Til hovedinnhold

Hoppekreps som levende fôrorganismer til tunfisklarver (Atlantisk bluefin tuna, Thunnus thynnus L.)

Hoppekreps som levende fôrorganismer til tunfisklarver (Atlantisk bluefin tuna, Thunnus thynnus L.)

Publisert 9. august 2013

Tunfisk er en av de arter det er knyttet store forventinger til som fremtidig oppdrettsart. Arten har i en rekke år vært overbeskattet og den naturlige produksjonen i havet har blitt så lav at det er innført strenge reguleringer i fiske. Til nå er intensiv produksjon av tunfisk basert kun på villfanget fisk som blir satt i merd og fôret til den når riktig kvalitet og markedsstørrelse. Denne produksjonsmetoden er selvsagt svært lite bærekraftig og fremtidsrettet.

I likhet med andre marine fiskeslag, er en av de største utfordringene knyttet til larve/yngel fasen. I denne perioden fôres larvene med levende fôrorganismer. Fra anlegg både i Asia og Europa er det blitt brukt tradisjonelt levendefôr slik som Artemia og rotatorier, men overlevelsen av larvene har vært svært lav. En av årsakene til dette er trolig at den ernæringsmessige sammensetningen av disse organismene ikke tilfredsstiller de krav larvene har, og at størrelsen av Artemia og rotatorier ikke matcher fiskelarvens størrelse i den fasen de skal begynne å ta til seg fôr.

De marine copepodene derimot representerer den dietten tunfisklarvene spiser i sitt naturlige miljø. SINTEF har utviklet et konsept for kontrollert intensiv produksjon av copepoder (Acartia tonsa) der nyklekte nauplier dyrkes frem til den størrelse fisken prefererer. Resultater fra en rekke studier der copepoder er brukt som levendefôr viser entydig at vekst og utvikling blir langt bedre enn bruk av tradisjonelt levendefôr.

Dette er bakgrunnen for at Nortunas AS og SINTEF Fiskeri og havbruk, avdeling for Marine Ressurser, har etablert et samarbeidsprosjekt for å utvikle et startfôringskonsept for tunfisklarver basert på intensivt dyrkede copepoder (A. tonsa).  Prosjektet vektlegger hvordan larvene vokser og utvikler seg når de får en levende-fôrorganisme tilnærmet dem den finner i sitt naturlige miljø. Partene er foreløpig i en startfase med å utvikle et optimalt startforingsregime, men basert på de svært lovende resultater som så langt foreligger vil neste fase i prosjektet fokusere på skalering og industrialisering.

Prosjektvarighet

01.05.2013 - 31.12.2013

Seniorforsker