Til hovedinnhold

Læring etter vellykkede operasjoner

Læring etter vellykkede operasjoner

Publisert 11. juli 2014

I sikkerhetsarbeidet har vi tradisjonelt vært opptatt av feil, svikt og hvorfor ting går galt. Slik kunnskap vil alltid være viktig for å forebygge nye ulykker, men det er også mye å lære av hvorfor ting går bra. Hva er det som gjør at vi lykkes i å håndtere en krevende arbeidsoperasjon på en god måte?

Læring etter vellykkede operasjoner

Mens det finnes et rikt utvalg av metoder for å analysere årsakene til ulykker og kritiske hendelser, finnes det knapt metoder for å analysere vellykkede operasjoner. Slike forhold ved sikkerhet har fått langt mindre oppmerksomhet enn årsaker til feil, svikt og hva som kan gå galt. For å rette opp noe av denne skjevheten ønsker vi å finne svar på følgende spørsmål:

  1. Hvordan skiller vellykkede operasjoner seg fra mislykkede operasjoner?
  2. Hvordan kan enkeltpersoner, grupper og organisasjoner forutse, forebygge, oppdage, tolke og håndtere avvik og forstyrrelser som kan føre til ulykker?
  3. Er det systematiske forskjeller mellom vellykkede operasjoner, normale operasjoner og mislykkede operasjoner med hensyn til planlegging, forberedelse og gjennomføring?
  4. Hvilke rammebetingelser er sentrale for vellykkede operasjoner? (menneske-maskin grensesnitt, prosedyrer, kompetanse, samhandling/robust arbeidspraksis)
  5. Hvordan kan praktikere analysere og beskrive vellykkede operasjoner på en måte som bidrar til økt sikkerhet? 

Vi vil utvikle metoder og verktøy som virksomhetene kan bruke til å analysere og lære av vellykkede operasjoner, f.eks. i forbindelse med granskninger, debrifinger etter krevende operasjoner og opplæring/trening.

Prosjektet er støttet av PETROMAKS-programmet i Norges forskningsråd og gjennomføres av forskere fra SINTEF, NTNU, NTNU Samfunnsforskning AS og Safetec. Internasjonalt samarbeider vi med professor emeritus Andrew Hale (Hastam, UK) og professor Erik Hollnagel (Syddansk Universitet).

Prosjektvarighet

01.07.2013 - 30.06.2016