Til hovedinnhold

Klimaregnskap sjømat - Standarder og verktøy

Klimaregnskap sjømat - Standarder og verktøy

Publisert 5. juni 2012

Kvantitativ kunnskap om egen klimapåvirkning og energibruk, i form av et klimaregnskap, er en naturlig del av moderne miljøstyring og ressurseffektivisering. Dokumentasjon av sjømatprodukters klimapåvirkning etterspørres også av stadig flere forhandlere, myndigheter, konsumenter og andre beslutningstakere i sjømatens verdikjeder. Tilgang til omforent metodikk, data, verktøy og kompetanse for klimaregnskap av sjømat vil derfor bli en viktig parameter for den norske sjømatnæringens konkuranseevne.

Prosjektet omfatter 4 arbeidspakker som skal være en del av et større internasjonalt samarbeidsprosjekt: "Collective action to address GHG emissions in seafood". Dette samarbeidsprosjektet er initiert av Seafish (UK), Dalhousie University (Canada) og FN's matvareorganisasjon (FAO). Bakgrunnen for dette samarbeidet er ønsket om å gjøre klimaregnskap av sjømat mer anvendelig og billig for sjømatnæringen og deres tilhørende beslutningstakere. For å oppnå dette fokuseres det nå i første omgang på utvikling av en standard for klimaregnskap av sjømat (videreutvikling av PAS 2050); utvikling av omforent metodikk og verktøy og deling av kunnskap og data for klimaregnskap av sjømat.

Klimaregnskap bokfører utslipp av drivhusgasser fra et produkts livsløp. Klimaregnskap brukes til å måle og finne tiltak for å redusere ressursbruk og klimapåvirkning og slik øke bedriftens lønnsomhet. Klimaregnskap gir også et godt grunnlag for å kommunisere produkters klimapåvirkning til forbrukere og andre beslutningstakere. Allerede i dag ser vi at forbrukere og forhandlere krever dokumentasjon av sjømatens miljøpåvirkninger, for eksempel i form av miljømerker som MSC. Nå venter også krav og forventninger til at Norsk sjømatnæring kan dokumentere sin klimapåvirkning, i Frankrike går det for eksempel mot en lov som pålegger produsenter "oppriktig, objektiv og forståelig" dokumentasjon av sine produkters miljøpåvirkning. Les mer Frankrikes nye miljølov "Grenelle 2" her

Klimaregnskap baserer seg på en etablert metode som kalles "livsløpsanalyse" og forkortes ofte til LCA (Life Cycle Assessment). LCA er standardisert av ISO sin 14 000 familie om miljøstyring.

Følgende punkter er eksempler på forventet nytteverdi for sjømatnæringen:

  • Redusert energi- og ressursbruk og utslipp av klimagasser
  • Enklere og billigere måter for å dokumentere og evaluere klimapåvirkning i fra produkter og strategier. Alternativet til standarder og åpne databaser og verktøy er at hver enkelt aktør må gjøre sine klimaregnskap helt forfra og dette blir både dyrt og omstendelig
  • Omforent, åpen og transparent metodikk og datagrunnlag gir troverdige og tiltrodd dokumentasjon
  • Det forventes målbar økt lønnsomhet i fra: Økt operasjonell effektivitet (redusert ressursbruk) og økt konkuranseevne og tilgang til krevende marked
  • Støtte for bevissthet og forståelse for viktige miljøpåvirkninger i far sjømatproduksjon ved bedre tilgang til miljøinformasjon

Dette prosjektet er finansiert av FHF. Viktige samabeidspartnere er: 

For å gjøre klimaregnskap anvendbart for næringen og gi dokumentasjon med troverdighet i markedet er det et behov for en omforent og standardisert metodikk og to standarder er nå under utvikling:

  • I Storbritannia videreutvikles den globalt anerkjente standarden PAS 2050 slik at den også dekker sjømat. PAS 2050 er i dag den mest anvendte standarden for klimaregnskap av produkter generelt og det forventes at den vil sette viktige premisser i det internasjonale sjømatmarkedet også. Nå er utkast til denne standeren på offentlig høring frem til 26. Juni og Norske interessenter oppfordres til å bidra med innspill via British Standard Institute sine nettsider eller via SINTEF Fiskeri og havbruk
  • I Norge utvikler Standard Norge en Norsk standard for klimasporing av sjømat. Fiskeri og kystdepartement har vært en pådriver for dette pionerarbeid som kan danne grunnlag for en internasjonal ISO-standard. Den norske standarden skal ut til offentlig høring i begynnelsen av september 2012

SINTEF Fiskeri og havbruk har nå startet to prosjekter med støtte i fra FHF som vil jobbe med utviklingen av disse to standardene. Sammen med NTNU, Nofima og Østforldforskning går vi gjennom den foreløpige versjonen av den Norske standarden og evaluerer de metodiske kravene med hensyn til gjennomførbarhet og resultat.  

Prosjektvarighet

01.05.2012 - 31.12.2013