Til hovedinnhold

SINTEF Energiforskning har i samarbeid med NTNU vært svært proaktiv i å definere prosjekter innen CO2-fri kraft i EUs 6. rammeprogram. I alt er vi involvert i fire prosjekter av totalt seks og vi dekker områdene fra CO2-fangst til -lagring og dekker de nye EU prosjektinstrumentene Integrated Project (IP), Network of Excellence (NoE) samt IR (Research Infrastructure). Arbeidet har vært en integrert SINTEF- og NTNU-innsats.

ENCAP er et IP og prosjektet har som målsetting å utvikle og utteste CO2-fangst innen såkalt pre-combustion, dvs teknologien retter seg mot CO2-fjerning eller karbonfjerning før forbrenningsprosessen finner sted. Eksempler på dette er hydrogenforbrenning hvor CO2 fjernes etter at naturgassen er konvertert til hydrogen og CO2, eller oxy-combustionprosesser som brenner naturgass eller kull i en prosess med oksygen og CO2. Eksosen består da i prinsippet av ren CO2 som kan viderebehandles og transporteres til lagring.

Prosjektet har en ramme på 23 millioner € og løper i 5 år. SINTEF Energiforskning er prosjektleder og Vattenfall i Sverige er koordinator for prosjektet og vi vil utgjøre ledelsen i prosjektet. Samarbeidet har fungert utmerket i oppkjøringen av prosjektet. Vattenfall har etter sine oppkjøp av kraftselskaper i Tyskland blitt en stor CO2 ”eier” og er nr to i Europa på utslipp av klimagassen. Engasjementet er derfor stort for å være først i løypa for CO2-fangst teknologier.

Hva skal vi gjøre
Prosjektet har seks underprosjekter (såkalte sub projects), som vist i figuren. SP1 har en integrerende del og skal sammenfatte prosjektets fem tekniske underprosjekter. Hydrogenforbrenning i gassturbiner er plassert i SP2 og her har Alstom og Siemens gått sammen i utvikling av neste generasjons brennkammer for hydrogen. Dette er første gang disse gigantene innen europeisk industri samarbeider innen et slikt strategisk viktig felt som brennkammer og forbrenning. Vår kompetanse innen forbrenningsmodellering og brennkammerutvikling er en viktig del av dette underprosjektet hvor vi sammen med DLR (Deutsche Luft und Raumfahrt), Alstom og Siemens skal utvikle fremtidens hydrogenturbin.

I europeisk sammenheng er kull en viktig energibærer og SP3 omhandler oxy-fuelteknologier for kull og oksygenfyring. Dette må sees i sammenheng med SP5 som behandler avansert oksygenproduksjon. Vårt bidrag er membranbaserte systemer som har potensialet for kostnadsreduksjoner på om lag 30% i forhold til kryogen destillasjon. Nye teknologier med stort potensiale er tema i SP4 og SP6, hvor førstnevnte omhandler ”Chemical Looping”- kjemisk sirkulasjonsforbrenning - et område hvor vi er involvert i modelleringsarbeidet samt materialutvikling. SP6 omhandler bla oxy-fuelgassturbiner hvor vi har vår styrke fra aktiviteter gjennom vårt strategiske instituttprogram.

Hvem er med i prosjektet
Konsortiet består av 28 partnere hvor det er med:

Kraftselskaper: (Vattenfall (SE), RWE (DE), PPC (GR), Energi-E2 (DK),
Utstyrslevandører: (Alstom (CH), Siemens (DE), Linde (DE), BOC (Uk), Lurgi (DE) Mitsui-Babcock (Uk), Air Liquide (Fr), Petroleum (Statoil (N))
Universitetsektoren består av SINTEF, ISFTA(GR), DLR(DE), IFP(FR), TNO (NL) samt NTNU, Chalmers (SE) og universitetene i Twente, Ulster, Paderborn og Stuttgart.

Det er med andre ord en bredt sammensatt gruppe som vi skal lede frem til målet om pilotuttesting av CO2-renseteknologier. Nettverket som bygges opp vil fremstå som den ledende strukturen i Europa innen feltet.

Er prosjektet åpent for andre?
Ja, vi ønsker ”3rd parties” fra Norge velkommen inn i prosjektet og det er full mulighet i EUs 6. rammeprogram å få innblikk i det som skjer ved at man går inn med finansiering i prosjektet. La oss si at jeg er leder for selskap XY som ønsker å overvåke og være del av informasjonsflyten i ENCAP. Ved å være med å finansiere prosjektet, kan jeg da få en kontrakt med prosjektet som gir meg tilgangsrettigheter innenfor det feltet jeg er interessert i.

Hva skjer videre
Forhandlingene med kommisjonen skal være ferdig innen 30. oktober. Vi regner med å ha en signert kontrakt i november og at arbeidet kan starte 1 januar 2004. Vi gleder oss til å ta aktivt del i utviklingen av neste generasjons kraftverksteknologier.

 

CO2-kjeden; fangst, transport og langring/bruk.

 
 

Kraftvarmeverk med CO2-fangst hydrogen

 
 

Kraftvarmeverk med CO2-fangst oxy-fuel.

 


Kontakt: Nils Anders Røkke

Foto: Mette K. Høiseth