Til hovedinnhold

Professor Einar Brendeng begynte sin vitenskapelige karriere i februar 1952 ved Institutt for kjøleteknikk ved NTH. En vitenskapelig karriere som har ført til betydelige resultater for norsk næringsliv, og som virkelig har satt norske ingeniører på det internasjonale kartet.

I starten av karrieren arbeidet Brendeng med oppbygging av kuldeanlegg ved det store teknologiskiftet fra salting, tørking, hermetisering osv av mat til konservering ved kjøling og frysing. Fokus var i denne perioden på utforming av kuldeanlegg og isolasjonsteknikk for store lager. Innen dette området gjorde han banebrytende arbeider spesielt innen problemområdet konveksjon i isolasjon og i 1961 fikk han H.M. Kongens gullmedalje for innsatsen.


Vekttap ved kjøle- og fryselagring ved uemballerte varer var et stort økonomisk problem i kuldeteknikkens utvikling. Brendeng la her ned et stort arbeide, spesielt innen måling av relativ fuktighet i fryselager. Han utviklet og bygget et svært nøyaktig automatisk måleinstrument basert på duggspeil med automatisk temperaturkontroll. Måleteknikk for nøyaktig registrering er sentralt i moderne energiforskning. Arbeid på dette feltet har preget forskningen innen kuldeteknikken og spesielt utviklingen av LPG- og LNG-produksjon og distribusjon og utvikling av flerfasetransport.

Teknologi for nedkjøling av naturgass til flytende form (LNG-teknologi) ville bli viktig for å kunne nå internasjonale gassmarkeder med norsk gass. Brendeng startet systematisk å bygge opp kompetanse i LNG-teknologi. Han hadde i mange år jobbet med isolasjonssystemer for fryseskip. Da Moss-Rosenberg Verft ville utvikle LNG-skip med kuletanker, var det derfor naturlig å støtte seg på denne kunnskapen. Blant annet ble verdens største plateapparat for isolasjonssystemer (hvor paneler av isolasjonssystemer med størrelse på 2x2 meter kunne måles ved –160 ºC på kald side) bygget opp. Det lyktes Moss-Rosenberg Verft å utvikle Moss Design Kuletankskip i løpet av bare 4 år. Skipene har fortsatt en markedsandel på over 60% av verdens LNG-flåte, og de har innbrakt betydelige lisensinntekter til norsk næringsliv i tillegg til at norske teknologimiljøer har oppnådd stor anerkjennelse.En rammeavtale med Statoil om utviklingen av LNG-teknologi ble inngått i 1984 for det som den gang ble kalt Askeladden, i dag kjent som Snøhvit. Forskningen på spiralrørsvarmeveksleren har resultert i 12 dr. grader og et stort antall sivilingeniører. Statoil eier i dag teknologi for produksjon av spiralrørsvarmevekslere sammen med Linde. Monopolet ble brutt og man fikk konkurranse om LNG-teknologi og Snøhvit-feltet blir bygget ut med norskeiet teknologi.

Einar arbeider i dag med teknologi for produksjon av LNG i mindre skala. Han har en visjon om at småskala distribusjon av LNG vil være en løsning for energitilførsel til steder hvor det ikke er lønnsomt å bygge rørledninger. Det trengs da rimelige masseproduserte kondenseringsenheter. En patentert løsning er under uttesting i samarbeid med ABB. I en alder av 79 år arbeider Einar Brendeng fortsatt 8 timers dager i laboratoriet.


Professor Einar Brendeng i gang med innkjøringen av et nyutviklet kondensasjonsanlegg for naturgass.

 


Tekst:

Foto: Solfrid Johansen og Harald Danielsen