Til hovedinnhold

Prostatakreft - Trygg aktiv overvåkning - Behandling når det trengs

Prostatakreft - Trygg aktiv overvåkning - Behandling når det trengs

Publisert 11. september 2015

I 2013 fikk ca. 5 000 menn diagnosen prostatakreft i Norge og prostatakreft er mannens vanligste form for kreft. Menn tester seg med blodprøven Prostata spesifikt antigen (PSA) i større grad enn tidligere. Som en følge av dette finner vi i dag prostatakreft i et tidligere stadium, og pasientgruppen prostatakreft med lav risiko for å utvikle behandlingstrengende kreft øker.

Framtidscenario

Mangel på et system som ivaretar en sikker og trygg oppfølging av prostatakreftpasienter på aktiv overvåkning

Stadig flere havner i gruppen aktiv overvåkning, der regelmessige kontroller er nødvendig for å sikre at pasienten kan få radikal behandling når og hvis sykdommen blir mer aggressiv. Et av våre mål er å utvikle et konsept på et tjenesteforløp som imøtekommer de ulike brukernes behov og som kan implementeres av fastlegene og St. Olavs og som kan overføres til andre steder.

Mål for prosjektet
Hovedmålsettingen med forprosjektet er å etablere ett eller flere hovedprosjekt innenfor forprosjektet, på bakgrunn av en grundig behovskartlegging og konseptutvikling.

Delmål:

  1. Å få innsikt i pasienters og pårørendes opplevelser og behov under aktiv overvåkning
  2. Å få innsikt i helsepersonellets utfordringer og opplevelser relatert til håndtering av denne pasientgruppen
  3. Å få kunnskap om modeller fra andre steder, både nasjonalt og internasjonalt
  4. Å utvikle et konsept på et tjenesteforløp som imøtekommer de ulike brukernes behov og som kan implementeres av fastlegene og St. Olavs Hospital, og som kan overføres til andre steder.

Overbehandling av pasientgruppen prostatakreft med lav risiko for å utvikle behandlingstrengende kreft
Aktiv overvåkning er et behandlingstilbud for å redusere overbehandling av pasientgruppen med lite aggressiv sykdom ved diagnosetidspunkt, der radikal behandling med kirurgisk fjerning av prostatakjertelen eller stråling i mange tilfeller ikke medfører økt levetid. Bivirkningene av radikal behandling (urinlekkasje, impotens og endetarmsplager) kan både redusere livskvalitet hos pasienten og være kostnadskrevende for samfunnet. Aktiv overvåkning er derfor i følge Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft, "et godt alternativ for pasienter med lavrisiko cancer". En forventet effekt av dette prosjektet er at flere pasienter skal føle seg trygg med å velge aktiv overvåkning, og derfor velge denne behandlingen fremfor radikal behandling når det er indisert.

Prosjektaktiviteter
Prosjektet består av tre arbeidsfaser:

  1. Innsiktsfase: i første fase vil vi gjennomføre en grundig behovskartlegging med involvering av de ulike brukerne (pasienter, helsepersonell).
  2. Idefase: i andre fase vil vi generere ideer basert på den innsikten som er opparbeidet gjennom behovskartleggingen.
  3. Løsningsfase: i denne fasen vil vi videreutvikle et løsningskonsept i den grad at det kan videreføres til et hovedprosjekt.

I alle de tre fasene vil det legges vekt på å involvere ulike brukere for å sikre en god løsning og implementering.

Forventet effekt av denne innovasjonsaktiviteten
I dette InnoMed-forprosjektet ønsker St. Olavs Hospital, Kirurgisk klinikk, Avdeling for urologi å ta utgangspunkt i pasientens opplevelse og behov, og utvikle et tjenesteforløp som sikrer god medisinsk oppfølging og god pasientopplevelse for pasienter som er under aktiv overvåkning. Under beskriver vi noen områder hvor det er forventet effekt av en slik løsning:

  • Mindre overbehandling av pasientgruppen prostatakreft med lav risiko for å utvikle behandlingstrengende kreft.
  • Bedre pasientopplevd kvalitet: pasienten skal føle seg trygg på valget han tar om aktiv overvåkning og på at den oppfølgingen han får fra helsetjenestene er god. For sykehuset som legger føringen for pasientens oppfølging vil en større forståelse av hvordan oppfølgingen faktisk er, og hvordan dette oppleves av pasienten være til hjelp for en bedre oppfølging og et stadig mer skreddersydd behandlingsopplegg for den enkelte.
  • Bedre samarbeid mellom fastlegene og sykehuset: det er også av stor betydning at samarbeidet med fastlegene bedres og at den felles forståelsen av pasientbehandlingen utvikles.
  • Bedre medisinsk kvalitet: et bedre samarbeid mellom sykehus og fastleger kan bidra til bedre informasjonsflyt i tjenesteforløpet, økt kompetanse om pasientgruppen og økt medisinsk kvalitet.

Industridesignerne fra SINTEF Hanne Ekran Thomassen og Synneva Storås er driverne i prosjektarbeidet.

Forskningsingeniør

Prosjektvarighet

29.10.2014 - 28.02.2016

FAKTA OM PROSJEKTET

 

Prosjekteier
St. Olavs Hospital, kirurgisk, Urologisk avdeling
v/overlege Helena Bertilsson er prosjektleder fra helsetjenesten. Flere fra avdelingen er med i teamet.

Fastlege Roger Kahn, Ila legesenter og fastlege Aina Nerdahl, Valentinlyst legesenter er også med i prosjektteamet.

 

Finansiering
Prosjektet er finansiert fra Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. Det er et InnoMed prosjekt