regjeringer, og vi mener selve rapporten vil bli svært godt kvalitetssikret. Vi håper det skal bli lite å strides om, sier Bolland.

Ubetalt og frivillig arbeid
Bolland forteller at dette er både frivillig og ubetalt arbeid. Han synes det er ærefullt å ha blitt spurt, og mener det er svært viktig at NTNU får delta i et slikt samarbeidsprosjekt.

- Dette er lærerikt både faglig og kulturelt, og jeg er veldig glad for at Gassteknisk Senter NTNU-SINTEF gir meg mulighet til å delta, ved å sponse nødvendig reisevirksomhet. Jeg opplever arbeidsformen som både artig og avslappende, og slett ikke stiv og formell. Som et eksempel fra Brasilmøtet, kan jeg jo nevne at under middagen sponset av den brasilianske regjering, fikk vertskapet alle de 150 deltakerne med seg opp på scenen i en fyrig samba, smiler NTNU-professoren.

 

 

Professor Olav Bolland