Det første delmålet var å gi en vurdering av det kommunale tilbudet innen rusarbeid. Dette innebærer både en beskrivelse av det faktiske tjenestetilbudet og en vurdering av hvordan dette tilbudet fungerer og hvilke svakheter som finnes i det eksisterende tilbudet. Det andre delmålet i denne studien var å vurdere konsekvensene av at statlige tilskudd til rusarbeid fra 2013 ble lagt inn i rammeoverføringene til kommunen. For å svare på disse problemstillingene gjennomførte vi en kartlegging der alle landets kommuner ble invitert til å delta.
Organisering
Et flertall av kommunene har definert rusproblemer etter konsekvensene av rusmiddelbruk. En person har et rusproblem når bruken av rusmidler går ut over den enkeltes daglige gjøremål, får nedsatt livskvalitet og redusert funksjonsnivå, eller når rusen tar overhånd. Noen nevner også negative konsekvenser for pårørende som en del av definisjonen. En slik definisjon er i tråd med faglitteraturen på feltet.
Tjenestetilbud
Et klart flertall av de fagansvarlige i kommunalt rusarbeid beskriver at tjenestetilbudet generelt er helhetlig og samordnet, tilgjengelig og individuelt tilpasset. Ifølge kartleggingen er bruk av ansvarsgrupper og koordinator relativt utbredt. I en av tre kommuner har over 75 prosent av brukerne ansvarsgruppe, og i en av tre kommuner har 50-75 prosent av brukerne koordinator. Bruken bør sannsynligvis øke, siden erfaringene er gjennomgående positive. Individuell plan (IP) er klart mindre utbredt og erfaringene mindre gode. Mange rapporterer at brukerne selv i liten grad ønsker IP.
Tilbudet til rusmiddelavhengige som venter på behandling i TSB består i stor grad av samtaler, boligsosialt arbeid og ulike tiltak rettet mot arbeid og fritid. Svært mange respondenter beskriver tiltak som samtaler, motiveringsarbeid og tett oppfølging. Her spiller ruskonsulenter og miljøterapeuter en viktig rolle. Mens de rusmiddelavhengige er inne til behandling består det kommunale tilbudet stort sett av oppfølging. Her er ansvarsgrupper og koordinator mye brukt. Den viktigste oppgaven her er å forberede tilbudet etter endt behandling, slik at man får en god overgang fra opphold på institusjon og over i den kommunale tjenesten.
Samarbeid
Det foregår klart mest samarbeid med psykisk helsevern, NAV og fastleger, fulgt av TSB og andre spesialisthelsetjenester. Samtidig er det største behovet for samarbeid med NAV, psykisk helsevern og fastlege. Her angir et klart flertall av respondentene at det er "svært stort behov" for samarbeid.
Nesten ni av ti respondenter er svært eller ganske godt fornøyd med samarbeidet med psykisk helsevern og NAV, mens fire av fem er svært eller ganske godt fornøyd med samarbeidet med fastlegen. Kun et fåtall respondenter melder om at samarbeidet fungerer dårlig. Det ser dermed ut til at det i stor grad er etablert samarbeid der det er behov for det, og at dette samarbeidet jevnt over fungerer godt.
Utfordringer og udekkede behov i den kommunale rustjenesten
Av tilbudene til rusmiddelavhengige er det størst udekket behov for egnede boliger og døgnbemannede omsorgsboliger, fulgt av tilbud om arbeid og lavterskel aktivitetstilbud. Det rapporteres av flere at forebyggende arbeid og tidlig intervensjon blir nedprioritert når det er trange tider, selv om man ser en økning i rusmisbruket blant unge en del steder. Mange opplever også at det er vanskelig å få politisk forståelse for at rusarbeidet må prioriteres.
Finansiering og rustilskudd
Et flertall av kommunene vurderer de økonomiske rammene som knappe. Omlag en av fem kommuner vurderer at de økonomiske rammene stort sett er tilstrekkelige, mens to av tre rapporterer at de økonomiske ressursene i noen eller liten grad strekker til. Den økonomiske situasjonen blir også vurdert som den viktigste enkeltfaktoren som påvirker det kommunale rusarbeidet.
Ordningen med rustilskudd som ble avsluttet i 2012 beskrives overveiende positivt, selv om søknadsprosessen og rapporteringen knyttet til tilskuddet, samt uforutsigbarheten i ordningen ble vurdert som negativt. Noen mener også at det at man må søke om tilskudd fremmer initiativ og kreativitet, og slik sett også kan være en fordel. Det er nesten enstemmig enighet om at øremerking må til dersom rusfeltet skal
prioriteres i de lokale budsjettprosessene.
_________________
Prosjekt: 102005831