I denne rapporten presenteres analyser og deskriptive framstillinger av årsverksinnsatsen i psykisk helsearbeid i kommunene for årene 2007 til 2012. I 2012 ble det rapportert om 11 955 årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid for hele landet totalt, og 22 prosent av årsverkene gikk til tjenester og tiltak til barn og unge. 95 prosent av kommunene har rapportert og for de som ikke har rapportert,er det gjort anslag basert på årsverksinnsats i sammenliknbare kommuner.
Basert på kartlegginger som er gjort i 127 av landets kommuner, har vi estimert at det er behov for 1780 nye årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid, der 275 av årsverkene i følge fagpersonene i kommunene bør være psykologer. Det er altså ikke tilstrekkelig kun å satse på flere psykologer i kommunene, det er også behov for flere årsverk blant annet til å bemanne boliger for mennesker med psykiske lidelser.
Vi finner at det er vanskelig for kommunene å prioritere forebyggingsarbeid i form av ulike aktivitetstilbud. Trenden er at det blir færre og færre årsverk i disse tjenestene innen kommunalt psykisk helsearbeid. Vi anbefaler derfor å vurdere øremerking av statlige midler til forebygging gjennom ulike aktivitetstilbud til voksne (dagsenter, fritids- og kulturtilbud tilpasset målgruppen) og til tidlig innsats mot barn og unge som står i fare for å utvikle psykiske lidelser.
Rapporten konkluderer med at kort og effektiv behandling i spesialiserte tjenester med et godt utbygd kommunalt tilbud og utnyttelse av spesialistkompetanse inn i de kommunale tjenestene, fortsatt ser ut til å være riktig vei å gå. Det største potensialet ligger sannsynligvis i at pasienten samtidig får tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. Noen får det til, og da oppnår man samarbeid, stabilitet og effektivitet i tjenestene i den forstand at det er den best egnede aktøren som har oppgaven. Det er sannsynligvis i området mellom tjenestenivåene det store utviklingspotensialet ligger.
_________________________
Prosjektnr 60H215 102001067