Til hovedinnhold

Ikke sirkulære borehull – en ny dimensjon for brønnkonstruksjon

Ikke sirkulære borehull – en ny dimensjon for brønnkonstruksjon

Publisert 6. november 2013

Prosjektet sin hovedmålsetning har vært å få en forståelse av hvordan ikke-sirkulære borehull påvirker egenskapene til en brønn. De prioriterte tema for undersøkelser har vært friksjonsforhold og hydrauliske egenskaper som hullrensing. I tillegg har det vært støtteaktiviteter for å vurdere hvordan filterkake og borehullstabilitet blir påvirket. Gjennom en modelleringsstudie har alternative ikke-sirkulære geometrier blitt evaluert.

Ny boreteknologi skal gi mer effektiv oljeutvinning.
Ny boreteknologi skal gi mer effektiv oljeutvinning.

Det meste av prosjektarbeidet har vært knyttet til oppbygging av en avansert rigg for å måle kreftene på en fritt opplagret roterende borestreng, samt trykk og strømningsrater, når borevæske med kaks strømmer gjennom systemet. Veggene rundt borestrengen har enten vært sirkulære eller riflet med 4 spor, og effektene av de to geometriene har vært det mest sentrale aspektet for de forsøkene som er kjørt. Kaks langs bunnen av brønnmodellen har vært observert og filmet.

Resultatene viser at rifler i brønnveggen kan gi vesentlige fordeler for både friksjon og hullrensing. Torsjonskreftene kunne reduseres med omtrent 15%, noe som også ble verifisert gjennom småskala forsøk i tribologilaboratoriet hos Tekniske Universitetet i Luleå.

Det ble også observert vesentlig bedre transport av kaks i riflet brønn. Det ble observert langt mindre kaks langs brønnbunnen med rifler. Resultatene tyder på at en kan redusere ECD med rundt 40% og likevel opprettholde samme hullrensingseffekt i horisontale brønner.

Diskusjonene i prosjektgruppen har gitt deltakerne utvidet innsikt innenfor sentrale tema som hullrensing og friksjon. Denne kunnskapen kan brukes til å optimalisere operasjoner i tradisjonelle brønner også.

Prosjektet har gitt vesentlig støtte til den opprinnelige ideen om riflebrønn, og teknologien diskuteres for kommersialisering med investorer og interessert industri.

Laboratoriet som er bygget gjennom prosjektet er i bruk gjennom et oppfølgingsprosjekt, i tillegg til at flere industriaktører har signalisert interesse for bruk av anlegget.

Det er publisert en rekke artikler og foredrag gjennom prosjektet, og teknologien har fått omtale hos mange populærvitenskapelige aktører som GEMINI, International Innovations, InnovOil og Materials World. 

Prosjektvarighet

01.01.2010 - 01.09.2013