Til hovedinnhold

NTNU og SINTEF har lange og stolte tradisjoner innen gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon. Det begynte tilbake i 60-årene, med anlegg for flytende luft, nitrogen og helium og rekondenseringsanlegg for LPG*-skip i laboratoriene ved Kuldeteknikk, og fortsatte med LNG*-skip og LNG-teknologi i 70- og 80-årene i samarbeid med Kværner og Statoil.

I SPUNG (Statlig Program for Utnyttelse av NaturGass) gjorde NTNU og SINTEF i fellesskap en omfattende innsats i årene 1993 til 1997 innenfor hovedområdene Kjemisk konvertering (GTL – Gas To Liquids – omforming av naturgass til metanol og diesel), Gass energi og lagring, transport og distribusjon (LNG). I alt ble det utdannet 55 doktorer og innpå 200 sivil-ingeniører/ cand realer, hvorav hovedtyngden ved NTNU. I dag er disse personene virksomme i industri og forvaltning og i viktige stillinger ved universiteter og FoU-institutter. Kunnskapene omsettes i store prosjekter i selskaper som Norsk Hydro og Statoil.

NTNU og SINTEF har også bidratt til epokegjørende innovasjoner innenfor flerfase transport av gass og kondensat, på en måte som forenklet Troll-utbyggingen vesentlig og gjorde den billigere, og som helt forandrer utbygningskonseptene for Snøhvit og Ormen Lange. Enkle overslag tilsier at for hver krone som er investert i denne forskningen, får samfunnet 100-200 kroner tilbake, bare på disse tre feltene. Det har videre vært omfattende virksomhet på områder som forbrenningsteknikk, bruk av naturgass i transportsektoren og øket utvinning.

I dag er virksomheten større enn noen sinne og totalt er 250-300 årsverk tilknyttet området på NTNU og SINTEF. På tross av dette, er vi lite synlige utover våre direkte faglige kontakter i næringsliv og forvaltning. Dette kom godt frem i det forberedende arbeidet med Gassmeldingen i fjor høst, da statsråd Steensnæs, i møte med rektor Hiis Hauge og adm direktør Morten Loktu, gav uttrykk for hvor omfattende aktiviteter det er hos oss, og hvor lite kjent de synes å være i departementet og andre steder hvor viktige beslutninger tas.

Dette satte fart i arbeidet med et Gassteknisk Senter, først på NTNU, hvor en kjerne av entusiaster allerede arbeidet med et opplegg ut i fra en søknad om et Senter for fremragende forskning innen naturgass. Så, i et møte i desember mellom rektor på NTNU og adm direktør i SINTEF, ble det bestemt at NTNU og SINTEF skulle gjøre det sammen. Slik ble Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF unnfanget. Olje og energiministeren foretok den høytidelige åpningen 22 april i år.

Mål
Hovedmålet for Senteret er å øke kvalitet, effektivitet og omfang på gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon i NTNU og SINTEF, ved å:

  • bidra til strategier og samhandling for verdiskapning i Norge, og for norske selskapers internasjonale forretningsutvikling, basert på naturgass
  • arbeide for større programmer for kunnskapsutvikling og innovasjon i naturgassektoren
  • samordne mål, ressurser og aktiviteter internt
  • øke synlighet, samarbeid, og markedsorientering, nasjonalt og internasjonalt

Norge er verdens 4. største eksportør av naturgass, med rundt 65 milliarder Sm3 årlig. Bare en brøkdel brukes innenlands, hvis en ser bort fra de rundt 35 milliarder Sm3 som injiseres i reservoarer på sokkelen for å øke oljeutvinningen. Det er formidable utfordringer med å skape verdier av gassen innenlands, enten som energikilde, eller som utgangspunkt for produkter, utstyr, og tjenester. Dette krever et høyt kunnskaps- og teknologinivå, dels fordi vi har lagt lista høyt når det gjelder utslipp fra gasskraftanlegg, men også fordi vi i produkt-, utstyr- og tjenestesektorene konkurrerer i global sammenheng med de beste. Naturgass er tilgjengelig som råstoff i stort omfang mange steder i Europa, og verden for øvrig. Derfor er det så viktig at Norge prioriterer kunnskapsutvikling innen denne sektoren – det betyr arbeidsplasser og inntekter på sikt.

For å bidra til dette, må NTNU og SINTEF holde internasjonal kvalitet, og dertil være en synlig og sentral deltaker i det nasjonale nettverket. Arbeidet med de nye forretningsområdene Olje & Gass og Offentlig Sektor i SINTEF, har vist at det er mye å vinne - både kunnskapsmessig og økonomisk ved å integrere på tvers av fagområdene og ved å sette sammen kunnskap og kompetanse på et høyere nivå. I stedet for å være ’råstoffleverandør’ på kunnskaper, slik som Norge er på naturgass, kan NTNU og SINTEF sette sammen og levere mer ferdige produkter, til glede for sine kunder og seg selv.

Disse to hovedområdene vil være de sentrale arbeidsfeltene for Gassteknisk Senter. Senteret vil for øvrig i hovedsak være virtuelt, med en liten ledelse og administrasjon som holder tett kontakt med faggruppene i miljøet, og med
eksterne samarbeidspartnere.

Fremtidsutsikter
Fremtidsutsiktene er lyse – gass er et satsingsområde av mange grunner:

  • det er den energikilde som vokser raskest, og om 20 år antas den å være like stor som olje
  • den har de beste miljømessige egenskaper av alle fossile energikilder, og kan med rette regnes som en farbar bro til de fornybare
  • som ressurs er den bedre fordelt i et globalt perspektiv enn olje, noe som gjør avhengigheten av Midtøsten mindre – og med LNG-teknologi kan den transporteres mellom kontinenter
  • Norge er en stor gassnasjon, med et stort potensial for nasjonal og internasjonal forretningsutvikling basert på naturgass

Oppmerksomheten rundt gass er stor i Norge nå, noe som kommer frem i Gassmeldingen (Stm 9 2002-2003 Gassmeldingen), og i oppfølgingen av den.

Det er tre områder som gis prioritet:

  1. Infrastruktur for innenlands transport og distribusjon av naturgass – rør, LNG eller CNG
  2. Innovasjonsselskap for å fremme gasskraft med lave CO2-utslipp
  3. Et nasjonalt hydrogenprogram med klare, internasjonale tilknytninger

Det første punktet krever ikke mye FoU; det er stort sett en gjennomregning av eksisterende teknologiske alternativer. Punktene 2 og 3 ligger 10-20 år frem i tid, og forsknings- og innovasjonsaspektet er særdeles viktig – men særlig mange arbeidsplasser kan ikke forventes de nærmeste 10 år. Derfor ønsker NTNU og SINTEF å fremme et 4. punkt - et mer generelt naturgass forsknings- og innovasjonsprogram – et ’SPUNG II’ som kunne bidra til produkter og tjenester og derved arbeidsplasser, i et relativt kort perspektiv. Dette kan gjøres ved å høste fra det vi allerede kan, i samarbeid med industri. Videre kan det omfatte både anvendt FoU og innovasjon i et noe lengre tidsperspektiv. Sist, men ikke minst, bør det omfatte strategisk utdanning og kunnskapsproduksjon i integrerte doktorprogrammer, som også erfaringsmessig bidrar til god rekruttering. NTNU og SINTEF kan bidra i alle ledd!

Store på gass
Åpningen av Gassteknisk Senter på Gløshaugen er en milepæl for norsk gassforskning. NTNU og SINTEF har sammen etablert et senter for gassteknisk forskning og utdanning med 300 spesialister. Naturgass - renere enn olje og kull - er en ressurs for en renere og grønnere verden. Økt bruk av gass er et skritt i retning mot et samfunn der fornybare energikilder vil overta. Norge er verdens fjerde største eksportør av naturgass.

Gassteknisk Senter får en sentral rolle i utviklingen av denne ressursen slik at Norge får mest mulig ut av gassen fra Nordsjøen.

Forskningsmiljøene ved NTNU og SINTEF har levert viktige bidrag til utnyttelsen av naturgass. Forskningen har omfattet et bredt spekter – fra utvinning, transport, foredling til industribygging basert på våre gassressurser. Forskning på miljøvennlig utnyttelse av naturgass har vært spesielt viktig og blir viktigere i tiden som kommer hvis Norge skal klare forpliktelsene som følger av Kyoto-avtalen.

NTNU-professorene Bjarne A Foss og Olav Bolland har sammen med prosjektdirektør Per Erling Frivik gått i bresjen for å samle miljøet. Leder av senteret er professor Bjarne A Foss.

Mette Kjelstad Høiseth

Det ble signert en avtale med Statoil som sikrer senteret 15 mill. kr over fem år. Fra v: direktør Martin Bekkeheien (Statoil), adm direktør Morten Loktu (SINTEF) og rektor Eivind Hiis Hauge (NTNU).

Olje- og energiminister Einar Steensnæs åpner Gassteknisk Senter med en kopi av OL-fakkelen fra 1994

 

" ... naturgass er tilgjengelig som råstoff i stort omfang mange steder i Europa, og verden forøvrig. Derfor er det så viktig at Norge prioriterer kunnskapsutvikling innen denne sektoren ... "

Professor Bjarne A. foss, leder av senteret

Tekst: Spesialrådgiver Per-Erling Frivik
Foto: Mette K. Høiseth, Roger Bjerkan


Store på gass

Viktige oppgaver for senteret fremover:

  • CO2 innfanging  
    Utslipp av drivhusgasser er et av de største miljøproblemene.
  • Gass til nye brukere
    Milliarder av mennesker har fortsatt ikke tilgang på strøm.
  • Råstoff fra industrien
    Omgjøre naturgass til flytende drivstoff. Teknologien er tilgjengelig.
  • Hydrogen som energibærer
    Produksjon basert på naturgass
  • Sluttbruk av naturgass i Norge
    Skreddersydde distribusjonssystemer