I de senere år har både EU og Staten fokusert på frie markedsstrukturer og transparens i jernbanesektoren. Samtidig kreves det økt sammenlignbarhet med andre transportsektorer, spesielt med tanke på kostnader. Å utvikle og bygge jernbaneinfrastruktur er kostbart, men muliggjør transport av store mengder gods og passasjerer over lengre avstander. Selv små forbedringer i utnyttelsesgraden kan ha stor effekt på både robusthet og avkastning i nettverket. Det kan bidra til å trekke transport fra vei over til bane og dermed redusere CO2-utslipp, støy og risiko for trafikkulykker.
Prosjektets hovedmål er å utvikle metoder og verktøy for mer effektiv utnyttelse av eksisterende jernbaneinfrastruktur. Vi analyserer hvordan differensierte avgifter og tilskudd kan brukes for å styre trafikkflyten og utjevne belastningen i nettverket, samtidig som de kan støtte infrastrukturforvalter i tildelingsprosessen av kapasitet. Kort sagt, kan det koste å benytte et strekningsavsnitt i en veldig populær tidsperiode mens tilskudd kan oppmuntre til bruk av samme avsnitt i stille tider.
Slike avgifter og tilskudd burde settes samtidig for alle deler av nettverket og alle døgnets tider. Samtidig må det tas høyde for hver enkel togoperatørs respons på de foreslåtte tariffene. Det er utfordrende å kvantifisere prosesser og føringer for ruteplanleggingen som den gjennomføres i virkeligheten, dvs. å oversette denne praktiske aktiviteten til presise matematiske formuleringer. Dette resulterer i optimeringsmodeller som øker i kompleksitet med antall operatører og størrelsen på nettverket. Forskningsutfordringen på den teoretiske siden er så å finne og videreutvikle gode metoder for å løse modellene.
Prosjektet er et forskerprosjekt finansiert gjennom Norges Forskningsråd (SMARTRANS-programmet). Samarbeidspartnere er Jernbaneverket, Flytoget AS, CargoLink AS og CIRRELT (Montreal, Canada).
Oppdragsgiver: Forskningsrådet