Metode
Basert på antall kvinner i målgruppen, studietilbud og studenthelsetjeneste ved studiestedene samt abortrate, ble kommunene Bodø og Porsgrunn valgt ut som kontrollkommuner og Tromsø og Hamar som forsøkskommuner. Kvinner i forsøkskommunene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon i ett år. I for- og etterkant av denne perioden fikk kvinner registrert ved studiestedene og/eller med folkeregistrert bostedsadresse i samtlige fire kommuner, en skriftlig invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse omhandlende prevensjonsvaner og svangerskapshistorikk.
Resultater
De fleste kvinner i alderen 20-24 år har brukt hormonell prevensjon (92 og 93 prosent i hhv. 2008 og 2009), hvor p-piller var hyppigst brukt. Under forsøksperioden ble det observert at kvinnene i forsøks-kommunene brukte alle typer hormonell prevensjon mer kontinuerlig enn før forsøksperioden. I tillegg var det en signifikant økning i antall brukere av hormonspiral og p-stav/implantat i forsøkskommunene, men ikke i kontrollkommunene. Bruk av nødprevensjon ble signifikant redusert i det totale utvalget fra 2008 til 2009. Abortraten ble signifikant redusert i forsøkskommunene, mens den var uendret i kontrollkommunene etter perioden med gratis hormonell prevensjon.
Konklusjon
I forsøkskommunene hvor kvinnene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon, økte kontinuiteten i bruk av hormonell prevensjon og antall brukere av langtidsvirkende hormonell prevensjon signifikant. Videre ble det observert en signifikant nedgang i antall svangerskapsavbrudd i forsøkskommunene, men ikke i kontrollkommunene.