Til hovedinnhold

Evaluering av modellutprøving - psykologer i kommunen

Evaluering av modellutprøving - psykologer i kommunen

Publisert 27. juni 2013

Helsedirektoratet har gjennom tilskudd og en modellutprøving bidratt til en sterk økning i antall psykologer rekruttert til kommunenes psykiske helsearbeid de siste årene. Psykologtilbudet utgjør et viktig lavterskeltilbud, hovedsakelig rettet mot barn og unge. Til tross for modellforsøkets mål, og psykologenes eget ønske om å styrke folkehelserettet arbeid, viser SINTEFs evaluering at psykologenes kompetanse først og fremst benyttes i behandling av enkeltbrukere.

Evaluering av modellutprøving - psykologer i kommunen. Ill.: Galleryhip.com

Modellutprøving - psykologer i kommunehelsetjenesten, dreier seg både om et rekrutteringstiltak for å imøtekomme behovet for psykologer, og om en utprøving av organiseringsmodeller med psykolog samlokalisert med fastlege eller integrert i enhet for psykisk helsearbeid, helsestasjon/skolehelsetjeneste eller i familiesenter/familiens hus. Rapporten belyser hvor attraktive de fire modellene er for psykologene, hva som er psykologenes roller i modellene, psykologenes samhandling og modellenes kvalitet og tilgjengelighet slik psykologene vurderer det. I siste kapittel vurderes den totale utviklingen av psykologer til kommunene, betydningen av tilskuddet og hva som karakteriserer kommuner som har mottatt tilskuddet. Datagrunnlaget i rapporten er en spørreskjemaundersøkelse blant alle psykologer i kommunene samt registerdata.

Rapporten viser at antallet psykologer til psykiske helsetjenester i kommunen økte med omlag 100 årsverk i perioden 2007-2011, de fleste rettet mot barn og unge. Helsedirektoratets tilskuddsordning bidrog i stor grad til økningen. Per januar 2013 var om lag 130 psykologer rekruttert gjennom tilskuddet. Psykologene, rekruttert til en av de fire utprøvingsmodellene, hadde forventninger om stor faglig frihet og om å jobbe lavterskel-, tverrfaglig- og folkehelserettet. I realiteten brukte de mest tid på behandling, utredning og diagnostisering av enkeltbrukere og lite tid på folkehelsearbeid. Dette til tross for mål om å bruke psykologenes kompetanse på dette området. Det var ingen forskjeller mellom de fire organiseringsmodellene i så måte. Behandlingstilbudet som gis er lavterskel i den forstand at hjelp gis uten henvisning og ved kun kort ventetid. I tråd med en individ- og behandlingsorientert rolle samarbeidet psykologene vesentlig mer om enkeltbrukere enn på et generelt grunnlag. Modellene hadde også det til felles at de samarbeidet relativt lite med psykisk helsevern.

Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen viser at psykologene i utprøvingsmodellene har et særlig ønske om å jobbe som psykolog i kommunen framfor andre steder. De trives godt, men opplever at stillingen mangler god forankring i kommunens planer. Funnene tyder på at det trengs større bevissthet og planlegging av hvordan det er mest hensiktsmessig at psykologenes kompetanse utnyttes i den enkelte kommune, og særlig i hvilken grad psykologene skal ha en rolle i folkehelserettet arbeid versus en behandlerrolle.

Prosjektvarighet

25.03.2011 - 31.12.2012

Forskningsleder