Til hovedinnhold

Gjenerverv av førerett i prøveperioden

Gjenerverv av førerett i prøveperioden

Publisert 20. august 2014

Unge førere som mister føreretten for klasse B før prøveperioden på to år er gjennomført, må i dag avlegge full førerprøve for å få førerett på nytt. Dette er en risikoutsatt gruppe med stor fare for nye overtredelser. Det er derfor behov for å se på andre tiltak enn ny førerprøve for å redusere gjentakelsesfare. I et forprosjekt for Statens vegvesen har avdeling Transportforskning ved SINTEF Teknologi og samfunn vurdert ulike teknologiske løsninger som kan innføres i kombinasjon med tilrettelagte kurs for denne gruppen førere.

Per 1. juni 2013 var det registrert 590 personer i alderen 18-25 år som i løpet av de to siste årene hadde mistet føreretten i løpet av prøveperioden på grunn av straffbare handlinger. Dette tilsvarer 0,5 % av totalt antall personer i samme alder som var inne i prøveperiode. En tredel av de som hadde mistet føreretten hadde kjørt bil i ruspåvirket tilstand, mens resten har begått andre straffbare handlinger (både trafikale lovbrudd og andre typer lovbrudd).

Forprosjektet har inneholdt en kunnskapsoppsummering av erfaringer med bruk av kurs og/ eller ulike teknologiske løsninger for å endre risikofylt atferd hos unge førere. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse blant målgruppen og intervjuer med transportbedrifter som har erfaring med ulike typer førerstøttesystemer.

Flere land i Europa (f.eks. Island, England, Nederland og også Norge) har ulike typer kurs eller programmer rettet mot førere som har begått straffbare handlinger i trafikken. De fleste retter seg mot konkrete typer atferd som fartsovertredelser og ruspåvirket kjøring. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad kursene er effektive, og hva som kan regnes som suksesskriterier. Dette skyldes at det i liten grad er gjennomført systematiske evalueringsstudier som sier noe om dette. I tråd med prinsippene bak dagens føreropplæring må imidlertid et viktig mål med slike kurs være å høyne den enkeltes bevissthet rundt egen risikoatferd. Dette forutsetter at kursene er spisset og målrettet, at de ledes av dyktige og motiverende kursledere, og at de varer lenge nok til at holdningsendringer kan få feste.

Det er videre flere typer førerstøttesystemer som kan være aktuelle å innføre som obligatorisk utstyr for å få ta ny førerprøve. Statens vegvesen ønsket at prosjektet skulle se på førerstøttesystemene intelligent fartstilpasning (ISA), atferdsregistrator, alkolås og toppfartssperre.

Både alkolås som hindrer bilen i å starte om fører har promille, en variant av ISA som gjør det teknisk umulig å overstige fartsgrensen og atferdsregistrator som logger kjøreatferd, kan være velegnet i programmer for gjenerverv av førerett. Toppfartssperre som hindrer fører i å kjøre fortere enn en på forhånd satt hastighet vurderes å være effektivt mot ekstreme fartsovertredelser, men dette avhenger sterkt av hvor lavt toppfarten settes. Ved innføring av alle typer førerstøttesystemer er det viktig å ta mulige uønskede effekter av teknologien i betraktning.

Prosjektvarighet

04.01.2012 - 31.12.2014