Til hovedinnhold
Tekst: Adm.direktør {Sverre Aam }

Foto: Anne Lise Aakervik


Regjeringen utarbeider for tiden en ny forskningsmelding som sannsynligvis blir lagt fram før påske. I den meldingen vil instituttsektoren bli viet et eget kapittel. Vi tror det er viktig både å drøfte instituttsektorens rolle spesifikt og vurdere hvordan vi kan etablere en riktig kurs i norsk forskning framover. Den økte internasjonale konkurransen og den sterke dynamikken som vi forventer i utviklingen av forskningssystemet innenfor EU og EØS i årene som kommer, gjør dette påkrevet.

De siste 15 årene har det vært stilt mange spørsmål ved den norske instituttsektoren. Er den for stor? Står den i veien for universitetenes kontakt med næringslivet? Er den en årsak til at næringslivet i Norge har så lav forskningsinnsats?

Det har ligget en del negative holdninger i lufta. Men samtidig har den teknisk-industrielle instituttsektoren klart å tilpasse seg på en meget god måte de nye markedsbetingelsene, som ble gitt ved fristillingen fra Forskningsrådet midt på 80-tallet.

Det er prisverdig at Utdannings- og forskningsdepartementet har foretatt en grundig analyse av instituttsektoren i tilknytning til arbeidet med forskningsmeldingen. NIFU STEP (Norsk institutt for studie av forskning og utdanning - Senter for innovasjonsforskning) har fått i oppdrag å analysere de næringsrettede instituttenes rolle i det framtidige innovasjonssystemet. NIFU STEP framhever blant annet at instituttenes rolle som hovedleverandør av anvendt forskning, bør ivaretas og videreutvikles som en del av en helhetlig innovasjonsstrategi. Videre pekes det på at en bør øke satsingen både på strategisk forskning hos instituttene og relevant brukerstyrt forskning.

Det er med glede jeg har observert at også Forskningsrådets styreleder peker på instituttenes viktige rolle i en artikkel i Dagens Næringsliv den 8. november 2004.

Jeg tror at den næringsrettede instituttsektoren vil spille en viktig rolle i et framtidig innovasjonssystem. Tre viktige saker for oss blir å:

  • å en basisfinansiering som er på nivå med konkurrerende institutt i Europa som TNO i Nederland, Frauenhofer i Tyskland, VTT i Finland og Risø i Danmark.
  • unngå at det etableres nye institutt ved universitetene der det allerede eksisterer oppdragsinstitutt. Dette innbærer at departementet godtar NTNUs samarbeid med SINTEF som randsonevirksomhet.
  • skape tilstrekkelig og relevant brukerstyrt forskning på energiområdet

Jeg ser med forventning fram til viktige og gode diskusjoner om det norske forskningssystemet i kjølvannet av at den nye forskningsmeldingen legges fram. Dette blir en diskusjon som jeg håper at også energibransjen vil engasjere seg aktivt i. Dersom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer trekker sammen på en god måte, tror jeg at Norge kan hevde seg sterkt på energiområdet i et framtidig Europa.