Sammendrag
Økt fokus på klimaendringer og behov for alternative energikilder har gjort taredyrkning aktuelt i våre områder. Produksjon av biodrivstoff fra tare kan ikke baseres på høsting av naturlige bestander, men brune makroalger har et stort dyrkingspotensial, spesielt i nordområdene. Blant flere aktuelle arter utmerker sukkertare (Saccharina latissima) seg som en egnet art til dette formålet. Forsiktige beregninger viser at man kan produsere minst 75 tonn våtvekt sukkertare pr hektar med et utbytte på 6 tonn fermenterbart sukker. Karbohydratene i makroalger kan fermenteres til biogass (metan) eller til etanol. Biogass kan ikke blandes med diesel eller bensin og krever egen infrastruktur for lagring og transport, og vurderes ut fra det å være et mindre attraktivt sluttprodukt sammenlignet med etanol. Biodrivstoff fra makroalger vil være karbonnøytralt sammenlignet med fossile energikilder, da planter binder CO2 når de vokser og dermed ikke bidrar til økt CO2 konsentrasjon i atmosfæren når energien forbrukes og CO2 frigis. Gode lokaliteter for taredyrking bør ha tilstrekkelig konsentrasjon av næringssalter, moderat til høy strømhastighet, temperatur som ikke blir for høy om sommeren og lav partikkelkonsentrasjon for å gi gode lys- og vekstforhold. Ved dyrking i moderat skala i kystnære anlegg kan tare anleggene knyttes til eksisterende akvakulturvirksomhet. Storskala dyrking av tare kan også skje i havbaserte anlegg med egen infrastruktur. Ved en utbygging av offshore vindemølleparker kan samlokalisering av taredyrking med vindmøller gi en bedre utnyttelse av infrastruktur og areal. For å lykkes med fullskala produksjon av tare til biodrivstoff, er det fortsatt mange utfordringer. På kort sikt bør hovedfokuset være målrettet forskning og utvikling for å utvikle storskala dyrkingsteknologi og prosesser for behandling av råstoffet. En koordinert satsning på å utvikle storskala dyrking av makroalger vil kunne bidra til en betydelig økning av mengden biodrivstoff produsert i No