Til hovedinnhold

OSASMOD – Modellering av obstruktiv søvnapné ved fluid-strukturinteraksjon i de øvre luftveiene

OSASMOD – Modellering av obstruktiv søvnapné ved fluid-strukturinteraksjon i de øvre luftveiene

Publisert 16. mars 2016

Snorking kan i enkelte tilfeller være såpass alvorlig at det kvalifiseres som et medisinsk problem. Den alvorligste formen, obstruktivt søvnapnésyndrom medfører redusert søvnkvalitet og oksygenopptak og er en viktig årsak til redusert livskvalitet og økt dødelighet i dagens samfunn. Forskere ved SINTEF Materialer og Kjemi jobber nå med å utvikle matematiske modeller som skal bidra til å bedre behandlingstilbudet til de som sliter med slike søvnrelaterte pusteforstyrrelser.

Prosjektet treffer midt i blinken for den nasjonale strategien for bioteknologi ved å bidra til å lukke gapet mellom alvorlige helseproblemer, som rammer en stor del av befolkningen, og teknologibaserte diagnose- og beslutnings-verktøy, for medisinsk personell.

Snorking oppstår når de myke delene av de øvre luftveiene kollapser og hindrer luft i å strømme fritt. For noen blir det så ille at medisinsk behandling er nødvendig. Den mest alvorlige formen, obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS), rammer 2-4 prosent av befolkningen, og kjennetegnes av kraftig snorking, hyppige pustestopp, gisping etter pusten, og oppvåkning. Dette kan bidra til redusert livskvalitet, mersykdom og økt dødelighet.

Det finnes en rekke tilgjengelige behandlingstilbud for OSAS, men i dag er det ingen metoder som kan forutsi resultatet av behandlingen eller hvilken type behandling som passer best for deg. Det er derfor et behov for en mer målrettet behandlingsmåte som gir økt forutsigbarhet og bedret sannsynlighet for riktig behandlingsvalg.

Strømningslinjer som illustrerer banen til et utvalg fiktive støvpartikler, som følger luftstrømmen inn gjennom nesa og ned gjennom pusterøret, ved inhalering. Strømningslinjene er fargelagt for å vise luftstrømmens hastighet (Blå=langsom < grønn < gul < rød=rask)..

For å kunne forutsi utfallet av behandlingen, er det nødvendig å ha full forståelse av de fysiske mekanismene bak OSAS. Det vil si, vi trenger bedre forståelse av luftstrømmen i de øvre luftveiene og hva som karakteriserer luftveien til de som rammes av OSAS. For å få til dette, spiller matematiske modeller en avgjørende rolle. De matematiske modellene gir oss en unik mulighet til å studere årsak/virkning når det gjelder sammenhengen mellom luftveiens form og luftens strømningsmønster. Dette kan videre gi innblikk i hvilke spesielle forhold i f.eks. pasientens nesehule som gir ugunstige strømningsforhold og kollaps av luftveien i svelget. Et slikt modelleringsverktøy kan, i framtidens operasjonsstue, bli et uunnværlig designverktøy for kirurgene. Se for eksempel for deg at en datamaskin kan gi råd om hva som er den beste løsningen for pasienten basert på røntgenbilder. Da kan legens skjønn suppleres med objektive anbefalinger, og pasienten er sikret den beste tilgjengelige kuren.

Prosjekttype: NFR forskerprosjekt (FRINATEK)

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med konsortiets leder, prof. Bernhard Müller (inst. Energi og Prosessteknikk, IVT, NTNU), prof. Bjørn Helge Skallerud (inst. Konstruksjonsteknikkk, IVT, NTNU) og prof. Ståle Nordgård (inst. Nevromedisin, DMF, NTNU og St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim) og utdanner tre doktorgrader og en rekke bachelor og master-studenter. Totalbudsjettet er 12 MNOK, og SINTEFs andel er 3 MNOK.

For mer info om prosjektet, se hjemmeside: http://www.osas.no

Prosjektvarighet

2014 - 2017