Til hovedinnhold

Nye tineprosesser for fisk

Nye tineprosesser for laks, torsk og makrell foreslås i en doktoravhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU. Anders Haugland (31) fra Os i Hordaland er kommet fram til prosesser som gir praktiske, økonomiske og kvalitetsmessige gevinster for disse produktene sammenlignet med dagens praksis.

Bruk av frosne råvarer er vanlig i industriell produksjon av fiskeprodukter. Norsk industri møter stadig sterkere konkurranse fra industri i lavkostland, og er helt avhengig av en effektiv produksjon av produkter med jevn og god kvalitet fra godt råstoff.

Industriell tining av fisk har vært praktisert i Norge siden slutten av 1960-tallet. Utstyret og metodene var praktisk talt uendret, da doktorgradsprosjektet ble igangsatt. Omfanget av tining har derimot endret seg mye. Frosset råstoff er i dag vanligere enn kjølt innen hvitfisksektoren. Praktisk talt all pelagisk fisk fryses i påvente av tining og videreforedling.

Hauglands doktorgradsarbeid vil føre til at en legger mer vekt på isinnholdets betydning for bearbeidbarhet og produktets temperaturforløp gjennom produksjonsprosessen. Arbeidet kan også føre til nye muligheter for utstyrprodusenter, bedret økonomi for fiskeribedrifter og bedre kvalitet for forbrukerne.
Avhandlingen har tittelen Industrial thawing of fish - to improve quality, yield and capacity (Industriell tining av fisk - hvordan forbedre kvalitet, utbytte og kapasitet). Arbeidet er utført ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU, med professor Ola M. Magnussen som hovedveileder og førsteamanuensis Vidar Hardarson som medveileder.

Anders Haugland er sivilingeniør (1994) fra Fakultet for Maskinteknikk, NTH. Han er ansatt som forsker ved SINTEF Energiforskning.

For dårlig temperaturkontroll i matvaredistribusjonen
Kontrollen av temperaturene ved distribusjon av matvarer er ikke god nok. Behovet for forbedringer er stort. Dette skriver sivilingeniør Anne Karin Hemmingsen (31) fra Kristiansand i sin doktoravhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.  Undersøkelsen viser at butikkene er lite flinke til å rette seg etter krav i forskrifter og ønsker fra produsenter og konsumenter.
 
Avhandlingen omhandler spesielt bruk av såkalt modifisert atmosfærepakking (MAP) i ferskvareomsetningen. Denne har gitt produsenter og distributører nye utfordringer i arbeidet med å få til en bedre temperaturkontroll, noe som er viktig for holdbarhet og kvalitet. Hemmingsens målinger og beregninger har gitt et betydelig bidrag til kunnskap om hvordan kjøling og temperaturkontroll kan gjennomføres. Arbeidet med å dokumentere effekten av MAP på nedkjøling og oppvarming er nyskapende og viser problemene som oppstår når modifisert atmosfærepakking benyttes.
 
Effekten på matvarekvaliteten av superkjøling (delvis utfrysing av vann) studeres også i arbeidet. Denne teknikken kan medvirke til å kontrollere temperaturen, særlig i MAP-pakkede varer, og resultatene viser fordeler i kvalitet.
 
Hemmingsens doktorgradsarbeid dekker flere fagdisipliner og viser sammenhengen mellom fagområdene og muligheten for å forbedre kvaliteten i matvareomsetningen.
 
Avhandlingen har tittelen Quality of fresh foods (Ferskvarekvalitet). Arbeidet er utført ved Institutt for energi og prosessteknologi, NTNU, med professor Ola M. Magnussen som hovedveileder og førsteamanuensis Turid Rustad som medveileder. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd.
 
Anne Karin Hemmingsen er sivilingeniør (1997) fra Fakultet for kjemi og biologi, NTNU. Hun er ansatt som forsker ved SINTEF Energiforskning.

Utvikling av simuleringsmodeller for CO2 kulde- og varmepumpeanlegg
I doktoravhandlingen til Geir Skaugen (41) er det utviklet verktøy for simulering av komponenter og prosesser som benytter CO2 som kuldemedium. Det er i hovedsak utviklet detaljerte varmeveksler og system modeller for optimalisering av en rekke driftsparametere for transkritiske CO2-systemer.

I de senere år har CO2 som kuldemedium fått et stadig økende fokus etter at det ble kjent at fluorkarbon-kjemikalier, som brukes i de fleste av dagens kulde- og varmepumpeanlegg, bidrar både til ozonnedbrytning og drivhuseffekt. Bruk av det naturlige kuldemediet CO2 løser disse problemene, samtidig som mange anlegg også blir mer energieffektive.

CO2 som kuldemedium opererer med et høyere arbeidstrykk enn tradisjonelle kuldemedier og har i tillegg svært forkjellige termofysikalske egenskaper. Dette betyr at komponentene i et CO2-anlegg må tilpasses arbeidsmediet, i motsetning til den alternative utviklingen som går ut på å utvikle nye syntetiske arbeidsmedier til dagens anleggskomponenter.

Ved å benytte modellene utviklet i Skaugens arbeid, vil man kunne designe, optimalisere og utvikle nye varmvekslere og optimalisere driftsparametere i CO2 kulde- og varmepumpe anlegg. Modellene er verifisert mot målinger på både varmevekslere og systemer i laboratoriet. I arbeidet er modellene benyttet til å vise hvordan man ved å regulere høysidetrykket i et CO2-klimaanlegg kan oppnå inntil 60% høyere energieffektivitet ved dellast, sammenliknet med et konvensjonelt anlegg utstyrt med termisk strupeventil.

Avhandlingen har tittelen Investigation of Transcritical CO2 Vapour Compression Systems by Simulation and Laboratory Experiments (Undersøkelse av transkritiske CO2 dampkompresjons-systemer ved simulering og laboratorieforøk). Arbeidet er utført ved Institutt for klima- og kuldeteknikk, NTNU, med professor Geir Owren som hovedveileder og med dr. ing. Petter Nekså og dr. techn. Jostein Pettersen som medveiledere. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd, SINTEF Energiforskning, Norsk Hydro og Daimler-Chrysler AG.

Geir Skaugen er sivilingeniør (1985) fra Fakultet for maskinteknikk, NTH. Han er ansatt som forsker ved SINTEF Energiforskning.



Anders Haugland



Anne Karin Hemmingsen



Geir Skaugen