Til hovedinnhold
Norsk English

Laparoskopi – Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling

Navigasjonsteknologi gjør det mulig å veilede kirurgiske instrumenter inn i kroppen ved hjelp av bildeinformasjon på en nøyaktig måte. GPS-baserte navigasjons-systemer er velkjente for de fleste i dag og finnes bl.a. integrert i mange moderne mobiltelefoner og biler. Posisjonen til GPS-mottakeren blir da markert i et kart, og gjør det dermed enklere for brukeren å finne veien fram til ønsket lokasjon. Et liknende prinsipp brukes for navigasjonssystemer i operasjonsstuene. Posisjonen til kirurgiske instrumenter blir markert i medisinske/-radiologiske bilder av pasienten. Sammenfall mellom bildene og pasientens anatomi, gjør det mulig å veilede instrumenter inn i kroppen og på den måten enklere treffe målet og unngå blødninger og skade på normalt vev. Dette gjør det mulig å utføre minimal invasiv kirurgi på en bedre og sikrere måte enn ved åpen metodikk.

Kontaktperson

Bildet viser en laparoskopisk prosedyre med CT-basert navigasjon
Bildet viser en laparoskopisk prosedyre med CT-basert navigasjon. Foto: SINTEF

Bruk av navigasjonsteknologi har vært vanlig innenfor noen kirurgiske områder i mange år, som for eksempel nevrokirurgi og ortopedi. Innenfor noen andre områder er erfaringene sparsomme, og begrenset til forskningsmiljøenes kompetanse fordi det ennå ikke finnes kommersielle løsninger selv om behovene har vært tilstede. Ett av disse forskningsmiljøene er Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling i Trondheim som er et tverrfaglig samarbeid mellom St. Olavs Hospital, NTNU og SINTEF. Senteret har fokus på klinisk og medisinsk teknologisk forskning, kompetanseutvikling og -spredning innen feltet ultralyd og bildeveiledet behandling.

Laparoskopisk kirurgi utføres gjennom små snitt i abdomen (bukhulen) ved å bruke lange instrumenter og et kamera (laparoskop) (se bilde 1 under). Kameraet gir kirurgen mulighet til å se tuppen av instrumenter og kontrollere intervensjonen inne i bukhulen. I prosjektet Laparoskopi i Kompetansetjenesten USIGT gir vi kirurgen "supersyn" med navigasjon og 3D visualisering under inngrepet. Navigasjonsplattformen består av en datamaskin, et posisjonsstyringssystem og programvare utviklet ved senteret, CustusX plattformen (www.custusx.org) som er en del av den nasjonale infrastrukturen NorMIT. Bildene kan vises både i 2D og 3D og kan kontrolleres av de kirurgiske instrumentene. Dette hjelper kirurgen til å få en bedre oversikt og lettere unngå for eksempel blødninger.


Bilde 1

Bilde 2 viser en laparoskopisk prosedyre med CT-basert navigasjon. For en mer optimal planlegging og veiledning av reseksjonen bruker kirurgen en navigasjonspeker til å fastslå strukturer inni abdomen under den innledende fasen av prosedyren. Dataene på navigasjonsmonitoren (høyre) er 3D CT.


Bilde 2

Bilde 3a-b viser laparoskopisk prosedyre med multimodal navigering der ultralyd og CT-/MR-bilder er integrert i CustusX navigasjonsplattformen slik at kirurgen til enhver tid ser både oppdaterte bilder/detaljer (ultralyd) samt oversikt og planlegging fra CT/MR.


Bilde 3a


Bilde 3b

Vårt mål er å forbedre laparoskopisk kirurgi ved å utvikle og anvende nye løsninger og metoder, som navigasjonsteknologi og intraoperativ ultralyd for å forbedre pasientens prognose, og gjøre det mulig å foreta mer avanserte prosedyrer ved bruk av laparoskopisk teknikk.

Prosjektet har tilhørighet i ved den Nasjonale Kompetansetjenesten for ultralyd og bildeveiledet behandling (www.USIGT.org) i Trondheim. Vi har et unikt og tett samarbeid mellom St. Olavs Hospital, NTNU og SINTEF, og har også startet opp felles studier med Rikshospitalet (Intervensjonssenteret, Oslo). I tillegg koordinerer vi aktiviteten i denne tjenesten med Nasjonalt senter for avansert laparoskopisk kirurgi (www.nsalk.org), Trondheim. Den nasjonale tjenesten (USIGT) ble etablert i 1996 av Helsedepartementet, men ble fornyet og reetablert i 2012 med nye mål, kliniske strategiske områder og programmer. Prosjektet er nå finansiert av Helsedepartementet gjennom Helseregion Midt-Norge og St. Olavs Hospital.

Kompetansetjenesten som helhet publiserer omtrent 20 vitenskapelige artikler per år, jevnt fordelt på tre kliniske områder i tillegg til noen tekniske artikler. Tjenesten har til enhver tid gående mange Ph.d- og PostDoc-studier, både kliniske og teknologiske.

Nøkkeltall

Prosjektvarighet

01.01.2015 - 31.12.2016

FAKTA OM PROSJEKTET

 

Klinisk prosjektleder
Ronald Mårvik (MD, Ph.d), Kirurgi ved St. Olavs Hospital.

 

Teknologisk prosjektleder
Thomas Langø (Ph.d), forskningssjef og seniorforsker ved SINTEF.

Utforsk fagområdene