Til hovedinnhold

Gjenåpningen av Vannkraftlaboratoriet ved Institutt for energi- og prosessteknikk på Gløshaugen fant sted 28 oktober i år. Tilstede var i underkant av 70 inviterte gjester. Professor Torbjørn Nielsen orienterte om rehabiliteringsprosjektet hvor riksantikvaren har vært med i bildet for å bevare bygningsstrukturen. Rehabiliteringen startet i 1999. Resultatet er flere kontorer, studieplasser og grupperom. Laboratoriet har også fått nye hovedpumper og sirkulasjonssystemer. Kostnadene er jevnt fordelt på bygningsmessig oppgradering og fornyelse av laboratorieutstyr. Finansieringen står elkraftbransjen og GE Hydro for.

Vannkraftlaboratoriet ble etablert i 1917 og er en av de eldste bygningene på Gløshaugen. Laboratoriet har spilt en sentral rolle i utbyggingen av norsk vannkraft gjennom utdanningen av ingeniører og gjennom forskning.


I sin hilsningstale la avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet Harald Solli vekt på behovet for fagfolk og FoU-aktivitet på vannkraftområdet. ”I departementet ser vi at norsk vannkraftkompetanse er etterspurt”, slo han fast. - Småkraftverk er et politisk satsingsområde og her har vannkraftlaboratoriet vært svært aktive med professor Hermod Brekke i spissen.

”Laboratoriene er det som gjør våre fagmiljøer unike”, sa dekanus Torbjørn Digernes ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i sin tale. - Å opprettholde en operativ og moderne infrastruktur er et fundament for at FoU-miljøet skal være aktivt og attraktivt. Vannkraft er ikke passé når det gjelder FoU.

Professor og instituttleder Ingvald Strømmen la blant annet vekt på den utfordringen det er å investere i, drifte og holde laboratorier i god stand. Institutt for energi- og prosessteknikk har en stor laboratorieportefølje, 6000 m2. Tre laboratorier har status som Marie Curie Training sites, det vil si avtaler om vertskap for doktorgradsstudenter fra Europa. Dette trekker utenlandske studenter til miljøet. Forskningen ved laboratoriet er stort sett knyttet til hovedoppgaver og doktor ingeniørarbeid i tillegg til forskningprosjekter i samarbeid med blant andre SINTEF og GE Hydro. Eksempler på forskningsoppgaver:

  • Design av strømningsmaskiner/komponenter og beregninger av ferdig design
  • Vurdering av teknologi og tilrettelegging av empiri/teori for eksisterende og utviklede komponenter i strømninger
  • Beregning av stabilitet og sikkerhetsmarginer for vannveier (rør, rørnettverk) og tilrettelegging av målinger, måleprosedyrer og måleanalyse for strømningssystemer
  • Materialprøving med hensyn til kavitasjonserosjon og vurdering av materialer med hensyn til utmatting i kombinasjon med strømningsinduserte strukturvibrasjoner
  • Testing av modellturbiner


Torbjørn Digernes


Kontakt:  
   
Tekst og foto: Mette K. Høiseth