Til hovedinnhold
Tekst og foto: Forsker Atle Harby

 

Hvis vannstanden ikke faller hurtigere enn 10-15 cm pr time, vil strandingsrisikoen avta sterkt. Dette vil være langt raskere enn de fleste naturlige elver, der vannstanden sjelden synker hurtigere enn 5 cm pr time. Mange forsøk både i felt og laboratorium viste imidlertid store individuelle variasjoner. På den ene siden kan selv meget langsomme fall i vannstand medføre stranding, mens enkelte ungfisk aldri strander selv om de blir utsatt for gjentatte hurtige senkninger i vannstanden.

Risiko i dagslys
Resultatene viser også at strandingsrisikoen er langt større i dagslys om vinteren enn ellers i året. Det skyldes trolig individuelle ulikheter i atferd hos fisken. Forsøkene avdekket også at strandet fisk noen ganger kan overleve flere timer nede i substratet med tilsynelatende tørrlagt elv. Dette vil imidlertid variere mye avhengig av værforhold og lokale bunnforhold.

Når leveforholdene blir mindre gunstige, som følge av en endring i vannføringen, vil fisken som regel flytte seg raskt til et område med bedre leveforhold. Når vannstanden stiger raskt, vil områder som settes under vann kunne brukes av ungfisk umiddelbart. Forsøk med radiomerkede fisk viste ingen tendenser til at ungfisk av laks vandrer mer ved hurtige og hyppige endringer i vannføring, enn under stabile forhold.

Bunndyrsamfunnet
I et fem-årig prosjekt undersøkte forskerne også andre deler av økosystemet. Bunndyrsamfunnet i en elv med hyppige endringer i vannføring, vil være sterkt svekket i området som kun settes under vann periodevis. Ved overgang til stabil vannføring i sommerhalvåret, var en normal bunnfauna etablert etter om lag en måned i forsøkselva Nidelva. Jevnlige vannføringsvariasjoner fører til en mer spesialisert begroing, der mer spesialiserte arter av vannlevende moser og alger vil dominere. Vi kan forvente en økt produksjon av vannvegetasjon gjennom gjentatte utspylinger av biomasse som fører til raskere gjenvekst.

SINTEF Energiforskning har studert virkningen av de raske endringene på økosystemet sammen med NTNU, NINA, NIVA, LFI og flere universiteter og høgskoler i inn- og utland. Sluttrapporten fra mer enn fem års forskning er nå klar og forskerne har kommet fram til generelle resultater og konkrete råd til den daglige driften av kraftverk med utløp til elv.

 

Råd for drift av kraftverk med utløp til elv:

  • Skånsomme vannføringsendringer bør utføres i starten av en periode med effektkjøring
  • Senkning av vannstanden i mørke er å foretrekke for å redusere stranding. Dette gjelder spesielt om vinteren
  • Variasjoner i vannføringer innenfor breddfull elv har trolig liten effekt på livet i elva
  • Langsommere senkning av vann-standen enn 10-15 cm pr time, reduserer risikoen for stranding
  • I perioder med hyppige vannstands-endringer i vinterhalvåret anbefales det at vannstandsøkninger, som øker vanndekt areal betydelig, fortrinnsvis skjer på dagtid
  • For å opprettholde en bunndyrfauna er det viktig å bevare et område med minstevannføring, som er tilstrekkelig til å gi et mangfoldig og ønsket bunndyrsamfunn