Til hovedinnhold

Årsrapport 2014 SINEF Energi

Årsrapport 2014 SINEF Energi

Nøkkeltall

Finansieringskilder, ansatte og publikasjoner
Netto driftsinntekt, netto driftsmargin og investeringer

Styrets årsberetning

Årsberetning 2014

Instituttet har en markant forskningsprofil og er involvert i syv av Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energi sammen med industri og andre forsknings¬miljø. SINTEF Energi AS har en sterk posisjon i EUs rammeprogram for forskning med omfattende aktiviteter innen blant annet energiplanlegging, vindkraft, transport av CO2 og renseteknologi for gass- og kullkraft. Instituttets sterke faglige posisjon, som er skapt blant annet gjennom realiseringen av Stortingets klimaforlik, er et godt utgangspunkt for å plassere vårt forskningsmiljø blant de fremste innen europeisk energiforskning.

Selskapet er en del av SINTEF-konsernet, og er et allmennyttig forskningsinstitutt som samarbeider med NTNU til støtte for den forskning og undervisning som naturlig har tilknytning til selskapets virksomhet. Selskapet tilstreber god kontakt med bransjeorganisasjoner i næringslivet innenfor sitt virkeområde.

Selskapet har ikke erverv til formål og deler ikke ut utbytte til eierne. De ressurser som genereres gjennom virksomheten anvendes kun til realisering av selskapets formål. Selskapet er gitt status av EU-kommisjonen som en non-profit organisasjon.

Selskapet er lokalisert på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim med forretningsadresse Sem Sælands vei 11, 7034 Trondheim. Selskapets eiere er Stiftelsen SINTEF (61,0 %), Energi Norge (33,4 %) og Norsk Industri (5,6 %).

Teknologi for et bedre samfunn
Instituttet driver FoU for å fremme kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for forsyning av kraft og varme, samt energibruk. Dette bidrar til å redusere miljøbelastninger, øke verdi¬skapingen for selskapene innenfor dette næringssegmentet og oppnå bedre samfunnsmessig utnyttelse av energiressursene.

Vi bidrar også vesentlig til økt utnyttelse av de nasjonale olje- og gassressursene på en miljøvennlig og sikker måte gjennom utvikling av nye teknologier for oljeselskapene og leverandørindustrien, som for eksempel undervanns kraftforsyning.

Kunder
Som en følge av klimaforliket i Stortinget, økte den offentlige satsingen på energiforskning vesentlig i 2008, 2009 og 2010 sammenliknet med tidligere år, og det nye nivået er opprettholdt etter det. Forskningsrådet etablerte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). SINTEF Energi er vertsinstitusjon for tre av disse sentrene og deltar som partner i fire andre. Disse har gjennomgått midtveisevaluering med gode resultater. Næringslivet og andre forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt er partnere i sentrene. De teknologiske sentrene omfatter fagområdene vindkraft, karbonfangst og lagring, miljødesign av fornybar energi, bioenergi og miljøvennlige bygninger. De to samfunnsfaglige sentrene fokuserer på rammebetingelsenes betydning og studier av bærekraftige energiløsninger.

I tillegg til viktige faglige og strategiske muligheter, innebærer verts- og lederansvaret for nasjonale forskningssentre også en del risikoforhold. Disse forholdene representerer både en økonomisk risiko og omdømmerisiko. SINTEF Energi jobber systematisk med å kartlegge og håndtere mulige risikoforhold gjennom alle faser av slike sentersatsinger. Selv om risikoene ikke kan elimineres, vurderes de positive sidene ved å ha en sentral rolle i de nasjonale forskningssentrene som så store at den samlede risikoen er akseptabel.

Instituttet har en omfattende aktivitet for Norges Forskningsråd. Deres instrument, Kompetanse-prosjekt for næringslivet (KPN), er svært viktig for utvikling av ny kompetanse ved instituttet. I slike prosjekter trekkes også næringsliv og forvaltning med for å sikre relevans i forskningen. Vi har startet 26 nye KPN-prosjekter og IPN-prosjekter (Innovasjonsprosjekter i næringslivet) i 2014 og fått tilsagn om 30 nye prosjekter med oppstart i 2015.

Instituttet legger vekt på å delta i og være koordinator for EU-prosjekter både for å skaffe midler til kompetansebygging og for å etablere nettverk mot kunder og forskningsinstitusjoner i Europa. Gjennom deltagelse i EU-prosjekter bidrar vi til å oppnå målene i SET-planen og realisere vårt formål "Vi former fremtidens energiløsninger". Vi deltok i 28 EU-prosjekter i 2014 med en omsetning på 26 millioner kroner og var koordinator for fire av dem.

SINTEF Energi deltar aktivt i flere av EUs teknologiplattformer hvor strategi for fagområder formes, og i strategiske fora som The European Research Area Board (ERAB), European Energy Research Alliance (EERA) og EARTO som er en interesse¬organisasjon for forskningsinstitutt i Europa. Vi har i tillegg en posisjon i EU-kommisjonens rådgivningsgruppe for energiområdet innen Horizon 2020.

Av instituttets omsetning kommer 14 % fra internasjonale aktører i land både i og utenfor EU, hvor de største utenfor EU er Brasil og USA.

Våre prosjekter er finansiert av industrien. Industrifinansiering er også en forutsetning for etablering av prosjekter støttet av Norges forskningsråd og EU. Det er derfor avgjørende for SINTEF Energi at vår forskning bidrar til kunnskapsvekst og verdiskaping i industri og næringsliv.

Fag
Verdenssamfunnet står foran store utfordringer når det gjelder å dekke energibehovet og å foreta omlegging av energisystemet slik at klimautfordringene kan løses så raskt og kostnads¬effektivt som mulig. Instituttet dekker mange fagfelt innenfor energiforsyning, energibruk og olje- og gassteknologi som er relevant i denne sammenhengen. Vår ambisjon er å være verdensledende innen energiforskning. Sentrale områder vil være energieffektivisering, CO2-håndtering, LNG, gassteknologi, utvalgte områder innen fornybar energi herunder vannkraft, bioenergi, havvind og systemintegrasjon, kraftnett/smartgrids og undervanns kraftforsyning. Instituttet skal også holde et høyt internasjonalt nivå innen forskning på energipolitikk.

Kraftsystemet er kritisk viktig for en fornybar fremtid, og et aldrende system må redesignes for å møte fremtidens behov, hvor såkalte 'smarte målere' er en del av det. SINTEF har sammen med 33 andre partnere gjennomført DeVID-prosjektet der norske hjem og hytter har vært forskningslaboratorium for å kartlegge nytteverdier av slike smarte målere. Forskere og forbrukere har tatt i bruk "hele Norge" for å utvikle morgendagens smarte strømnett.

I 2014 kom produktet ZEN, en helt ny og revolusjonerende peisinnsats til vedovner, ut på det Europeiske markedet. Produktet er en grunn peisinnsats utstyrt med en patentert forbrenningskrybbe som veden legges og forbrennes i. Produktet er utviklet i samarbeid med SINTEF Energi og er basert på et konsept utviklet av kunden.

Samarbeidet og samlokaliseringen med NTNU er vårt største faglige komparative fortrinn, og partene utnytter i stor grad felles ressurser som laboratorier, verksteder og instrumentservice, og er involvert i hverandres forskningsvirksomhet. Samarbeidet mellom SINTEF og NTNU utøves systematisk på alle nivå i de to organisasjonene.

SINTEF Energi AS inngikk i 2013 en strategisk viktig totalentreprisekontrakt med NCC AS om utbygging av nytt laboratorium på Blaklia med en kostnadsramme på 121 millioner kroner. Laboratoriet er planlagt ferdigstilt i september 2015.

Folk
Ved utgangen av 2014 var det 253 ansatte, hvorav 207 var universitetsutdannet forskende personale, 7 ingeniører og resten teknisk og administrativt støttepersonale. 75 kvinner og 178 menn fra 19 ulike land. Antall ansatte har økt med 35 siden 2011. Gjennomsnittsalderen var 44 år.

Instituttet har 5 ansatte i Oslo som har faglig fokus på politikk og styring innenfor energi- og klimaområdet.

I samarbeid med NTNU, NVE, BKK Nett, Lyse Elnett, Statnett og Energi Norge har vi en traineeordning hvor det hvert år ansettes to nye personer for en periode på to år. Dette har blitt en populær ordning som har gitt oppmerksomhet eksternt.

Sommerjobbprosjektet ble gjennomført for syvende gang med 32 studenter i 2014. Prosjektet tiltrekker de beste studentene ved NTNU og er et målrettet tiltak for rekruttering til SINTEF Energi. Flere av studentene har i ettertid fått fast ansettelse ved instituttet. Hver høst arrangeres et heldagsseminar for studentenes veiledere og ledelsen ved instituttet hvor sommerjobb-studentene presenterer sine oppgaver. Prosjektet får søkere fra flere studieretninger ved NTNU. Et fåtall studenter rekrutteres utenfor NTNU. Dette henger sammen med at NTNU utdanner om lag 90 % av kandidatene innen SINTEF Energis sentrale fagområder i Norge.

Etikk
SINTEF har en etikkhåndbok som både ligger på intranettet og er utgitt som bok i lomme¬format. Etikkhåndboken er et godt hjelpemiddel i den daglige virksomheten.

SINTEF har etablert en ordning med et etisk råd og et etikkombud hvor ansatte kan henvende seg fortrolig dersom de ønsker å drøfte en etisk problemstilling utenom linjeorganisasjonen.

SINTEF er medlem av antikorrupsjonsorganisasjonene Transparency International og FN Global Compact som arbeider på områdene menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og antikorrupsjon.

Mangfold og likestilling
Instituttet imøtekommer behovene til ansatte med særlige behov for tilrettelegging, inklusive adkomst. Vi ble i 2011 godkjent som inkluderende arbeidsliv (IA) bedrift, og har et godt samarbeid med NAV.

For å sikre ivaretakelse av utenlandske medarbeidere, har SINTEF innarbeidet et integrerings¬program for ansatte fra andre nasjoner og deres familier. Programmet tilbyr tradisjonelle integrerings-/'expat'-tjenester, gratis norskopplæring og undervisning på engelsk i SINTEF-skolen. Ved rekruttering vurderer vi kvalifikasjoner i tråd med lovens intensjoner.

Likestillingsarbeidet er forankret i konsernledelsen. Gjennom vår personalpolitikk og personal-administrative rutiner, oppfyller vi kravene i likestillingsloven. Instituttets kvinneandel er 31 % og kvinneandelen blant instituttets ledere er 44 %. Vi tilstreber å øke kvinneandelen ved rekruttering og legger planer for utvikling av kvinnelige seniorforskere. 50 % av de aksjonær¬valgte og 33 % av de ansattevalgte styrerepresentantene er kvinner. Instituttet har en fleksibel praksis når det gjelder arbeidstid og velferdsordninger. Vi bidrar til drift av barnehager gjennom Stiftelsen Aurora.

Anonyme arbeidsmiljøundersøkelser som gjøres annethvert år, måler og viser at ansatte oppfatter at likestillingsarbeidet ved instituttet blir godt ivaretatt og at det er like muligheter for kvinner og menn. En intern undersøkelse foretatt i SINTEF i 2008 slo fast at kvinner og menn har likelønn ved instituttet. Lønn og arbeidsvilkår er fastsatt etter forhandlinger og drøftinger med tillitsvalgte innenfor de respektive arbeidstakerorganisasjonene. Vi er tilsluttet overens¬komstene NHO har med Tekna, NITO, NTL og Forskerforbundet. Vi benytter oss i svært liten grad av midlertidige ansettelser.

For å styrke kompetansen, fokuset og kapasiteten på kommunikasjon ble ny Kommunikasjonssjef ansatt i oktober 2014.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Sykefraværet var på 3,7 %, en økning på 0,6 prosentpoeng sammenlignet med 2013.

Instituttet har et aktivt idrettslag som støttes økonomisk. "Kom i Form"-prosjektet som har fokus på systematisk kompetansebygging om helse, gjennom "måling" av form og individuell veiledning, er en suksess.

HMS er regelmessig tema i instituttets møter. Det jobbes systematisk med å redusere risikoen for ulykker og uønskede hendelser. I 2014 ble det hos SINTEF Energi registrert 6 hendelser klassifisert som ulykker, hvorav en var definert som personskade (skrubbsår). Det var i 2014 ingen fraværsskader. Det var i tillegg registrert 8 nestenulykker og 103 farlige forhold/observasjoner med forslag til tiltak for å redusere risikoeksponeringen i fremtiden. De fleste HMS-sakene er lukket, avsluttet eller godkjent i løpet av året.

Instituttet har aktive rutiner for å sikre at vår virksomhet ivaretar hensynet til ytre miljø, gjennom blant annet håndtering av ulike typer avfall og spesialavfall. Instituttet gjennomfører systematisk risikokartlegging og -vurderinger hvor ytre miljø inngår. Vår virksomhet medfører ikke forurensning av det ytre miljø som er i strid med lovens bestemmelser.

Den desentraliserte beredskapsordningen for SINTEF konsernet som ble etablert i 2010, er videreført uten endringer. Beredskapslederne møtes månedlig for å diskutere beredskap med det formål å stå best mulig rustet ved eventuelle hendelser som fordrer at beredskap etableres. Det gjennomføres beredskapsøvelser i alle de 8 instituttene i SINTEF, samt en sentral fellesøvelse der SINTEFs konsernledelse deltar sammen med de lokale og den sentrale beredskapslederen.

For å styrke kompetansen, fokuset og kapasiteten på HMS og kvalitetsarbeid, ble ny Kvalitets- og sikkerhetssjef ansatt i januar 2014.

Økonomi
Regnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Årets regnskap ble gjort opp med et resultat etter skatt på 21,0 millioner kroner. Netto driftsinntekter ble 316,0 millioner kroner.

Driftsresultatet ble 17,2 millioner kroner. Resultat før skatt ble på 27,1 millioner kroner. Netto finansresultat ble 10,0 millioner kroner.

Egenkapitalen per 31. desember 2014 er på 406,1 millioner kroner og utgjør 65,2 % av total kapital, hvorav selskapets aksjekapital er 7,5 millioner kroner. Likviditetssituasjonen er god.

Instituttet er i noen grad eksponert for valutasvingninger ved at 7 % av prosjektinntektene er i utenlandsk valuta, mens hele eller deler av prosjektkostnadene er i norske kroner. Eksponeringen er i hovedsak mot EUR og USD. For å avlaste denne risikoen, benyttes termin¬kontrakter i den aktuelle valuta. Videre opererer instituttet i et internasjonalt, konkurranseutsatt marked hvor flere av konkurrentene er lokalisert innenfor Euro-området.

SINTEF har etablert en felles ordning for plassering av likviditetsreserver. Porteføljen plasseres i henhold til "Regler for finansforvaltning". Reglene revideres årlig.

Styret har ikke kjennskap til forhold inntrådt etter balansedagen som har betydning for bedømmelsen av selskapets økonomiske stilling.

Styret mener at det fremlagte årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over selskapets faktiske økonomiske stilling per 31. desember 2014.

Virksomhetsstyring
Instituttet har siden 1999 jobbet målrettet med innføring og realisering av verdibasert ledelse, og arbeidet med organisasjonsutvikling pågår kontinuerlig på alle nivå i organisasjonen. Det legges vekt på utvikling av den humane kapitalen hvor evnen til å bygge nettverk og drive kontinuerlig innovasjon står i sentrum. Som et ledd i dette, er det iverksatt et lederutviklings¬program som løper over ett år, for alle instituttets forskningsledere.

SINTEFs kvalitetsstyringssystem ble i juni 2007 godkjent av TI – Teknologisk Institutt Sertifisering AS som et sertifiserbart kvalitetssystem etter ISO 9001:2000 og OHSAS 18001. I 2014 har fokus vært på å revidere prosedyrer, og flytte prosedyrene over fra intranettet til et nytt grensesnitt i SharePoint. Hele styringssystemet er nå tilgjengelig både i norsk og engelsk versjon. Forenkling av prosessene knyttet til økonomistyring av prosjektene har også vært en viktig satsning i 2014. SINTEF Energi har videre forberedt implementering av nye støtteprosesser, slik som nytt arkiv (360), samt startet utviklingen av "nivå 2" av styringssystemet (våre lokale prosedyrer).

Kundetilfredshetsundersøkelser gjennomføres ved avslutning av utvalgte prosjekter. Resultatene viser jevnt over høy grad av tilfredshet med våre produkter og tjenester. Negative resultater registreres som avvik og følges opp.

Alle instituttene i SINTEF har innført et system med kvartalsvis risikorapportering. Rapporteringen drøftes i selskapets styre, og risikoreduserende tiltak settes inn.
Sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer for selskapet er knyttet til markedet og de største kundene, rammevilkår for EU-forskning, industrispionasje, etterretning, omdømme, ansvarsforhold i store kontrakter, tap av kjernekompetanse, håndtering av IPR, rekruttering og sikkerhet i laboratorie- og feltarbeid.

Fremtidige muligheter og utfordringer
Den globale økonomiske situasjonen har ført til at mange selskap har redusert sine forsknings-budsjetter de siste årene. Selv om det er tegn til at verdensøkonomien styrker seg, har et kraftig fall i oljeprisen og en fortsatt dramatisk utviklingen av økonomien til de store kraftprodusentene i Europa skapt usikkerhet. Klimautfordringene har fortsatt sterk fokus politisk i Europa og fører til beslutninger som utløser store offentlige satsinger på forskning og teknologiutvikling, og frister næringslivet til å satse på å ta markedsandeler knyttet til nye energiteknologier som må tas i bruk. Verdens største forskningsprogram, Horisont 2020 følger opp dette ved nær en dobling av innsatsen på fornybar energi. Det norske Klimaforliket er et konkret utslag av økt satsing på FoU innenfor fornybar energi og CO2-håndtering.

Olje og gass er viktige energibærere i et langsiktig perspektiv, også i scenarioer hvor den globale oppvarmingen begrenses til +2 °C. Det er viktig for Norge å sikre denne sektorens rolle også innen rammen av et fremtidig bærekraftig energiforsyningssystem. Dette gjøres best ved å utvikle teknologi både for miljøvennlig petroleumsproduksjon, slik som undervanns kraftforsyning, og miljøvennlig bruk, som CO2 håndtering. Dette er viktige satsningsområder for SINTEF Energi.

Instituttet har i 2014 arbeidet i henhold til justert strategi implementert i 2013. SINTEF sin hovedstrategi ligger til grunn, med en spissing innen energi.

Sentrale drivere for strategien er:

  1. Sikre og rimelig energiløsninger for Norge
  2. Verdiskapning basert på norske energiressurser
  3. Teknologiutvikling i det internasjonale markedet

Det er pekt ut 11 strategiske satsningsområder med konkrete handlingsplaner knyttet til disse:

  1. Energieffektivisering
  2. CO2 fangst, transport og lagring
  3. Vannkraft
  4. Havvind
  5. Bioenergi
  6. Systemintegrasjon av fornybar energi
  7. Distribusjon og forbruk av elektrisk energi
  8. Transmisjon og kobling av norsk kraft til Europa
  9. Gassteknologi og LNG
  10. Undervanns kraftforsyning og prosessering
  11. Energipolitiske rammevilkår

Implementering av ny strategi for SINTEF innarbeides i instituttets planer gjennom 2015.

EUs offensive og langsiktige satsing på energiforskning gir et godt grunnlag for internasjonalt samarbeid hvor instituttet kan være partner. Det er en fordel for oss at EUs strategier innen energiforskning omfatter hele sektorens virksomhetsområde og er sammenfallende med både norsk og vår egen strategi. Regjeringen kom i juni med en klar og retningsgivende strategi for samspill mellom norsk og europeisk forskning hvor en konkret ønsker å se de to arenaene som to sider av samme sak. SINTEFs ser på dette som positivt og ønskelig og jobber aktivt strategisk på begge arenaer for å fremme en slik utvikling.

Økningen i energidelen av Horisont 2020 og regjerningens forventninger til økt samspill og deltagelse betyr at det volum av forskning norske aktører kan oppnå i Europa er nær halvparten av det volumet som settes av i Norge. Vår deltakelse i strategiske energifora i EU, vår vilje til å ta på oss rollen som koordinator og et godt renommé styrker våre muligheter både for å delta i utformingen av forskningsagendaen og for deltakelse i prosjekter. Forventet økt koordinering krever dessuten at vi sammen med de norske forskningsaktørene jobber med justering av norske finansieringsinstrument slik at de støtter aktivt opp om en slik utvikling.

Instituttet har styrket det akademiske samarbeidet med USA. Sammen med NTNU utvikles også samarbeid med FoU-miljø i Kina og India. I tillegg til satsing på samarbeid i Europa, kommer vi dermed i posisjon til å styrke samarbeidet med eksisterende og nye sterke regioner i verdensøkonomien.

I fremtiden blir det viktig med omstilling og konsentrasjon om områder hvor instituttet er eller kan bli internasjonalt fremragende. Det blir også viktig å bygge riktige allianser nasjonalt og internasjonalt. Våre kunder vil i stadig sterkere grad orientere seg mot de beste miljøene på den internasjonale forskningsarenaen. Dette er både en utfordring og en stor mulighet for instituttet. SINTEF Energis fokus på industriens behov og det nære samarbeidet med industrikunder, gir oss et godt fundament for å gripe disse mulighetene.

Takk
Styret retter en takk til alle ansatte for et vel gjennomført år som har gitt gode resultater så vel faglig som økonomisk.