Til hovedinnhold

Maskinsyn for biomassemåling

Maskinsyn for biomassemåling

Publisert 13. februar 2013

Biomassemåling av plankton er en tidkrevende, men kritisk komponent for å kunne opprettholde en stabil, kontrollert kultur. Ofte løses oppgaven manuelt og off-line, med tidkrevende telling av celler der prøver må fraktes fra kulturen til en prøvelab.

Automatisering av denne prosessen har flere fordeler; det frigjør menneskelige ressurser, det gir muligheten til å se på trender i tette, kontinuerlige målinger og man slipper å frakte en prøve fra kultur til måleutstyr. Målingen kan i tillegg gjennomføres on-line og kan inngå i automatisk regulering av kulturen.

Bruk av IR-laser og maskinsyn for biomassemåling

Den vanligste metoden for biomassemåling er bruken av optisk tetthet som et turbidimetrisk mål. En økning i biomassen vil gi en endring i sikten i vannet og en kvantifiserbar måling av dette kan kalibreres mot biomasse. (Dette forutsetter at andre faktorer som påvirker vannets klarhet er minimale.) De systemene som finnes tilgjengelig er lite fleksible og kan ikke brukes til annet enn denne målingen.

SINTEF jobber med et system som benytter maskinsyn, altså bilder fra et digitalkamera, som base. Bildene fra kameraet kan dermed benyttes til mer enn kun turbiditetsmålinger, dersom ønskelig. For å gi et mål på sikten i vannet sendes en laserstråle i IR-spekteret gjennom vannet mot en reflektor. Kameraet tar bilde av reflektoren og bildet analyseres. Størrelsen på lyskjeglen i bildet sier noe om sikten i vannet og dermed, etter kalibrering, også om biomassen. IR benyttes for å komme utenom det ulineære området i lysspekteret, som er et resultat av planktonets fotosyntese. Forsøk utført ved Sintef SEALAB har vist en sammenheng mellom disse måleparameterne og parallelle celletellinger ved hjelp av Coulter-teller.

Forskningsleder

Prosjektvarighet

01.01.2013 - 31.12.2013

Prosjekt

Automar

Kontaktperson

Torfinn Solvang-Garten