Til hovedinnhold
Når strømmen ”går” - hva koster det oss?
Relaterte tema

Publisert 2. juni 2005

Det har lenge vært fremsatt en hypotese om at norske sluttbrukeres kostnader ved avbrudd og spennings-forstyrrelser ikke er godt nok ivaretatt gjennom den regulering som nettselskapene er gjenstand for. Ny forskning bekrefter denne hypotesen, og viser at norske sluttbrukere i sum har tap i størrelsesorden 1,7 milliarder kr pr år forbundet med avbrudd og spenningsdip. Dette har medført at NVE har lagt nye satser til grunn for KILE-ordningen fra 2003, og resultatene fra FoU-prosjektet er i tillegg viktig input til ny ”Forskrift om leveringskvalitet” som er ventet å tre i kraft i 2004

NVE innførte i 2001 KILE-ordningen (Kvalitetsjusterte Inntektsrammer ved Ikke Levert Energi). Motivasjonen for innføringen av ordningen var å gi nettselskapene incentiver til å planlegge og drifte nettene på et samfunnsøkonomisk optimalt pålitelighetsnivå. Med dette menes en minimalisering av summen av:

  • Investeringskostnader
  • Kostnader av elektriske tap
  • Drift- og vedlikeholdskostnader
  • Kostnader forbundet med avbrudd
  • Flaskehalskostnader

Imidlertid reiste innføringen av KILE-ordningen et vesentlig spørsmål; Er dataunderlaget godt nok? Det dataunderlag som var tilgjengelig var samlet inn i tidsrommet 1989-1991. I tiden siden denne kartleggingen har det skjedd betydelige endringer som influerer på dette området. Noen av de mest åpenbare endringene er:

  • den betydelige endring som har skjedd i elforsyningen som bransje (deregulering)
  • hvordan opinionen (vi forbrukere) i større grad oppfatter forsyning av elektrisitet som en vare
  • det faktum at vi som samfunn og enkeltforbrukere i stadig større grad tar i bruk nytt utstyr, både i industrien og i privat forbruk, som baserer seg på elektrisitet som eneste energi-kilde (og som gjerne også er følsomt for kortvarige avbrudd og spenningsforstyrrelser)

Det ville være rimelig å anta at disse store endringene også vil gjenspeiles i hvordan sluttbrukere verdsetter forsyningen av elektrisitet.

KILE-ordningen ivaretar ikke kortvarige avbrudd (≤ 3min) eller spenningsforstyrrelser, og de økonomiske konsekvensene av disse fenomenene har ikke tidligere vært kartlagt i Norge. På bakgrunn av nevnte momenter ble det tatt initativ til å foreta en ny landsomfattende kartlegging av sluttbrukeres kostnader forbundet både med avbrudd og spenningsforstyrrelser. Et forprosjekt ble gjennomført i 2000 der det ble anbefalt å gjennom-føre kartleggingen i form av en spørreundersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført i 2001/2002, og denne artikkelen gir noen av hovedresultatene fra spørreundersøkelsen.

Spørreundersøkelse
Kartlegging av sluttbrukeres kostnader forbundet med avbrudd og spenningsforstyrrelser er gjennomført i form av en landsomfattende spørreundersøkelse, der i overkant av 7 000 spørreskjema er sendt ut. Hvilke grupper som inngikk, og størrelser på utvalg er vist i tabell 1.

Spørremetodikk
Gjennomgående i dette prosjektet har vært et overordnet prinsipp om ”triangulisation of research” dvs at en variabel skal kunne være etterprøvbar, enten direkte eller indirekte via andre variable. En konsekvens av dette er at flere metoder er benyttet i utforming av spørreskjema. De mest sentrale metodene som er benyttet er:

Direct Cost Approach (DC)
Direct Cost innebærer å beskrive et avbruddsscenario og be sluttbrukeren om å estimere kostnadene som vil oppstå hvis scenariet inntreffer.

Willingness To Pay (WTP)/Accept (WTA) Approaches
I stedet for å spørre sluttbruker om hva et avbrudd vil medføre av kostnader spør man istedet om hvor mye sluttbruker er villig til å betale for å unngå avbruddet, eller hvor mye sluttbruker ønsker
i kompensasjon for å være likegyldig til avbruddet. Metodene er spesielt nyttige der ”usynlige” kostnader er tilstede, og der det er vanskelig å benytte Direct Cost Approach.

Tabell 1: Utvalg og svarprosent

Respondent

Husholdning type

 Industri 

Handel og tjenester  

Jordbruk

Offentlig virksomhet

Prosess-industri

Utvalgsstørrelse 

1000

2400

1800

800

800

220

 Antall svar 

425

618 

425

321

347

78

Hva er kartlagt?
De tema som er kartlagt i undersøkelsen er i hovedsak:

  • kostnader forbundet med avbrudd (kortvarige/langvarige, varslet/ikke varslet)
  • kostnader forbundet med spenningsdip
  • generell kartlegging av opplevd leveringskvalitet 
  • kartlegging av hvilke typer forbruk som kan kobles ut i topplasttimene, og til hvilken pris

Er norske sluttbrukere fornøyd med dagens pålitelighetsnivå?
En del av den generelle kartleggingen av leveringskvalitetsaspekter er gjengitt i figuren. Som det fremgår synes respondentene å være relativt godt fornøyd med dagens pålitelighetsnivå, hva angår antall avbrudd. Så mange som 92% av husholdningsrespondentene mener antall avbrudd er ”Veldig lavt”, Lavt”, eller ”Moderat”. Tilsvarende tall for industrirespondentene er 80%.

Hva koster avbrudd i Norge?
Norske sluttbrukeres totale årlige kostnader forbundet med avbrudd og spenningsdip er estimert å være i følgende størrelsesorden:

Langvarige avbrudd:

810

mill kr pr år
Kortvarige avbrudd:

600 

mill kr pr år
Spenningsdip:

170 - 330

mill kr pr år
Totalt:

1,6 – 1,8

mrd kr pr år

Avbrudd og spenningsforstyrrelser – et samfunnsproblem?
NVEs instrumenter mht ”regulering av” leveringskvalitetsaspekter er KILE-ordningen, og den forestående ”Forskrift om leveringskvalitet”. Det ligger store utfordringer i å utforme disse ordningene slik at de i sum gir netteier bedriftsøkonomiske incentiv som sammenfaller med det overordnede mål: Minimalisering av totale samfunnsøkonomiske kostnader, der kunders kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser er ivaretatt.

Datamaterialet som her er innsamlet vil kunne spille en nøkkelrolle mht å sørge for at norske sluttbrukere får den leveringskvalitet som er samfunnsøkonomisk riktig. Dette fordrer imidlertid at man gjør inngående analyser på de tekniske og økonomiske årsaks- og konsekvenssammenhenger som påvirker utformingen av de incentiver som norske nettselskap skal agere etter i årene som kommer. Svaret på spørsmålet ovenfor er derfor: Nei, gitt at man klarer å innrette reguleringen av norske nettselskap i lov- og forskriftsform på en slik måte at nettselskapene gis de rette incentiver. Noe av det viktigste underlaget for utformingen av denne reguleringen er presentert i denne artikkelen.

De få store eller de mange små?
Det har det siste halve året vært stor fokus på de store avbrudd som har skjedd internasjonalt (USA/Canada, London, Syd-Sverige/ Sjælland og Italia). Er det mot denne type hendelser at all fokus skal rettes? Et enkelt eksempel: Anta at sentrale deler av Østlandet ble strømløst en hverdag i januar i 4 timer. Forventet spesifikk avbruddskostnad (gitt samme lastsammensetning som Norge totalt) vil være ca 30 kr/kWh ikke levert energi. Med 10 000 MW ute i 4 timer summerer dette seg til 30*10 000*1000*4 = 1,2 mrd. Da har vi ikke regnet med de ulemper og trusler mot liv og helse som inntrer når folk sitter fast i heiser og undergrunnsbaner, eller at trafikken står på grunn av mørklagte trafikklys.

Som det fremgår vil kostnadene knyttet til en enkelt hendelse kunne være i samme størrelsesorden som summen av alle ”de små”. Det er allikevel en vesentlig forskjell; Mens de få store kan ha returtid på 10-50 år, kommer de mange små årvisst!

Norsk kompetanse er ettertraktet
Kompetanse om regulering av leveringskvalitet og kvantifisering av sluttbrukeres kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser er svært ettertraktet internasjonalt. Dette har vi sett ved en stor mengde henvendelser, bl a fra Sverige, Danmark, Nederland og Belgia. Sammen med SNF sitter SINTEF Energiforskning her på unik kompetanse, som for tiden brukes i et prosjekt for Autorità per l’energia elettrica e il gas som er den italienske regulatormyndighet for elektrisitet og gass. Italia har også innført et regime for regulering av leveringspålitelighet, og vi ble valgt ut i europeisk konkurranse for å bidra til å videreutvikle dette regimet.

Nye prosjektaktiviteter ”på trappene”
Det er foreslått å videreføre arbeidet i 2004, med følgende fokusering:

Avbrudd og spenningsforstyrrelser – et samfunnsproblem?
Målet med prosjektet er å gi nettselskap bedre innsikt i leveringskvalitet, samt å gi NVE bedre grunnlag for å regulere leveringskvalitet, gjennom bl a å etablere metoder for helhetlig evaluering av leveringskvalitet i kraftnett, herunder kvantifisering av sluttbrukeres kostnader.

Regulering av leveringskvalitet, mer enn KILE?
Det nye prosjektet vil bl a ta for seg; Hvordan bør de norske nettmonopol reguleres mht kvalitetsaspekter (KILE vs ny forskrift om leveringskvalitet) mht minimalisering av totale samfunnsøkonomiske kostnader?

Respondentens oppfatning om antall avbrudd.

FoU-prosjekt
Prosjektet er gjennomført som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) og SINTEF Energiforskning i nært samarbeid med representanter for myndigheter, systemoperatør (Statnett), netteiere og sluttbrukere.

Prosjektet har følgende referansegruppe (bestående av hovedfinansiørene i prosjektet):
Bakerst fra venstre: Frode Trengereid (prosjektansvarlig NVE), Nils G. Gjelsten (ProsessIndustriens Landsforening), Balbir Singh (SNF), Svein Hove (Norsk Hydro).
Foran fra venstre: Annie Heieren (EBL-K), Knut Samdal (prosjektleder SINTEF Energiforskning), Gerd H. Kjølle (SINTEF Energiforskning), Olav Kvitastein (SNF).
Ikke tilstede: Bjørn Tore Hjartsjø (Statnett) og Arvid Åsmo (Troms Kraft Nett)

Totalbudsjett for prosjektet har vært 4 mill. kr over tre år. Prosjektet har vært finansiert av: NVE, Norges forskningsråd (25%), EBL -K, Statnett, PIL, Norsk Hydro og flere energiverk.


Foto: Tore Wuttudal


Kontakt: Knut Samdal og Gerd Kjølle