Til hovedinnhold

Hvordan oppfattes egen helse, helsetjenestene og prioritering i helsevesenet?

Hvordan oppfattes egen helse, helsetjenestene og prioritering i helsevesenet?

Publisert 28. januar 2015

Helsebarometeret 2015 er en statusrapport for Helse-Norge. Vi har sammenfattet statistikk om helsetjenestene og helse i befolkningen, og presentert resultater fra en opinionsundersøkelse om folks oppfatninger om egen helse, helsetjenestene samt prioriteringer innen helsevesenet.

Hvordan oppfattes egen helse, helsetjenestene og prioritering i helsevesenet? Ill.: Thinkstock

SINTEF har, på oppdrag fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, utarbeidet rapportens del 1 og 2.

Rundt 2 millioner mennesker var i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2013. I tråd med helsepolitiske mål viser statistikken de siste årene en betydelig nedgang i antallet oppholdsdøgn ved innleggelser, parallelt med en økning i poliklinisk virksomhet. Særlig markant har denne utviklingen vært i det psykiske helsevernet. Stadig flere oppsøker helsetjenestene på grunn av psykiske symptomer eller lidelser. Psykiske plager er av de hyppigste årsakene til at folk oppsøker fastlegen. Bruken av sentralstimulerende legemidler har økt, og særlig grunn til bekymring gir den betydelige økningen i bruk av medikamenter i forbindelse med ADHD blant barn og unge.

Opinionsundersøkelsen viser at folk flest vurderer helsa si som god. God helse forstås i stor grad som trivsel i hverdagen og muligheten til å være i aktivitet. Flere kvinner enn menn vurderer helsen sin som god, selv om kvinner i større grad rapporterer om sykdom og helseplager enn det menn gjør. I tråd med andre undersøkelser viser også denne studien en tydelig sosial gradient. De med bare grunnskoleutdanning utmerker seg med flere sykdommer og helseplager, mens andelen med sykdom og plager synker med utdanningslengde. Vi finner også at det å ha mer langvarige og diffuse plager, først og fremst psykiske plager eller muskel- og skjelettplager, har større negativ innvirkning på hvordan folk oppfatter sin helse enn det å ha eller ha hatt en mer avgrenset eller konkret sykdom, som kreft.

Folk er i stor grad fornøyd med kvaliteten på helsetjenesten generelt, og med de ulike tjenestene, men gruppa som har eller har hatt psykiske plager eller muskel- og skjelettplager utmerker seg ved å være mindre fornøyd enn andre, både med tjenestene og ved ulike sider ved behandlingsforløpet. Personer som har eller har hatt kreft, hjerte- og karsykdom, slag eller hjerneblødning er på sin side mer fornøyd med helsetjenesten enn resten av befolkningen.

De fire viktigste kriteriene for god kvalitet i helsetjenesten, slik folk oppfatter det, er nærhet til sykehus og lege, godt utdannet helsepersonell, effektiv behandling og korte ventetider. Et stort flertall mener at ansvaret for å tilby helsetjenester bør være offentlig. Det er liten enighet om kriterier for hvem eller hva som skal prioriteres i helsesektoren, og resultatene tyder på at mange synes det er vanskelig å ta stilling til spørsmål om prioritering.

Prosjektvarighet

01.10.2013 - 31.12.2014

Forskningsleder