Til hovedinnhold
Nettinvesteringer, reinvesteringer, vedlikehold
Relaterte tema

Publisert 2. juni 2005

Den generelle trenden etter dereguleringen av elektrisitetsbransjen i 1991 har vært en økende kostnads- og lønnsomhetsbevissthet i alle deler av bransjen. I nettvirksomheten har selskapene for tiden stor fokus på å redusere kostnader i monopolvirksomheten, samtidig som de søker å etablere ny virksomhet utenfor inntektsrammen. Flere spørreundersøkelser og analyser som SINTEF Energiforskning har gjennomført, viser at nettselskapene påvirkes sterkt av NVEs regulering – dette gjelder både investeringer, reinvesteringer og vedlikehold.

Med den reduksjon i aktivitetsnivå og personell som vi ser nå, blir utfordringene for selskapene å finne frem til det optimale aktivitetsnivået – et passende investerings- og reinvesteringsnivå koordinert med et tilpasset vedlikeholdsnivå. Dette kan innebære at flere parametre i nettvirksomheten nærmer seg de tillatte grenser (personsikkerhet, spenningsforhold, spenningskvalitet o.l.) – at marginene utnyttes hardere. Dette tilsier bedre metodikk, bedre datagrunnlag og bedre beslutningsverktøy for å ha kontroll med marginer og risiko – og her kommer naturligvis FoU inn som et kortsiktig og langsiktig virkemiddel til kontinuerlig forbedring.

Investeringer og nettregulering
Nettreguleringen påvirker investeringsadferden til nettselskapene. Dette framkom bl a i en spørreundersøkelse som SINTEF Energiforskning gjennomførte i 2001 blant 34 nettselskap. På spørsmål om nettselskapene har endret sitt syn på investeringer, svarte 85% ”JA”. Ut fra figur 1 fremgår det at den endrede investeringsadferden primært er knyttet til investeringer relatert i nettanlegg.

Mer spesifikt svarte 72% av de selskapene som har endret sitt syn på investeringer, at de har utsatt investeringer knyttet til nettanlegg. 59% svarte at de hadde redusert omfanget av investeringer knyttet til nettanlegg. Endring i investeringsadferd kan også leses ut av figur 2, som viser investeringsvolumet i perioden 1997-2001.

Utviklingen etter innføringen av inntektsrammereguleringen viser en jevn nedgang i investeringene i distribusjonsnettet. Dette underbygger de svar som er gitt i spørreundersøkelsene – og viser at nettselskapene i stor grad påvirkes av rammevilkårene som myndigheter og eiere setter.

På de høyere nettnivå varierer investeringene mer fra år til år. Her slår enkeltprosjekter kraftig ut i statistikken.

Vedlikehold og nettregulering
Også vedlikeholdet er påvirket av nettreguleringen. 91% av selskapene i undersøkelsen svarte at inneværende regime hadde påvirket nettselskapets aktiviteter på en eller annen måte. Figur 3 viser hvordan ulike aktiviteter hadde blitt påvirket. 61% av selskapene har redusert vedlikeholdet, mens 10% har øket det.

Samlet sett er det ikke dokumentert at de trender som er påvist er ensidig negative. Avbruddskostnadene for langvarige avbrudd viser en positiv tendens – de er blitt mer enn halvert siden 1995. I perioden 1997-2001 er nettselskapenes tekniske effektivitet blitt forbedret med 17,5 % i følge NVE (NVE-rapport nr 12-2003).

På den andre side er det noen sykdomstegn: Nettselskap har fått kostbare pålegg om skogrydding, selskap nedprioriterer nettplanlegging, mange selskap håndterer spenningskvalitetsklager dårligere i dag enn de gjorde for noen år siden.

Optimalt samspill mellom investeringer, reinvesteringer og vedlikehold
Et viktig virkemiddel i effektiviseringen av nettvirksomheten er å tilstrebe optimal levetidsutnyttelse. Dette innebærer å vedlikeholde og fornye anleggene på en slik måte at selskapets samlede levetidskostnader knyttet til anleggene (inkl KILE) blir så lave som mulig uten at det går ut over kravene til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet.

Eieren vil til stadighet spørre sine forvaltere om driftskostnader kan reduseres og reinvesteringer utsettes. Det naturlige svaret
vil være «Ja, det er mulig, men tapsutsiktene øker. Er det akseptabelt?» Problemet blir uhåndterbart hvis man mangler kompetanse til å vurdere den teknisk-økonomiske risikoen.

SINTEF Energiforskning har gjennom tre store forskningsprogram over en 15-års periode drevet store tverrfaglige prosjekter vedrørende vedlikehold og fornyelse av nett og produksjonsanlegg. De mer tekniske orienterte miljøene har jobbet med aldringsstudier og diagnose, dvs sett på hva som kan svikte og hvordan man kan gi sikrere mål på havarisannsynlighet for et apparat. De mer systemorienterte miljøene har, med utgangspunkt i modeller for teknisk-økonomisk planlegging, arbeidet systematisk med å tilpasse og videreutvikle disse modellene til å dekke vedlikehold og fornyelse. I denne prosessen har fokus vært på planleggingssystematikk, beslutningsstøtte, analyse av lønnsomhet og risiko, datagrunnlag tilpasset konkrete problemstillinger, datainnsamling i felt, tilstandsindikatorer for planleggingsformål, samt kriterier for prioritering og valg av tiltak.

Vår rapport om vedlikeholdsstrategier (EFI TR A4841) er blitt mye lest. Den oppsummerer noen av de viktigste problemstillingene et nettselskap står overfor. Samtidig gir den korte beskrivelser av feilmoder og diagnosemetoder for de viktigste elkraftapparatene i nettet.

Anleggene, som er verkenes produksjonsmidler, er eksponert for en risiko som følge av sannsynlighet for havarier, leveringstap, materiell- og personskade. Tilstandskontroll vil kunne redusere usikkerheter
i havarisannsynligheter, og sammen med risikoanalyser vil dette kunne bidra til en fornuftig styring av vedlikehold og fornyelse. Kostnadene ved tapsforebyggelse må veies mot konsekvenser av eventuelle havarier, noe som er eksakt samme tankegang som legges til grunn for inngåelse av en forsikringskontrakt.

Norge i front
Man har i Norge kommet langt i vurdering av teknisk risiko for viktige enheter som transformatorer, brytere, kabler og kraftledninger. Våre forskere har bidratt i den internasjonale forskningsfronten, og fått verdifulle kontakter og kunnskap med hjem. Internasjonalt er det interesse for å arbeide sammen med oss, da vår blanding av teknisk og økonomisk kompetanse er ganske unik. SINTEF Energiforskning har etablert modeller og betydelig kompetanse når det gjelder feil- og avbruddsstatistikk, avbruddskostnader (KILE), og driftshistorikk for vedlikeholdsformål. Feilstatistikken er viktig for å kartlegge kortsiktige forventninger til havarisannsynligheter, mens material- og anleggskunnskap kan identifisere nettopp de faktorer som vil føre til økte feilrater som følge av fremskreden slitasje.

I mange tilfeller er det mye å lære av å hente inn og teste utstyr som har vært i drift. Vi har laboratorier og utstyr for å undersøke termiske, mekaniske, elektriske og klimamessige påkjenninger på komponenter. Med endrete driftsformer er det trolig at nye feilmodi vil dukke opp, og at anlegg vil slites raskere enn før. Innsamling, systematisering og vurdering av tilstandsdata på nasjonalt plan kan bli en viktig oppgave. På apparatssiden er utfordringene å identifisere og kartlegge de viktigste feilmodene og slitasjemekanismene, og å få fram økt presisjon i tilstandsvurderingene med tanke på fastlegging av aktuell teknisk tilstand for prediktering av restlevetid. På systemsiden bør man utarbeide rasjonelle metoder og systemer for innsamling og lagring av tilstandsinformasjon og driftserfaringer, og enkle metoder for tilstandsangivelse (tilstandsindikatorer) med tanke på analyse og planlegging av vedlikehold og fornyelse.

Håndtering av HMS-kriterier i forbindelse med styring av vedlikehold og fornyelse blir kanskje den største utfordringen for nettselskapene i årene framover i lys av strukturendringene i bransjen (outsourcing mv) og eiernes krav til avkastning. I dag ser vi at tilsynsmyndigheten stiller klare krav når det oppdages manglende vedlikehold. Forskriftene gir imidlertid ikke tilstrekkelige kriterier for hva som er akseptabelt i forhold til aktuell teknisk tilstand og risiko. For at nettselskapene skal kunne håndtere HMS-kriteriene på en rasjonell måte i planleggingen av vedlikehold og fornyelse, og eventuelt imøtegå myndighetskrav, må det framskaffes metodikk som analyserer og dokumenterer HMS på en mer presis måte enn det man gjør i dag.

Figur 1 Hvordan nettselskapets forhold til nyinvesteringer/reinvesteringer er blitt endret..

Figur 2 Investeringer på ulike nettnivå – målt i 2001 kroner (kilde NVE).

Figur 3 Hvordan noen av nettselskapets aktiviteter er påvirket av inneværende regime.

 


Foto: Harald Danielsen


Kontakt: , Eivind Solvang eller Lars Lundgaard