Til hovedinnhold

SINTEF og NTNU har de siste årene fått mye FoU-midler fra Forskningsrådet til forskning på renseteknologi for gasskraft. Det har ført til at våre forskningsmiljøer er helt framme i teten internasjonalt når det gjelder slik forskning. Vi har posisjonert oss godt i EUs forskningsprogrammer på dette området og blir sentrale deltakere i to store forskningsprogram som starter opp neste år.

Vi tror at vi kan vinne nyttige erfaringer ved å prøve ut slik teknologi i større målestokk enn det som er mulig i våre egne laboratorier. Derfor jobber vi aktivt for å få etablert et pilotanlegg i forbindelse med bygging av et gasskraftverk i Norge. Et slikt anlegg kan bringe oss raskere til målet når det gjelder den type teknologi som er aktuell å bruke på kort sikt. Det vil også bidra til at norske forskningsmiljøer kan opprettholde sin sterke posisjon på dette området og danne grunnlag for at norsk industri kan få anledning til å posisjonere seg i den kommende industrielle utviklingen innenfor slik renseteknologi. Samtidig med at vi prøver ut i stor målestokk den type teknologi som kan realiseres raskt, så er det viktig at vi driver langsiktig forskning for å finne enda bedre løsninger på lengre sikt, for eksempel 15 år.

Staten må regne med å bidra med det meste av det som trengs av midler til slik teknologiutvikling både på kort og lang sikt. Derfor er det viktig at det settes av tilstrekkelig med ressurser allerede neste år slik at vi kan komme raskt i gang med planleggingen av et pilotanlegg. På denne måten kan bygging av konvensjonell gasskraft gå hånd i hånd med realisering av en renseteknologi som slike gasskraftverk kan ettermontere i nær fremtid, dersom det legges til rette med langsiktige og gode rammebetingelser for investorene.

Hydrogen vil sannsynligvis bli en viktig energibærer i et fremtidig reint energisystem. I lang tid vil det nok bli billigst å produsere hydrogen fra naturgass. Derfor er det viktig for gassnasjonen Norge å delta aktivt i den internasjonale utviklingen på hydrogenområdet. Norge har gjennom Norsk Hydro en lang industriell tradisjon innenfor produksjon av hydrogen både ved å bruke elektrisitet til elektrolyse av vann og ved reformering av naturgass. Teknologi for produksjon av hydrogen fra naturgass har nært slektskap med mange av teknologiene for renseteknologi for gasskraft. Dessuten fordrer begge teknologiene lagring av CO2. Det passer derfor godt at Norge setter av FoU-midler og industriutviklingsmidler både til renseteknologi for gasskraft og hydrogenteknologi. Det er to områder som henger sammen og kan styrke hverandre gjensidig. Begge områdene er dessuten strategisk viktige for energinasjonen Norge.

Sverre Aam
Administrerende direktør