Til hovedinnhold

Kravet om en bedring i kraftbalansen vil øke i årene som kommer. En forventet returtid på fem-seks år mellom vintrer med energiknapphet – stavet ut i form av høye priser og snakk om rasjonering, vil øke presset på raske løsninger og løfte prisene til et nivå hvor gasskraft blir en attraktiv industriell investering. Hvis vi ikke greier å stanse forbruksutviklingen synes dette i et globalt perspektiv som en god løsning.

Kvoter
Gasskraft stanger imidlertid hodet i en betongvegg som heter CO2-kvoter. Norge har forpliktet seg til et kvotemål som refereres til et tidspunkt hvor all el (inkludert en stor andel til boligoppvarming) ble produsert CO2-fritt. All ny bruk av gass, til elproduksjon eller for å erstatte elvarme, vil gi en dramatisk faktisk og prosentvis økning i CO2-utslippene.

Det kan argumenteres for at det mest effektive redskapet for å fjerne disse utslippsbegrensningene er å kjøpe seg fri via et globalt kvotemarked. En får fjernet flere enheter CO2 for hver krone ved å kjøpe vekk gamle forurensende kullkraftverk fra markedet utenfor Norge enn ved å rense det fra et nytt norsk gasskraftverk og deponere det i Nordsjøen.

Børs og katedral
Men dette er uakseptabelt for norsk miljøsamvittighet. Retttroenheten krever etterlevelse i eget hus – vi skal gå foran og vise vei, ikke gå ut og handle oss god samvittighet i den fattige delen av verden. En ny tautrekking mellom børs og katedral, mellom rasjonell dekking av et energibehov og visjonen om en verden med bærekraft.

Hva skal vi gjøre? En pragmatisk løsning er både og. Vi bør bidra til å skape og ta del i et globalt CO2 kvotemarked, og vi bør ta oss råd til å gå foran og vise vei. Det første betyr at vi åpner for gasskraftverk uten CO2-rensing, men med miljøsamvittigheten vasket ren i kvotemarkedet. Det andre er at vi som nasjon tar utfordringen med å utvikle og kommersialisere CO2-renseteknologi. Og kanskje til og med bygge en norsk industri rundt renseteknologi. Det koster. Vi kan argumentere med at det er riktig av oss å ta ansvar for dette som en av Europas store olje- og gassnasjoner. Og de verdiene en CO2 industri vil skape.

Da ville kanskje applausen lyde både fra børs og miljøkatedral.

Tekst: Forskningssjef

Petter Støa