Til hovedinnhold
Tekst: Mette Kjelstad
Fotomontasje: © Scanpix Creative


Hovedanbefalingene i NOU 2004:11 ”Hydrogen som fremtidig energibærer” er at det opprettes et nasjonalt hydrogenprogram som legger vekt på forskning, utvikling og demonstrasjon av hydrogenteknologier knyttet til både transportsektoren og stasjonær energiforsyning. Programmet bør inngå i en overordnet hydrogenstrategi med bruk av blant annet hydrogenkjøretøy, informasjon og opplæring, sikkerhet og sertifisering av hydrogenteknologi.

Utvalget fremhever norske gassressurser, miljøfordeler og næringsutvikling som sentrale grunner for å satse på hydrogen i Norge. I innstillingen har det foreslått fire satsingsområder som bør prioriteres i en norsk hydrogensatsing:

  • Miljøvennlig produksjon av hydrogen fra norsk naturgass
  • Tidlige brukere av hydrogenkjøretøy
  • Lagring av hydrogen
  • Utvikling av en hydrogenteknologinæring

Internasjonalt samarbeid er viktig for å lykkes med hydrogensatsingen og Norge har forutsetninger og gode muligheter for å hevde seg internasjonalt. Vi er aktivt med i både EU og det internasjonale energibyråets satsinger på hydrogen.

Regjeringen oppnevnte Hydrogenutvalget 20 juni 2003. Mandatet var å fremme forslag til videre norsk satsing på hydrogen som energibærer gjennom utforming av et nasjonalt hydrogenprogram. Utvalget har fått innspill fra to ekspertgrupper. En for produksjon og stasjonær bruk av hydrogen nedsatt av Olje- og energidepartementet og en gruppe for bruk av hydrogen i transportsektoren nedsatt av Samferdselsdepartementet.

Daværende Olje- og energiminister Einar Steensnæs mottok NOU 2004:11 fra hydrogenutvalget leder Sverre Aam, som er adm direktør i SINTEF Energiforskning.

Hydrogenutvalgets medlemmer:

  • Adm direktør Sverre Aam (leder)
  • Seksjonssjef Elisabet Fjermestad Hagen
  • Direktør Hanne Lekva
  • Professor Ole Gjølberg
  • Seksjonsleder Trygve Riis
  • Leder Ane Hansdatter Kismul