Til hovedinnhold
Tekst: Forsker Hans-Petter Fjeldstad
Foto: Morten Stickler


De første årene lever laksungene oppe i elvene, inntil de som 10-15 cm lange smolt vandrer ut i havet. Vinteren er en flaskehals for ungfisk av laks. Flere studier av bestanden før og etter vinteren bekrefter dette. Men hva gjør egentlig de små fiskene om vinteren, ofte under tykke lag av is og snø?

Radiosender eller køfribrikke
Ny teknologi gjør at det åpner seg nye muligheter for å studere fisk om vinteren. Undervannsfilming kan brukes som hjelpemiddel, men siden ungfisken ofte er nattaktiv om vinteren og befinner seg nede i bunnsubstratet mellom steiner, er videobilder ofte lite egnet.

Et nytt alternativ er merking av fisk, enten med små radiosendere eller små, passive spoler uten batteri (PIT-tag), som fungerer som en slags ”køfribrikke”.

Begge systemene innebærer at fisken gis unike kjennetegn, slik at enkeltindivid kan gjenkjennes og følges over tid. En radiosender sender signal over lange avstander, men pga de små batteriene varer de kun noen uker. En PIT-tag varer i mange år, men man må komme tett inn på den merkede fisken med søkeantenna. For en PIT-tag laget for ungfisk av laks, snakker vi om en maksimal leseavstand på under en meter med dagens teknologi. Hvilket betyr at det er et møysommelig letearbeid for å finne igjen de merkede fiskene. Derfor er det bare mulig å bruke PIT-tags i bekker, små elver og laboratorier.

Merking i Orkla
I februar i 2003 gjennomførte vi merking av 24 laksunger med radiosender i elva Orkla. Vi peilet fiskene hver sjette time i to uker. Samtidig målte vi kontinuerlig viktige fysiske forhold, både temperaturer, vannføring, meteorologiske forhold, og ikke minst isforholdene. Det var kaldt og klart vintervær. Siden Orkla er regulert, var vår studiestrekning for det meste isfri. Men både kantis og bunnisdannelse preget det fysiske habitatet, som omfatter fysiske forhold som påvirker fisken, slik som strømningsforhold, elvebunn, lys, temperatur og dyp. Foreløpige analyser viser at det var store individuelle forskjeller på fiskenes atferd. Noen beveget seg over store avstander og gjorde hyppige turer både på langs og på tvers av elva. Andre sto nærmest stille i hele perioden. Kraftverkene i vassdraget gikk med variabel produksjon, og dermed variabel vannføring. Vi fikk se hvordan fisk ble ”fanget” i avsnørte områder når vannstanden sank brått. Ugunstig manøvrering er trolig med på å øke dødeligheten hos ungfisk av laks. Likevel klarte alle de merkede fiskene seg fint inne i en avstengt kulp med bare få centimeters vanndyp under isen. Regulerte vassdrag har ofte isfrie strekninger med stor produksjon av iskrystaller, som legger seg på bunnen og i tillegg danner isdammer som stuver opp elva oppover. Kantisen blir ofte brukket løs ved fluktuerende vannføring i kraftverkene. Fisken har færre muligheter til å skjule seg og rovdyr som mink, oter, fiskeender og større fisk får lettere tilgang til fisken.

Taging i Sokna
Forsøk i Sokna, som er et uregulert sidevassdrag til Gaula og lakseførende ca 20 km, startet høsten 2003. 50 ungfisk av laks ble fanget med elektrisk fiskeapparat, bedøvd og fikk sydd inn en 23 mm lang PIT-tag i bukhulen. Denne merkemetoden gjør det mulig å studere fisk ned mot 6,5 cm lengde. Samtidig som fisk blir observert, registreres de fysiske forholdene på stedet samt at observasjonspunktet blir koordinatfestet med landmålingsutstyr. Som i Orkla, ser vi at det er store individuelle forskjeller i fiskens atferd. Noen forserer lange stryk både oppover og nedover, mens andre ser ut til å finne seg til rette på et lite område. Spor av mink på strekningen der fisken ble satt ut, gir signaler om at rov kan være en mulig sentral forklaring på at vi ikke finner igjen et større antall fisk enn det vi har gjort til nå.

Villaksprogrammet
Studier av laks og deres fysiske habitat og modellering av dette er et fagområde SINTEF og NTNU har vært ledende på i mange år, og ofte jobber vi nært sammen med biologiske fagmiljø. Det fysiske habitatet omfatter de fysiske forholdene som påvirker fisken, slik som strømningsforhold, elvebunn, lys, temperatur og dyp. Dette fagområdet er eksempelvis et viktig element når det skal vurderes hvilke konsekvenser en kraftutbygging har på naturmiljøet i et vassdrag. I denne sammenhengen er laksen en viktig art, fordi den representerer store verdier både økonomisk og i forbindelse med rekreasjon. Internasjonale avtaler gjør at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på villaksestammene våre.

I 2002 fikk SINTEF Energiforskning finansiering til et 5-årig prosjekt gjennom Norges forskningsråd (NFR) sitt ”Villaksprogram”. Prosjektet “Effects of winter and ice conditions on the behavior and habitat selection of juvenile Atlantic salmon” utføres i samarbeid med NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) og verdensledende biologiske forskningsmiljø fra Canada. Det gjør prosjektet ekstra lærerikt for oss.

Hva er så utbyttet av forskning på fiskens atferd om vinteren? Målet er å gi vassdragsforvaltning og regulanter gode råd om hvordan kraftproduksjon best mulig kan kombineres med gode miljøforhold for fisk. Vi vet at vannføringsregimet i mange vassdrag påvirker fisken negativt og heller ikke er optimalt for kraftproduksjon. Endringer kunne dermed være til fordel for begge parter. Økt kunnskap om fiskens krav til fysiske forhold om vinteren gjør oss i stand til å gi bedre råd om manøvrering året rundt. Kanskje kan en miljøtilpasset kraftproduksjon minimalisere vinteren som en flaskehals for livet i naturen?

Innsamling av lakseunger til forsøk.

Peiling av radiomerket lakseunge i Orkla.